Fagstoff

Å stille spørsmål

Publisert: 05.01.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Helsefagarbeider på jobb. Foto.

Når du stiller spørsmål, viser du både interesse og høflighet. Det er imidlertid viktig at du er deg bevisst hvilken måte du stiller spørsmålene på, med hensyn til både hvordan du uttrykker deg verbalt, og hva du signaliserer med kroppsspråket ditt.

Du kan stille spørsmål for å bli kjent med brukeren og for å få den informasjonen du behøver, om brukerens ressurser og behov.

I en veiledningssituasjon kan du stille spørsmål for å få brukeren til å reflektere og selv komme fram til løsninger.

Åpne spørsmål

Åpne spørsmål er nyttige når vi ønsker å få mer og utfyllende informasjon. Samtidig gir det brukeren mulighet til å svare slik han vil. Brukeren vil med din interesse få opplevelsen av seg selv som en betydningsfull og likeverdig person.

Åpne spørsmål innledes gjerne med spørreordene ”hva”, ”hvor”, ”hvordan” eller ”hvorfor”. Eksempler på dette er ”Hvordan har du sovet i natt?”, ”Hva skjedde da du falt?” og ”Hvor er du oppvokst?”.

Du bør unngå å bruke spørreordet ”hvorfor”, for eksempel ”Hvorfor har du ikke spist?”. Noen kan oppfatte dette ordet som en anklage. Det å skulle forklare eller føle at en må stå til rette for noe, kan virke truende for enkelte. I stedet bør du omformulere spørsmålet, for eksempel slik: ”Jeg ser at du ikke har spist. Hva er det som gjør at du ikke har spist i dag?”.

 

Ledende spørsmål

Noen spørsmål kan lede brukeren til det svaret du forventer å få, for eksempel ”Nå er du vel mett?”.

Når du stiller slike spørsmål, kan det være vanskelig for brukeren å svare noe annet enn det du forventer. Du kan risikere at brukeren gir feil svar og du får feil informasjon. Brukeren kan svare ”ja” selv om han egentlig mente noe annet.

Dersom du stiller ledende spørsmål, kan brukeren føle seg styrt og mindreverdig. Han vil kunne oppleve at det han mener, er av liten eller ingen betydning. Derfor bør du unngå ledende spørsmål.

 

Lukkede spørsmål

 

Lukkede spørsmål leder brukeren til å gi korte svar, slik som ”ja” eller ”nei”. Slike spørsmål egner seg godt når du vil bekrefte eller avkrefte noe konkret.

 Eksempler på dette er ”Har du lyst på en kopp kaffe?”, ”Er du kald?”, ”Var det godt å dusje?” og ”Har du lyst til å være med?”.

Lukkede spørsmål egner seg ikke så godt i en samtale, men er fine å bruke i slutten av en samtale. Eksempelvis kan du si ”Er det mer du ønsker å snakke om?”.

I mange sammenhenger leder et lukket spørsmål til åpne spørsmål. Dersom brukeren svarer ”nei” når du spør om han har sovet godt i natt, er det naturlig at du følger opp med et åpent spørsmål som ”Hva var det som gjorde at du ikke fikk sove?”.

 

Utfordringer til deg:

  1. Hva kan være hensikten med å stille spørsmål til en pasient eller bruker?
  2. Hvorfor er det viktig å være bevisst på måten å stille spørsmål på, både med tanke på kroppsspråk og hvilke ord som velges, når en søker informasjon om en pasient?
  3. Hva kan hensikten være med å stille spørsmål i en veiledningssituasjon med en bruker eller pasient?
  4. I hvilke situasjoner kan det være riktig å bruke åpne spørsmål? Finn et eksempel du selv
    har opplevd.
  5. I hvilke situasjoner kan det være riktig å bruke lukkede spørsmål? Finn et eksempel du selv
    har opplevd.
  6. I hvilke situasjoner kan det være riktig å bruke ledende spørsmål? Finn et eksempel du selv
    har opplevd.
  7. Forklar forskjellen på og hensikten med åpne, lukkede og ledende spørsmål for en medelev
    og bruk dine egne eksempler, slik at han eller hun lettere kan forstå dette.
  8. Se filmen Veiledning Finne eksempler på de ulike spørsmålsformene.
  

Relatert innhold

Faglig

Aktuelt stoff