Oppgave: Felt

Snøleie

Publisert: 18.11.2010, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Snøleie-1

Snøleier er områder i fjellet der snøen ligger lenge. Plantene som vokser her, får beskyttelse mot kulde, men må klare seg med en kort vekstsesong. I denne feltoppgaven skal du studere vegetasjonen i snøleier og lære mer om noen typiske snøleiearter og forholdene her.

Barmark og snø med fjell i bakgrunnen.Snøleie i Jotunheimen cirka 1500 moh. Bildet er tatt 13. juli.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

 

 

Matte av musøreplanter.Musøre.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

 

 

Tettvokst busk.Polarvier.
Fotograf: Michael Haferkamp

 

 

 

Skjematisk plantetegning.Dverggråurt.
Kunstner: Jacob Sturm

 

 

 

Skisse av brearve.Brearve.
Kunstner: Anton Hartinger

 

 

 

Elever i arbeid, ellers samme bilde som til venstre.Elever på ekskursjon til snøleielokalitet ved Knaben i Vest-Agder.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

 

 

 

Utstyr

Du trenger:

  • flora
  • bakgrunnsstoff om vanlige arter i snøleier
  • digitalt kamera eller mobiltelefon med kamera
  • GPS (hvis mulig)
  • termometer
  • målbånd
  • skriveunderlag
  • blyant

Hva er et ”snøleie”?

I et snøleie ligger snøen lenge, slik at vekstsesongen for plantene blir kort. Bare planter som klarer å gjennomføre blomstring og sette frø på kort tid, kan vokse der. Vi sier at plantene må klare seg med ”en kort sesong”. I ekstreme snøleier kan snøen i noen år bli liggende over hele sommeren. I slike snøleier må plantene tåle at det av og til går flere år mellom hver gang de smelter fram og får drive fotosyntese. I en kort vekstsesong klarer ikke plantene produsere så mye stoff gjennom fotosyntesen at de kan vokse mye. Snøleieplanter er derfor oftest lave.

Når plantene først dukker fram fra snøleiet, er det allerede sommer og liten fare for frost i fjellet – dette er fordelen med å vokse her. Under snøen har plantene hatt god beskyttelse mot frost som er en utfordring om våren for andre planter i fjellet. Snøleieplanter trenger ikke være tilpasset til å tåle like mye kulde som plantene på rabbene, og de trenger heller ikke tåle like mye vind, uttørking og slitasje fra iskrystaller.


Liten palnte med små, runde blad.Musøre.
Fotograf: Jerzy Opiola
I lavalpine soner er den mest typiske planten på snøleier dvergbusken musøre eller polarvier (som foretrekker kalkrikt jordsmonn). I ekstremsnøleier må musøre gi tapt, og vi finner bare moser. I snøleier der snøen forsvinner relativt tidlig, finner vi ofte gress og urter. Dverggråurt og brearve er to andre eksempler på snøleieplanter.

 

Glissen gresstueFinnskjegg.
Fotograf: Christian Fischer
Frodig bregne.Fjellburkne.
Fotograf: Jerzy Opiola

Snøleiene er også forskjellige når det gjelder hvor mye fuktighet de har i vekstsesongen. Noen snøleier tørker ut etter at de har tint fram, mens andre er konstant overrislet av smeltevann eller bekker. Dette har stor betydning for vegetasjonen. Snøleier som smelter tidlig, tørker normalt ut etter at de smelter fram, og her finner vi ofte planten finnskjegg. Snøleier med mye stein har gjerne bregnevegetasjon, slik som fjellburkne og hestespreng.

grønn klatt mellom gråstein.Hestespreng.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen
I mellomalpine soner blir områdene med musøre- og mosesnøleier større. Høyere opp, i øvre mellomalpine soner og i høyalpine soner, forsvinner musøre helt, og forskjellen mellom snøleier og rabber blir også stort sett borte.


Feltarbeid i snøleie

Vegetasjon som går over i ur.Snøleielokalitet ved Knaben i Vest-Agder (ca. 800 moh.). Selve snøleiet er der det ligger stein til høyre i bildet og renner vann i bakgrunnen. Utenfor snøleiet finnes en liten myr (til venstre) og en kolle (til venstre i bakgrunnen) som har helt forskjellig vegetasjon enn den vi finner i selve snøleiet.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen
Begynn med å merke av snøleiet på kartet, og noter posisjonen hvis du har GPS. Bruk også GPS til å finne hvor høyt snøleiet ligger over havet. Gjør et anslag over hvor stort snøleiet er. Mål det opp hvis mulig. Er snøleiet tørt eller fuktig? Hvis det renner vann i snøleiet, er dette svært kaldt? Mål temperaturen. Ta bilder, og noter. Registrer planter som vokser i snøleiet, ta bilder, slå opp i floraen, og noter. Merk deg hvilke arter som er mest tallrike. Lag en artsliste. Kan du se om noen av plantene blomstrer eller har frukter? Stemmer det at plantene i snøleiet er lave? Sammenlign vegetasjonen i snøleiet med den utenfor, hva legger du merke til?

Til ekskursjonsrapporten:

Forklar hva vi mener med et ”snøleie”, og beskriv det snøleiet du undersøkte spesielt. Beskriv og vis bilder av de vanligste artene i snøleiet, og presenter hele artslista. Hvis musøre er en av de dominerende plantene, presenterer du denne arten grundig. Vis et bilde fra selve snøleiet og et fra området like utenfor til sammenligning. Lag en grundig bildetekst til de to bildene som viser forskjeller i vegetasjonen.

Oppgaver