Fagstoff

Modernismen

Publisert: 20.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Modernismen før og nå.Modernismen før og nå.

Det tjuende århundret er modernismens århundre. Da Kunstindustrimuseet i Oslo i designåret 2005 skulle etablere en ny basisutstilling, ønsket de å vise modernismens utvikling fra 1800-tallets reformer innenfor design og kunsthåndverk gjennom Art Deco, funksjonalismen, Scandinavian Design, popmodernisme og fram til postmodernismen.

Kunstindustrimuseet i Oslo

På 700 kvadratmeter er det samlet ca. 1200 gjenstander som skal vise avantgardistiske høydepunkter fra norsk og internasjonal designhistorie. Rundt tre fjerdedeler av gjenstandene er norske. Av enkeltutøvere som blir framhevet kan nevnes møbler og tepper av Gerhard Munthe, serviser av Nora Gulbrandsen, smykker av Tone Vigeland og emaljegjenstander av Grete Prytz Kittelsen.

Design av Grete Prytz Kittelsen

I tillegg til hovedlinjene presenterer utstillingen forskjellige temaer. Her finner vi ”modernismens lys” med lamper fra hele hundreåret, skrivemaskinens utvikling og smakebiter fra norsk grafisk design. Utstillingen fokuserer også på kunsthåndverk som grunnlag for design. Da museet skulle lage utstillingen, utlyste de en konkurranse om ny utstillingsdesign, og denne ble vunnet av Reiulf Ramstad Arkitekter. De har laget monterne med hylleknekter av lys som mange av gjenstandene er plassert i. Og de står også for fargevalgene. Når vi beveger oss fra lampeutstillingen, kommer vi inn i et rødt rom, og arkitekt Reiulf Ramstad forklarte ved åpningen begge valg slik: ”Det er kanskje ikke noen gjenstand som betegner de siste hundre årene så godt som lampen, som viser både utviklingen av design, men også hvordan hele det norske samfunnet utviklet seg fra å bruke stearinlys til et industrisamfunn med elektrisk lys. Vår oppgave var å designe en utstilling om en periode i norsk historie, modernismen, da det norske folk både endret måten de tenkte og levde på. 1900-tallet var de store omveltningenes århundre. Derfor rødfargen.” Vi anbefaler absolutt et besøk på Kunstindustrimuséet i Oslo.

Industridesignere

Mange av de 1200 gjenstandene i utstillingen ”Design og kunsthåndverk 1905-2005” er ikke håndverksproduksjoner, men er industrielt produsert. I løpet av 1900-tallet vokste det fram en ny yrkeskategori, industridesigneren, som har til oppgave å utforme produkter som både er hensiktsmessige og attraktive for forbrukeren og gir produsenten en konkurransefordel i markedet, og dermed trygg økonomi. De første industridesignerne finner vi i 1920-årenes USA, der behovet for å tilpasse seg ulike motebølger og gi egne produkter en fordel i forbrukermarkedet skapte yrkesrollen. En kan kanskje si at for industridesigneren er intet område fremmed. Først og fremst medvirker de til utvikling av trivielle hverdagsprodukter som produseres i store serier som briller, bestikk, lamper, støvsugere, tannbørster, radio- og fjernsynsapparater og ikke minst biler. Men i like stor grad er mange industridesignere opptatt med å utforme produkter for profesjonell bruk, som jordbruksredskaper, gaffeltrucker, ulike typer håndverktøy, produksjonsmaskiner og utforming av gode offentlige rom.

Bildet viser en restaurantvogn på toget. Interiøret er designet av Henry Dreyfuss.Bildet viser en restaurantvogn på toget. Interiøret er designet av Henry Dreyfuss.
I dag har vi egen utdanning for industridesignere eller produktdesignere i Norge, men i starten ble yrket rekruttert fra to nokså ulike retninger: På den ene sida den kunstneriske og på den andre sida den tekniske. Den kunstneriske tilnærmingen har sitt utspring i kunst- og håndverkstradisjonen. Den tekniske tilnærmingen har sitt utspring i ingeniørtradisjonen. Industridesigneren bør ta opp i seg begge disse tradisjonene. Mens kunstneren søker friheten i det unike og personlige uttrykk, erverver industridesigneren seg kunnskaper om andres behov og søker etter produktfordeler ut fra dette. Mens ingeniøren fokuserer på produksjonsmessig rasjonalitet og tekniske begrensninger, forsøker industridesigneren å definere produktet ut fra brukerbehov og estetisk opplevelse. Ved designutvikling i større industriforetak er det imidlertid alltid en rekke ulike fagfolk som samarbeider om designprosessen.

