Oppgave: Felt

Lyng

Publisert: 18.11.2010, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Lyng

Lyng er nøkkelplanter i fjellet. I den lavalpine sonen vokser flere lyngarter sammen og kan dominere plantedekket mange steder. Lyng trives i gammel næringsfattig jord, og frøene fra lyng kan ligge i jorda i mange år før de spirer. I denne oppgaven skal du lære noen lyngarter å kjenne og undersøke veksten av lyng i ekskursjonsområdet ditt.

Blåbærlyng.Blåbær (Vaccinium myrtillus).
Fotograf: B. Navez

 

 

Blokkebærlyng.Blokkebær (Vaccinium uliginosum).
Fotograf: Barangraut

 

 

Gjennomskårne bær.Sammenligning av fruktene hos blåbær (øverst) og blokkebær (nederst).
Fotograf: B. Navez

 

 

Opprette lyngplanter med fiolettrosa blomster.Klokkelyng (Erica tetralix).
Fotograf: Christian Fischer

 

 

Kreklingtue.Krekling (Empetrum nigrum).
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

 

Lyng med vakre, klokkeformede blomster.Kvitlyng (Andromeda polifolia).
Fotograf: H. Zell

 

 

Tyttebærlignende lyng med rødt bær.Melbær (Arctostaphylos uva-ursi).
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

 

Hvite vakre blomster.Melbær i blomstring.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

 

Lyng med ovale glinsende blad og hvit blomster.Moselyng (Cassiope hypnoides).
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

 

Lav lyng på karrig vokseplass.Rypebær (Arctostaphylos alpinus).
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

 

Røsslyng i full blomstring.Røsslyng (Calluna vulgaris).
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

 

Bær som ligger helt nede på torvmosen.Tranebær (Vaccinium oxycoccus).
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

 

Lyng med røde bær.Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea).
Fotograf: Wildfeuer

 

 

Nærbilde av tyttebær.En fristende klase med tyttebær.
Fotograf: Philip Gabrielsen

 

 

Oversiktsbilde.Lynghei og myrtjern med torvmyrer ved Knaben i Vest-Agder.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

Utstyr

Du trenger:

  • flora
  • liten spade
  • tau (16 meter eller lengre)
  • 4 trepinner eller teltplugger
  • bakgrunnsstoff om lyngarter
  • digitalt kamera eller mobiltelefon med kamera
  • skriveunderlag
  • blyant

Våre vanligste lyngarter

De mest kjente lyngartene i Norge er blåbær, blokkebær, grepplyng, klokkelyng, krekling, kvitlyng, melbær, røsslyng, tranebær og tyttebær. På vei opp mot tregrensa og i fjellets lavalpine sone, altså like over tregrensa, vil du i store deler av Norge treffe alle disse artene. I tillegg kan du i fjellet treffe på arter som blålyng, moselyng og rypebær. La oss se litt på enkelte lyngarter for å få litt nødvendig bakgrunnskunnskap om denne plantegruppa:

Blåbær

Blåbær er en flerårig busk som tilhører lyngfamilien og er velkjent for de fleste. Busken blir 10–50 cm høy med grønne, kantede greiner som med tiden blir brune og forvedet (de blir harde). Bladene er tynne, ellipseformede, takkete og lysegrønne på fargen. Blåbær blomstrer i mai–juni og får grønnhvite til rødlige krukkeformede blomster. Blåbær modnes i juli–august, er saftige og blåsvarte med fiolett og velsmakende fruktkjøtt. Arten finnes i Norge helt opp til 1700 moh, men trives best i lavlandet.

Blokkebær

Blokkebær kalles også ”mikkelsbær” eller ”skinntryte” og er sammen med blåbær, tyttebær og tranebær en av våre fire lyngarter som får bær. Arten finnes i hele Skandinavia og vokser høyt til fjells, helt opp til 1700 moh. i Jotunheimen. Blokkebær ligner blåbær, men lyngen er større og kraftigere, og bladene er avlange og blågrønne på oversiden med hel kant. Blokkebær er lysere, større og mer avlange enn blåbær, har en tynn vokshinne utenpå og smaker på langt nær så godt som blåbær.

