Fagstoff

Valgordningen

Publisert: 29.09.2010, Oppdatert: 08.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Stortingsbygningen. Foto.

I et demokrati kreves det at hver borger har en stemme. Men veier hver stemme likt ved valget til Stortinget? Svaret er nei, og årsakene finner vi i valgordningen.

Det ideelle er at sammensetningen av Stortinget gjenspeiler velgernes ønsker. Men vi i Norge har, på lik linje med mange andre demokratier, ikke hatt en valgordning som er matematisk rettferdig. Siden 1814 er valgordningen blitt endret mange ganger. Den er blitt til som et resultat av en politisk dragkamp, men den har også forsøkt å ivareta flere overordnede hensyn.

valgbåser Valgordningen er basert på prinsippet om forholdstallsvalg. Det vil si at hvis en liste får halvparten av stemmene, får den også halvparten av mandatene på Stortinget.  

De viktigste overordnede hensyn er:

  • Velgernes vilje skal komme til uttrykk gjennom Stortingets sammensetning.
  • Valgordningen skal bidra til å etablere styringsdyktige flertall.
  • Norges spesielle geografiske og næringsmessige forhold gjør distriktspolitiske hensyn viktige i utformingen av valgordningen.Dette betyr at fjerntliggende og tynt befolkede distrikter til en viss grad blir overrepresentert på Stortinget.

Dagens valgordning

Dagens norske valgordning er basert på prinsippene om direkte valg og forholdstallsvalg i flermannskretser. Direkte valg innebærer at velgerne stemmer direkte på representanter for valgdistriktet ved å gi sin stemme til et partis valgliste. Forholdstallvalg betyr at partilistene får samme prosentdel av mandateneNår en person, en organisasjon eller et utvalg får et mandat, betyr det at de får et bestemt oppdrag og fullmakt til å utføre det. De kan for eksempel få i oppdrag å utrede noe (finne ut av noe) eller styre et område. Et mandat kan også være et verv. som de fikk stemmer. Hvis en liste får halvparten av stemmene, får den også halvparten av mandatene.

I  2003 vedtok Stortinget nye regler for stortingsvalg. Hensikten med den nye valgloven var å justere den geografiske fordelingen av mandatene og få et bedre samsvar mellom partienes mandatandel og deres andel av stemmene. Den nye valgordningen utvidet antall utjevningsmandatUtjevningsmandat er plasser i Stortinget som tildeles de partiene som i oppgjøret etter valget får få mandater i forhold til stemmetall. Det er 19 utjevningsmandater, ett for hvert fylke. fra 8 til 19 og reduserte antall distriktsmandater fra 157 til 150.

Valgordningen til stortingsvalget ser slik ut:

  • Ved stortingsvalg er landet delt inn i 19 valgdistrikter.
  • Det velges 169 representanter til Stortinget.
  • Av de 169 representantene velges 150 som distriktsrepresentanter og 19 som utjevningsmandater, en fra hvert fylke.
  • For å delta i fordelingen av utjevningsmandatene er betingelsen at partiene når over sperregrensen på minst fire prosent oppslutning på landsbasis.
  • Hvor mange representanter som skal velges fra hvert valgdistrikt, avhenger av fylkenes innbyggertall og areal.


Noen følger av endringene i valgloven i 2003:

  • Tettbefolkede områder som Oslo og Akershus fikk økt sitt mandat-tall.
  • Enkelte tynt befolkede områder som Finnmark og Troms fikk økt sitt mandat-tall.
  • Ved at flere av mandatene gis som utjevningsmandater, blir det økt matematisk rettferdig fordeling innenfor valgkretsene.
  • Departementet kan justere mandatfordelingen hvert åttende år. Dette fører til en mer fleksibel valgordning.
  • Ved at sperregrensen for utjevningsmandater fortsatt er satt til fire prosent holdes små partier utenfor Stortinget. 
Relatert innhold