Oppgave: Felt

Lav

Publisert: 08.11.2010, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Lav Besseggen

Lav er en plante som består av to organismer, en sopp og en alge som lever i symbiose. Lav er utbredt over hele landet, fra ytterste kyststrøk til høyeste fjell, og finnes også på Svalbard. Det er funnet mer enn 1840 lavarter i Norge, og per 2010 står 230 av dem på den norske rødlista, inkludert 37 arter med statusen ”kritisk truet”. De ulike typene lav vokser ekstremt langsomt, men kan bli gamle, og en levealder på 300–400 år er ikke uvanlig. Det finnes arter som kan bli tusenvis av år gamle. Dersom luften blir forurenset, slutter lavene å vokse. I denne oppgaven skal du arbeide med lav fra fjellet og lære mer om lav generelt.

Nærbilde av lavNærbilde av lav fra cirka 900 moh. ved Knaben i Vest-Agder. Trolig fokklav (Ophioparma ventosa).
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

 

Stein med lav.Mangfoldig vekst av lav ved Besseggen, Jotunheimen i cirka 1500 meters høyde. Kan du kjenne igjen vanlig kartlav fra bildet?
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

 

Steiner dekket av lav i mange vakre farger.Messinglav på små rullesteiner ved Hornsundet, SV Spitsbergen, Svalbard.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

 

Mye okerfarget lav.Flott vekst av lav på Norskøya, NV Spitsbergen ved omtrent 79° N i juni måned.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

 

To rein på en snøbre.Fjellrein (Rangifer tarandus tarandus) fra Jotunheimen.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

 

Nærbilde av lav.Gaffelreinlav (Cladonia ciliata).
Fotograf: James K. Lindsey

 

 

Blanding av to lavarter i ei tett matte.Lys reinlav (Cladonia arbuscula) og grå reinlav (Cladonia rangiferina) fra Dovrefjell.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

 

Vakker hvit lavbukett.Kvitkrull (Cladonia stellaris).
Fotograf: Anders Wahl

 

 

Steiner med artige lavtegninger.Lav i 1500 meters høyde ved Besseggen. Den gulgrønne arten er kartlav (Rhizocarpon geographicum).
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

 

Stein med klart adskilte gule flekker av lav.Nærbilde av Kartlav (Rhizocarpon geographicum).
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

Utstyr

Du trenger:

  • bestemmelseslitteratur for lav
  • GPS (hvis mulig)
  • digitalt kamera eller mobiltelefon med kamera (best med muligheter for nærbilder)
  • skriveunderlag og blyant
  • målbånd eller oppmålt tau med knuter for hver meter

Hva er lav?

Lav er en plante som lever av et samarbeid mellom to ulike organismer, som oftest en sopp og en alge. De to lever i en symbiose med hverandre der begge parter har nytte av samlivet. Soppen (mykobionten) gir laven form og farge og er oftest dominerende, mens algene (fotobionten) lever inni soppen under overflaten på laven. Soppen former et slags drivhus for algen og beskytter den mot ultrafiolett lys. De to partene drar nytte av hverandre ved at soppen tar opp mineraler og vann som algen også har bruk for, mens algen gjennom fotosyntesen produserer sukker som soppen har bruk for.

Snitt-tegning av lav.Lav – symbiose av en sopp og en alge.
Opphavsmann: Knut Høihjelle
Imidlertid er det trolig at det er soppen som har mest nytte av samlivet, og at algene godt kunne klart seg uten den. Soppen kan dermed kanskje ses på som en slags slavedriver i forholdet. Etter vokseformen skiller vi mellom skorpelav (som danner en tynn skorpe over underlaget), bladlav (som er avflatede med ulik over- og underside) og busklav (som danner trinne greiner). Ved formering danner mange arter fargerike fruktlegemer.

