Fagstoff

Å vurdere ernæringsstatus

Publisert: 25.01.2011, Oppdatert: 04.03.2017

Badevekt. Foto.

Mange pasienter og brukere har ernæringsproblemer – det kan være feilernæring, overvekt eller underernæring. Som helsefagarbeider må du vite hvordan du kan observere ernæringsstatusen til disse pasientene, og hva du kan gjøre med den.

For å kartlegge ernæringsstatusen må vi ta utgangspunkt i pasientens individuelle behov for ernæring. Vi kan gjøre en rekke observasjoner og undersøkelser. For det første må vi innhente informasjon om hva pasienten selv tenker rundt sin ernæringsstatus. Pårørende kan være en god ressurs her.

Ernæringsstatus er forholdet mellom kroppens behov for energi og næringsstoffer og den faktiske tilførselen gjennom kosten – vurdert i forhold til høyde og vekt, helsetilstand og innhold av stoffer i blod og vev.  Kilde: Store norske leksikon

Utgangspunkt for kartleggingen kan være:

  • Hvordan beskriver og vurderer pasienten sitt eget kosthold?
  • Hvordan beskriver pasienten sine egen appetitt og matlyst?
  • Hvor gammel er pasienten?
  • Har pasienten en sykdom, eller bruker han eller hun medisiner som kan hemme matlysten?
  • Har pasienten fysiske problemer med å få i seg mat?
  • Hvilke matvaner har pasienten?
  • Hvor mye spiser og drikker pasienten?
  • Hvor ofte spiser og drikker pasienten?

 

Andre konkrete tiltak en helsefagarbeider kan gjøre i samarbeid med pasienten og andre ansatte, er å observere:

  • høyde
  • vekt
  • KMI (kroppsmasseindeks)
  • vektutvikling over tid
  • kroppsbygning
  • hud
  • slimhinner
  • hår og negler
  • tenner
  • tannkjøtt
  • hvor opplagt pasienten er
  • fysisk funksjonsnivå
  • psykisk funksjonsnivå
  • religiøse og kulturelle forhold

 Mange av brukerne du møter, bor hjemme. Da er det naturlig også å observere

  • boligforhold
  • muligheter for å lage mat
  • rutiner rundt innkjøp av mat
  • om det er urørt mat og drikke
  • om det er gammel mat i kjøleskapet
  • økonomi

For å sikre at pasienter får i seg nok mat, er det enkelte ganger nødvendig å registrere hvor mye og hva pasienten faktisk spiser og drikker. Alle observasjoner skal dokumenteres, og tiltakene må evalueres fortløpende.

I samarbeid med legen vil vi ofte ta blodprøver for å sjekke om blodet inneholder tilstrekkelig med vitaminer og mineraler.

Utfordringer til deg

  1. Hvordan regner du ut KMI?
  2. Beskriv hva du skal observere ved hud, slimhinner, hår, negler, tenner, tannkjøtt og øyne,
    og hvorfor du skal gjøre dette.
  3. Hva gjør du med observasjonene? Begrunn svaret.
  4. Hvilke fysiske begrensninger kan medføre at en pasient spiser lite?
  5. Hvor mye bør en voksen person spise?
  6. Hva bør vekten til en kvinne på 70 år være når hun er 1,68 meter høy?
  7. Hvilke vitaminer kan mennesker med dårlig ernæringsstatus få for lite av?
  8. Hvilke samarbeidspartnere kan være aktuelle når du arbeider med kost og ernæring for pasienter? Begrunn svaret.
  9. Følg lenken «Ernæringsjournal» i lenkesamlingen.
    Du kan bestille eller kopiere slike skjema. Ta utgangpunkt i deg selv og fyll ut et skjema.
 

Relatert innhold