Fagstoff

Måltidene

Publisert: 26.10.2010, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Måltid i institusjon. Foto.

For mange er måltider god mat, trivsel og fellesskap med venner, mens for andre er måltider frustrerende og ubehagelige. Det er viktig at personalgruppa har en felles holdning til hvordan man skal organisere måltidene, og prosedyrer knyttet til måltid og ernæringsarbeid.

Rammene rundt måltidene har betydning for hvordan de som skal spise, opplever måltidene, og de kan påvirke hvor mye mat man spiser. Her er det mange faktorer som spiller inn.

  • Hvordan sørger man for å ha god håndhygiene?
  • Er maten delikat anrettet?
  • Har man omtanke for hver enkelt pasient?

Det vil alltid være individuelle forskjeller. Blant annet trenger noen lengre tid enn andre, og det er derfor viktig å sette av nok tid til selve måltidet.

Gode måltider i et trivelig miljø gir en følelse av trygghet og samhold, og det kan være fine utgangspunkt for gode samtaler og observasjoner. Noen pasienter, som for eksempel mennesker med demens, kan bli forvirret og urolige dersom man snakker mye under måltidene.

Måltidene er forskjellige i ulike kulturer. I Norge har vi tradisjonelt spist brødmat til både frokost, lunsj og kvelds. Det er mange måter å sette sammen et sunt kosthold på, men uansett er det viktig å spise regelmessige måltider.

 

Drikke er også en naturlig del av måltidet. Avhengig av fysisk aktivitet og temperatur trenger man om lag to liter væske om dagen.

 

(Kilde: Helsedirektoratet)

Utfordringer til deg

Oppgaver
Relatert innhold

Faglig