Fagstoff

Analog og digital lagring

Publisert: 08.02.2011
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Nesten all datalagring skjer i dag digitalt. Dette gjelder også data som i utgangspunktet er analoge, enten de lastes ned fra rommet eller er tekniske data generert lokalt. Historisk var det ikke slik, og noe data kan også i dag lagres analogt om ulempene ved analog lagring ikke er store nok til å forsvare kostnadene ved utfasing av utstyr for analog lagring. Digital lagring er likevel dominerende og i ferd med å bli enerådende.

Felles for alle analoge metoder er

  • begrenset dynamikk og båndbredde
  • nullpunktdrift
  • degradering ved kopiering grunnet akkumulert støy
  • begrensede muligheter for etterbehandling uten digitalisering

Dette er ulemper som begrenser bruksområdet for analog lagring.

Felles for digitale metoder er

  • ingen nullpunktdrift ved ekte
  • ingen degradering ved kopiering
  • det er enkelt å etterbehandle data
  • data kan komprimeres før lagring

Dette er fordeler ved digital lagring sammenliknet med analog lagring. Ulempene ved digital lagring er mulig tap av informasjon og aliasing ved digitalisering av originalt analoge data, noe som er et generelt problem ved all digitalisering og ikke direkte knyttet til selve lagringen. En annen ulempe er at digital informasjon ikke uten videre kan tolkes av mennesker i sin lagrede form. Et raskt blikk på en papirstrimmel med en analog AGC-utskrift gir umiddelbar informasjon på en måte et digitalt signal ikke kan gi.

Eksempler på analog lagring

  1. Amplituden av en kanal som inneholder datainformasjon styrer magnetisering av et magnetbånd, for eksempel analoge opptakere for lyd og bilde som var dominerende for noen tiår siden.
  2. Frekvensen av en kanal som inneholder datainformasjon, for eksempel frekvensen i et frekvensmultipleks innspilt på et magnetbånd.
  3. Grafisk kurve på en papirskriver.
  4. Lyd lagret som mekaniske endringer i et spiralformet spor, for eksempel vinylplatene som var et populært medium for salg av musikk til midten av 1980-årene.

Grafisk lagring på papir brukes til en viss grad fortsatt, men vi skal konsentrere oss om lagring på magnetbånd videre.

Eksempler på digital lagring

Alle medier som kan preges med to distinkte tilstander, i datasammenheng gjerne omtalt som diskrete tilstander, kan brukes til digital lagring. Dette er noen eksempler:

  1. Papir med hull eller ikke hull, som i hullkort og hullbånd.
  2. Papir med sverte eller ikke sverte, som i strekkoder.
  3. Magnetisk belegg med hvor vi bare utnytter to distinkte magnetiseringsnivåer, som i magnetplatelager og magnetbånd for digital lagring.
  4. Metallisk belegg i optiske medier som reflekterer eller ikke reflekterer lys mot en sensor, som i CD-, DVD- og Blu-ray-plater.
  5. Elektriske komponenter som kan være i to distinkte tilstander, for eksempel ledende eller ikke ledende, som i flashminne.

Papirbasert digital lagring har bare historisk interesse i telemetrisammenheng, men de andre metodene skal vi se nærmere på.

Relatert innhold

Generelt