Fagstoff

Vår plass i universet

Publisert: 04.11.2010, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Melkeveien over Lake Mary, Flagstaff, Arizona

Vi mottar mye informasjon fra verdensrommet, tenk bare på stjernelyset en klar natt. Menneskene har til alle tider tolket informasjonen på forskjellig vis og dannet seg et bilde av verden ut fra det. Før vi tar fatt på kapitlet om stråling og radioaktivitet, kan det være lurt å se litt på vårt verdensbilde og hva vi har gjort for å skaffe oss informasjon om solsystemet vårt, verdensrommet og universet.

Melkeveien med solas plassering. Illustrasjon.Melkeveien, slik vi tror den ser ut, med solas omtrentlige plassering.  

 

Simulering. Lenke.Simulering: Se hvordan sola beveger seg over himmelen.   

Solsystemet vårt

Vi bor i galaksen Melkeveien, som er en middels stor galakse. Den består av mellom 200 og 400 milliarder stjerner, og sola er en av disse.

Jorda beveger seg i en nesten sirkelrund bane rundt sola, samtidig som den snurrer rundt seg selv. Jordas akse peker i samme retning hele tiden, og det fører til at vi får årstidsvariasjoner. Hvis du vil se hvordan dette tar seg ut på forskjellige steder på jorda til ulike tider, kan du klikke på simuleringen.

Simulering. Lenke.Simulering: Eksperimenter med sol- og måneformørkelser. Jorda har en måne som gjør et omløp rundt jorda på cirka 29,5 døgn. Av og til kommer månen mellom jorda og sola. Da får vi solformørkelse, men vi burde kanskje heller kalt det jordformørkelse? Hvis jorda kommer mellom sola og månen, blir det måneformørkelse. Siden jorda er mye større enn månen, blir månen oftere formørket enn jorda.

Det er sju andre planeter som går i lignende baner rundt sola. Jorda er nummer tre, og sammen med Merkur, Venus og Mars utgjør vi det indre solsystemet. Det ytre solsystemet har planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.

Observasjon av verdensrommet

De første teleskopene ble laget på begynnelsen av 1600-tallet i Nederland, men den italienske vitenskapsmannen Galileo Galilei gjorde store forbedringer på designen i årene som fulgte. Nedenfor kan du se og prøve hvordan et optisk refraksjonsteleskop virker.

You are missing some Flash content that should appear here! Perhaps your browser cannot display it, or maybe it did not initialise correctly. Download player
Simulering: Refraksjonsteleskop. Velg lysåpning, okular og mål før du fokuserer.  

Simulering. Lenke.Simulering: Prøv hvordan linser samler og sprer lys, og hvordan hule speil virker som samlelinser.  

 

Radioteleskop. Foto. Radioteleskop. Mange paraboler er koblet sammen og virker som en enhet.  

 

Vostok 1. Foto. Vostok 1.  

 

Rakett tar av. Foto. Saturn V-raketten sender Apollo 11 i vei mot månen.  

 

Neil Armstrong på månen. Foto. Neil Armstrong på månen, ved siden av landingsfartøyet.   

 

Image showing the thumbnail for content named \"Fra Big Bang til nå\"eForelesning: Fra Big Bang til nå.  

Forskjellige teleskoptyper

Det de fleste forbinder med teleskop, er lysteleskop. De kan være så små at vi kan ha dem på et stativ hjemme, eller kjempestore og være plassert i egne bygninger med kupler som ligger på fjelltopper og i ubebodde strøk. Lysteleskopene kan bruke linser eller speil til å samle lyset.

Hubble-teleskopet. Foto. Hubble-teleskopet gjør observasjoner. Det er imidlertid mye mer enn det synlige lyset som er av interesse når vi skal bli kjent med verdensrommet. Vi mottar bølger (stråling) med bølgelengde fra mindre enn én nanometer til flere kilometer. Etter hvert har astronomene lært seg hvordan de kan samle og analysere de forskjellige strålingstypene, både fra observatorier på jorda og fra satellitter i verdensrommet. Det mest kjente teleskopet er kanskje hubbleteleskopet?

Romfartshistorie

Sputnik. Foto. Sputnik, verdens første satellitt. Mennesker har alltid drømt om å utforske verdensrommet, og ideene om hvordan vi skulle komme dit, har vært mange. Det er imidlertid mange utfordringer, blant annet at verdensrommet er tomt for luft, og at hastigheten for å komme opp i bane rundt jorda må være minst 8 km/s. Med utviklingen av flertrinnsraketter med flytende drivstoff har drømmene etter hvert blitt virkeliggjort. Etter andre verdenskrig og i 30 år framover var det et veritabelt romkappløp mellom USA og Sovjetunionen.

Viktige milepæler i utforskingen av rommet har vært:

  • 1926: Robert Hutchings Goddard lager en brukbar rakett.
  • 1957: Sputnik bringes i bane rundt jorda.
  • 1957: Hunden Laika i bane rundt jorda i Sputnik 2.
  • 1958: Første kommunikasjonssatellitt, SCORE.
  • 1961: Verdens første kosmonaut, Jurij Gagarin, i jordbane med
    Vostok 1.
  • 1962: John Glenn blir den første amerikanske astronaut i bane rundt jorda.
  • 1959: Russerne sender den ubemannede Luna 1 til månen.
  • 1969: Neil Armstrong er det første mennesket som setter sin fot på månen.
  • 1975: Det amerikanske romfartøyet Apollo og det sovjetiske Soyuz blir sammenkoblet i rommet og markerer kanskje slutten på romkappløpet.

Universets utvikling

Som nevnt i starten har menneskene hatt forskjellige verdensbilder opp gjennom tidene. Selv om vitenskap og forskere i dag er nokså enige om at verden ble skapt i et "Big Bang" for 13,75 milliarder år siden, har ulike religioner og folk flest sine egne oppfatninger om hvordan alt ble til.

Se eforelesningen som kort forteller hva vitenskapelige teorier om universets start og utvikling går ut på. Når du har sett den, kan du leke deg litt med simuleringen om supernovaer nedenfor, som gir deg et inntrykk av de enorme avstandene vi snakker om.

 

You are missing some Flash content that should appear here! Perhaps your browser cannot display it, or maybe it did not initialise correctly. Download player
Simulering: Supernovaer er stjerner som eksploderer, og de er budbringere fra fortiden.
 
Relatert innhold