Lav på fjellet

Gul lavflekk omgitt av andre, mørkere flekker.Mangfoldig vekst av lav på granitt ved Knaben i Vest-Agder cirka 900 moh.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen
På fjellet er lavartene tallrike, og også i Norges arktiske strøk finnes det mange lavarter. Lav vokser på steiner, på bakken og på trær og busker. Særlig kjent er artene som med en fellesbetegnelse kalles "reinlav", og arten kartlav. Lav kan nedsette livsfunksjonene til et minimum og tåle langvarig tørke. De kan dermed vokse der andre planter ikke kan klare seg, og dominerer i høyalpine områder.

Reinlav

Nturlig samling av tre lavarter.Tre reinlavarter. Grå reinlav (venstre), lys reinlav (midten) og kvitkrull (høyre).
Fotograf: Andewa
Reinlav hører til i gruppen "busklav" og til slekten begerlav (Cladonia) som er utbredt på fjell, i skog og på tundra på den nordlige halvkule. Navnet "reinlav" har de fått fordi villreinen dekker opptil 90 prosent av næringsbehovet sitt ved å spise disse lavartene. Mens drøvtyggere normalt kan utnytte 40–50 prosent av karbohydrater i planter, har reinen en spesielt tilpasset mikroflora i fordøyelsessystemet som gjør at den kan fordøye hele 80–90 prosent av karbohydratene i laven. Den er dermed særlig tilpasset et liv på høyfjellet.

Slake fjell med mye lav i forgrunnen.Reinlav vokser tett mange steder på fjellet – slik som her på Dovrefjell.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen
Reinlavene blir fra 3 til 15 cm høye, vokser løst festet direkte på bakken og er tilpasset til å tåle store variasjoner i temperaturen. Av og til kan reinlav dekke store områder på fjellet og i skogen. Eksempler på reinlav er gaffelreinlav (Cladonia ciliata), grå reinlav (Cladonia rangiferina), lys reinlav (Cladonia arbuscula) og kvitkrull (Cladonia stellaris), sistnevnte danner tette, avrundede topper og er godt kjent fra pynt i juledekorasjoner.

Kartlav

Kartlav (Rhizocarpon geographicum) er en skorpelav som oftest holder til i fjellet og vokser som gulgrønne flak på berg og steiner. Når du drar på fjellet, kan du ikke unngå å legge merke til denne vakre arten. Vekstformen i kombinasjon med fargen ser ofte ut som kart over landområder, og herav kommer populærnavnet "kartlav". Enkeltindividene er omtrent 1 mm tvers over, mens de svarte fruktlegemene kan være opptil dobbelt så brede. Kartlav brukes også som dateringsindikator for stein og steinstrukturer fordi veksten er jevn, men langsom. Steiner og strukturer med flest forekomster av kartlav er dermed de eldste. Metoden kalles "lichenometri". Studier fra Skottland viser at gjennomsnittlig vekst der var 0,67 mm per år. I Norge vokser kartlav gjerne 1 mm per år.

Feltoppgaver om lav

Prøv å lage en oversikt over hvor mange lavarter du kan finne innenfor et avgrenset område, slik som på en stor rullesteinsblokk eller på en bergflate eller slette. Området kan for eksempel være 4 x 4 meter eller større. Merk opp området med tau eller målbånd. Merk av området på et kart, eller registrer posisjonen og høyden over havet med GPS hvis mulig. Fotografer lavartene i ruta, prøv å artsbestemme dem, og finn ut hvilken art som dominerer. Hvor stor del av arealet er dekket av lav? Ta notater. Velg ut noen kolonier med kartlav, mål kolonienes diameter, og prøv å beregne hvor gamle de er. Hvis det er mulig, prøv å registrere forandringer i sammensetningen av lav mens du beveger deg fra lavtliggende områder opp i høyfjellet.

Til ekskursjonsrapporten:

Lag en oppsummering av lavenes biologi, og presenter denne for klassen. Forklar hva ordet "symbiose" betyr i denne sammenhengen, og kom spesielt inn på lavenes symbioseforhold. Presenter også metoden og resultatene fra feltarbeidet i tekst og bilder, og forklar hvordan lav kan brukes som aldersdateringsindikator.

 

Oppgaver

Generelt

Relatert innhold

Fagstoff

Generelt