Peter Beheren, Raymond Loewy og Henry Dreyfuss

Internasjonalt er det særlig tre navn som framheves når det gjelder utviklingen av industridesign som en egen profesjon. Peter Beheren var en tysk arkitekt og kunstner som hadde sitt virke ved AEG-fabrikkene på begynnelsen av det tjuende århundre. Han var Raymond Loewy er også kjent for sitt design av Shell og tidligere BP logoer, Greyhound Scenicruiser buss og Coca-Cola automater.Raymond Loewy er også kjent for sitt design av Shell og tidligere BP logoer, Greyhound Scenicruiser buss, Coca-Cola automater og Lucky Strike pakken.altmuligmannen som tegnet fabrikklokalene, konstruerte produksjonsmaskiner, designet de produktene maskinene skulle lage og trykksakene som skulle bidra til å selge dem. Begrepet bedriftsprofil (corporate identity) tilskrives ham. Raymond Loewy var en fransk ingeniør som virket i USA på midten av 1900-tallet. Han ble kjent for å omforme produktene slik at de både ble mer funksjonelle og vakrere, og dermed også fikk en større salgsappell. Han fikk blant annet store oppdrag innen transportindustrien, og nytegnet både biler, tog og fly. Han var en stilistisk mester, og begrepet stilutvikling (putting on style) tilskrives ham. Henry Dreyfuss var utdannet scenograf, og var særlig opptatt av de brukerfunksjonelle sidene ved produktene. Han må kunne sies å være opphavet til fagemnet ergonomi i designfaget. Et område som ikke minst fikk sterkt fotfeste i de sosialdemokratiske skandinaviske landene på 1970-tallet.

Designikoner

Hvilke produkter kan så karakteriseres som typiske designikoner? Det er så mange at vi her bare kan nevne noen ganske få, men du har sikkert dine favoritter som du kan undersøke  Reklameplakat for Vespa.Reklameplakat for Vespa.historien til nærmere. La oss starte med Raymond Loewy og hans blyantspisser fra 1933, som ser ut som om den er utviklet i en vindtunnel, med de samme formene som seinere preget hans biler, fly og tog. Av Henry Dreyfuss’ allsidige virke kan nevnes John Deere-traktorens A- og B-modeller fra 1938. John Deere er et av USAs eldste firmaer, etablert i 1837 av smeden John Deere i Vermont. Hundre år seinere henter firmaet inn den kjente New York-designeren for å gi sine traktorer en ny utforming for å øke konkurransekraften i markedet.

Eller vi kan nevne Enrico Piaggio som i et Italia ødelagt av krigen overtok en utbombet flyfabrikk av sin far. Han ga flyingeniøren Corradino D’Ascanio oppdraget med  å utvikle et motorisert framkomstmiddel på to hjul som italienerne kunne ha råd til å kjøpe. Historien vil ha det til at da Enrico Piaggio fikk se prototypen, utbrøt han: ”Men det er jo en veps!” I april 1946 ble de første ferdige Vespa-scooterne sendt ut på markedet, og ble umiddelbart en stor suksess. Og en veps heter naturligvis Vespa på italiensk.

Lego

Enda mer utrolig er historien til den jyske snekkeren Ole Kirk Christiansen, som i de trange tidene i mellomkrigstida begynte å lage minimodeller av de tingene han skulle lage i full størrelse for kundene i Billund og omegn. Det førte til etablering av en bedrift for produksjon av leketøy i tre, Lego (leg godt). I 1949 startet produksjonen av små biter i plast (celluloseacetat), som kunne settes sammen og tas fra hverandre. Patentet ble ytterligere forbedret i 1958, og dermed var grunnlaget lagt for LEGO-klossene. Et av dagens viktigste industrielle design-produkter er mobiltelefonen. Mens vi ennå bare brukte fasttelefon, utviklet industridesigneren Ralph Lysell i 1956 for LM Ericsson Ericofonen, et av modernismens virkelige designikon.

Lego produseres i store mengder.Lego produseres i store mengder.