Grepplyng

Fargerik tue med lyng.Grepplyng (Loiseleuria procumbens).
Fotograf: Arnstein Rønning
Dette er en art som vokser på eksponerte lokaliteter i fjellet slik som på næringsfattige fjellrabber.  Den lille dvergbusken vokser i krypende matter og har vakre, lyserøde blomster. De stive bladene er eviggrønne og sitter motsatt vei på stengelen. Blomstene som springer ut i juni-juli, er svakt rosa farget. Grepplyng er vanlig på høyfjellet i hele landet.

Klokkelyng

Klokkelyng, eller poselyng som den også kalles, er først og fremst en kyst- og lavlandsart, men kan også finnes i fjellet. Den trives på myr og i fuktig lynghei der det er ingen eller lite kalk i jordsmonnet. Planten er vintergrønn og blir 20–50 cm høy. Blomstene er klokkeformede, lyserøde og sitter i klaser i toppen av planten. Om høsten kan du se at kronbladene har dannet en tørr, lysebrun beholder rundt frøene. Bladene er nåleformede og sitter i kranser på fire og fire oppover stengelen.

Krekling

Nærbilde av krekling – bæra.Krekling.
Fotograf: Opiola Jerzy
Krekling kalles også krøkebær og trives i mange miljøer, fra karrige områder på øyer langs kysten, i myrer, i gran- og furuskoger og opp på høyfjellet, helt opp til 1800 moh. De blåsvarte fruktene, som ikke er bær, men steinfrukter, er spiselige, men som for alle steinfrukter er frøene omgitt av harde skall. Det knaser i tennene hvis du tygger kreklingfrukter. Krekling er 10–25 cm høye busker som sprer seg i en teppeformet vekst. Bladene er mørkegrønne med sterkt nedrullet bladkant som bidrar til å redusere vanntapet (erikoide blader). Krekling er delt i to underarter i Norge. Empetrum nigrum nigrum er særbu (hann og hunn på hver sin plante), mens Empetrum nigrum hermafroditium er, som navnet sier, hermafroditt med tokjønnede blomster.

Kvitlyng

Kvitlyng er vanlig i hele Norge, men vokser kun på fuktige steder slik som på torvheier og myrer. Planten danner små, eviggrønne busker, vanligvis 10–20 cm høye. Bladene er læraktige og lansettformede med innrullet rand som begrenser vanntapet. På oversiden er bladene blanke og mørkegrønne, mens de er dekket av rustfargede hår på undersiden. Kvitlyngen har blomster med sammenvokste kronblader og blomstrer i mai–august. De klokkeformede, hvite eller svakt rosa blomstene sitter i klaser på enden av stengelen.

Melbær

Melbær er en vanlig lyngart som finnes over hele landet. Den vokser på tørre steder slik som på bergknauser og sandmark, men finnes også i lyngheia. De små buskene som vokser krypende på bakken, er vintergrønne. De opptil 3 cm lange og 1 cm brede bladene er læraktige, glatte og omvendt eggeformede. Melbær ligner litt på tyttebær, men bladene mangler det lille hakket i bladspissene som er så typisk for tyttebær. Arten blomstrer i mai med hvite eller lys rosa klokkeformede blomster som sitter i små knipper. De røde bærene modnes om høsten, men er tørre, smakløse og melaktige.

Moselyng

Moselyng er en typisk fjellplante som liker fuktighet og vokser i bekkekanter og snøleier opp til 1900 moh. Arten finnes også på Svalbard. De sylindriske, krypende, men oppstigende stenglene til moselyng minner om mose. Blomstene er hvite, oftest med et rosa skjær, og sitter i enden av tynne opprettede stilker.

