Fagstoff

Bevisst bruk av verbalt språk

Publisert: 02.03.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Helsefagarbeider i samtale med pasient. Foto.

Som profesjonell yrkesutøver må du alltid være bevisst på hvordan du ordlegger deg. En vennlig stemme og positive ord signaliserer at du bryr deg. Det bidrar til både trivsel og tillit.

Sett brukeren i sentrum

Husk alltid at det er brukeren som er i sentrum. Du må vise respekt og alltid henvende deg til han eller henne. Det skaper trygghet når du underveis spør og informerer om hva du skal gjøre. Eksempelvis kan du under morgenstellet si «Hvordan synes du at temperaturen på vannet er?» eller «Nå skal jeg vaske deg på ryggen».

Vær oppmerksom!

En del brukere opplever dessverre at de blir umyndiggjort eller respektløst behandlet fordi helsearbeidere er uoppmerksomme.

Et eksempel på at helsearbeidere er uoppmerksomme, er at de snur seg vekk fra brukeren og i stedet henvender seg til pårørende med spørsmål eller informasjon som angår brukeren. I noen situasjoner kan dette også være brudd på taushetsplikten.

Et annet eksempel er når to pleiere snakker sammen om brukeren eller om sitt eget privatliv mens de hjelper brukeren med morgenstellet.

Helsefagarbeider i samtale med eldre pasient. Foto. Ros kan virke oppmuntrende. Blant annet kan ros få brukeren til å gjenta positiv atferd eller fortsette å trene på rehabiliterende øvelser.

Hvilke ord bruker du?

For å unngå å såre, skremme eller forvirre brukeren bør du tenke gjennom hvilke ord du velger. 

De fleste av oss er vant til å bruke fornavn på dem vi snakker med. For noen kan dette oppfattes som uhøflig. En del eldre foretrekker å bli tiltalt med etternavn og titler som «herr» og «fru». For å være sikker bør du spørre brukeren om hva hun eller han foretrekker.

Et barnslig språk eller en barnslig tiltaleform kan skape mindreverdighetsfølelse hos en voksen person. Enkelte utsagn bør du unngå. «Skal vi gå og legge oss?» og «Skal vi kle på oss?» kan oppfattes både umyndiggjørende og forvirrende. Du skal jo ikke legge deg, og påkledd er du jo når du er på jobb.

Som helsefagarbeider møter du mennesker i ulike aldrer og med ulike forutsetninger for å oppfatte og forstå det du sier. Det er viktig at brukeren forstår det du snakker om.

I pasient- og brukerrettighetsloven § 3–5 første ledd står det at informasjonen skal «være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte».

Du må derfor tilpasse deg nivået til den du snakker med, og formulere deg med ord som brukeren forstår. For å mestre dette bør du blant annet ha kunnskaper om ulike aldersgrupper, funksjonshemninger og kulturer.

I samme paragraf står det at «helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene».

For å være sikker på at brukeren har forstått, kan du stille kontrollspørsmål eller be ham eller hun om å gjenta det du har sagt.

 

Samarbeid

I samarbeid med andre helsearbeidere er det viktig at du kjenner til og mestrer ulike faguttrykk. Du må imidlertid være oppmerksom på at fagspråk kan skape forvirring, misforståelser og utrygghet hos brukeren, og kan få brukeren til å føle seg dum og mindreverdig.

Selv om du har mye fagkunnskap, må du aldri opptre belærende overfor brukeren. Det er brukeren som kjenner sin tilstand best. Du må også være var for hva og hvor mye informasjon brukeren ønsker og har behov for.

  

Utfordringer til deg

  1. Forklar hva som menes med at «en profesjonell yrkesutøver må være bevisst det verbale språket». Vis med eksempler.
  2. Hvordan kan du vurdere om og sikre deg at pasienter har forstått det du sier?
  3. Gi eksempler på hvordan du med ord kan signalisere at du bryr deg om andre – det kan være en kollega, pasient, familiemedlem eller venn.
  4. Nevn eksempler på kommunikasjonssituasjoner der helsearbeidere viser liten respekt for pasienten.
  5. Hvordan du tror det oppleves for en pasient når to pleiere som hjelper ham eller henne, snakker sammen om hvordan de har hatt det i helgen?
  6. Kle på en medelev ytterjakken uten å si et ord. Svar ikke på spørsmål fra den du hjelper. Bytt roller. Diskuter hva dere ville gjort som profesjonelle helsefagarbeidere i en tilsvarende situasjon. Begrunn svaret.
  7. Tenk deg at du som helsefagarbeider hjelper en pasient som har dårlig hørsel. Hvordan kan du bidra til at han eller hun oppfatter det du sier?
  8. Hva må du tenke over når du kommuniserer med mennesker som har ulik kultur- og språkbakgrunn?
  9. Beskriv utfordringer når du skal kommunisere med pasienter som er unge, eldre, glemsk på grunn av demens, pasientar som har afasi, ikke snakker eller ikke forstår det norske språket.
  10. Du har nettopp lært deg mange medisinske ord og uttrykk. Du ønsker å fortelle dette til en medelev og sier: « I dag har jeg lest om apopleksi cerebri, hemipareser, afasi, trombose og emboli.» Hvis ikke medeleven vet hva dette betyr, hvordan tror du budskapet blir oppfattet? Hvordan tror du en pasient opplever samme situasjonen?
  11. Du finner en pasient liggende på golvet. Du skjønner raskt at pasienten sannsynligvis har brukket lårhalsen. Gi eksempler på hvordan du kan kommunisere:
  • trygghet
  • utrygghet og redsel
 

Relatert innhold

Aktuelt stoff for