Rypebær

Glinsende bær og røde blader.Rypebær om høsten.
Fotograf: Arnstein Rønning
Rypebær vokser i fjellet og er vanlig i hele landet. I Nord-Norge vokser rypebær også i lavlandet. Siden planten krever mye lys, finner vi den i fjellet ofte på rabber. Rypebær har tynne, sagtannete blader som blir sterkt røde om høsten, og som sitter lenge på planten før de felles. Blomstene er hvite og springer ut før bladene spretter, planten blomstrer altså på bar stilk. Steinfruktene er først grønne, så røde og til slutt svartblå. De ligner bær og har saftig fruktkjøtt.

Røsslyng

Røsslyngtue.Røsslyng.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen
Røsslyng er vår vanligste lyngart og er utbredt over hele landet bortsett fra i deler av Finnmark. Arten vokser fra kysten og strekker seg ganske høyt til fjells. Langs vestkysten av Norge (og resten av Europa) har røsslyng tradisjonelt dominert vegetasjonen og dannet kulturlandskapstypen ”lynghei”. Buskene er eviggrønne med svært små, nåleformede blader som sitter motsatt plassert oppover stengelen. De rødfiolette blomstene sitter tett i endestilte aks og har en kraftig, krydret duft. Om høsten setter plantene frø i kapsler. Røsslyng er en viktig næringskilde for hjortedyr og liryper.

Tranebær

Tranebær vokser over hele landet nord til Nordland. Arten vokser nesten utelukkende oppå våt torvmose. Planten danner tynne, krypende stengler. Blomstene er hvite, og de røde bærene som dannes om høsten, kan spises.

Tyttebær

Tyttebær er velkjent og utbredt over hele Norge. Arten liker fuktig og sur jord og er følsom for høy pH. Tyttebær er en ekstremt hardfør plante og kan tåle temperaturer ned mot 40 kuldegrader. Arten vokser fra kysten og opp i fjellet og sprer seg ved underjordiske rotutløpere. Bladene er læraktige med nedbøyd kant og et lite hakk i bladspissen. Bladoversiden er blank med tydelige nerver, mens undersiden er blekere grønn. Blomstene som er hvite, springer ut i juni, mens de røde, syrlige bærene modnes i august. Tyttebær har stor anvendelse i husholdningen og brukes blant annet til syltetøy, saft og sirup.

På ekskursjon til lyngheia

Ei jente sitter på huk og fotograferer.En student fotograferer røsslyng på ekskursjon i fjellet.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen
Når du kommer til fjellet, vil du fort se at her vokser det mye lyng. Velg ut et eller flere områder. Marker en rute på 4 x 4 meter (eventuelt større) med tau og pinner i hjørnene i hvert område, og registrer hvilke lyngarter du finner innenfor ruta. Lag en oversikt over hvilke arter som dominerer. Hvis du vil, kan du lage en skala fra 1–5, der ”5” betyr svært dominerende, og ”1” betyr spredt vekst. Er det en eller flere lyngarter som dominerer tydelig? Sammenlign veksten med avbildninger i floraen. Fotografer lyngartene, lyngblomster og frukter, og ta et oversiktsbilde av ruta. Ta notater, og samle inn et par eksemplarer av hver lyngart fra ruta. Registrer også andre planter som dominerer i ruta. Grav et hull i jorda inni ruta, og finn ut hvordan jordsmonnet er. Er det fuktig eller tørt? Er jordsmonnet dypt eller grunt? Er jordsmonnet likt i hele ruta? Er det mye stein? Hvordan er området utsatt for vind?

Til ekskursjonsrapporten:

Forklar metoden du brukte for å undersøke lyngvegetasjonen. Presenter de ulike artene av lyng du fant, og si hvordan de dominerte ruta. Samsvarte funnene med det du hadde forventet? Vis bilder av de ulike lyngartene, og lag en kort omtale av disse basert på observasjonene dine og på opplysninger du finner i andre kilder (husk kildehenvisninger). Forsøk om du kan knytte veksten av lyng til jordsmonnet og grad av eksponering. Presenter resultatene for klassen.

Oppgaver

Generelt