Fagstoff

Forebygging av kriminalitet

Publisert: 14.10.2010, Oppdatert: 25.11.2015
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Fengselsmurer

Å forebygge et problem handler om å begrense problemet eller hindre at det oppstår. For å finne ut hvordan man kan forebygge, må man gå til årsakene bak problemet. Å forebygge kriminalitet oppfattes som vanskelig fordi det ikke finnes et enkelt svar på hvorfor noen begår kriminelle handlinger.

Ungdomskriminalitet. Illustrasjon.Den individuelle forklaringsmodellen sier at årsaken til kriminalitet er lovbryterens dårlige personlighetstrekk.  

 

Innsatte i fengselsanstaltene, etter lovbruddsgruppe. Illustrasjon.Innsatte i fengselsanstaltene, etter lovbruddsgruppe.   

 

Ensom jente. Foto.Den samfunnsvitenskapelige forklaringsmodellen ser på sosiale og økonomiske skjevheter i samfunnet. I et slikt perspektiv er det viktig å sørge for gode oppvekstvilkår for barn og unge.  

 

Narkoman jente. Foto.Narkotikakriminalitet er en stor del av de anmeldte lovbruddene, og kan også knyttes til vinningskriminalitet og vold.    

 

Noe å tenke på

Statistikken viser at det er overvekt av folk med lav utdannelse, med vanskelig bakgrunn og uten jobb som gjør lovbrudd og havner i fengsel. Men hvorfor gjør da rike og velutdannede mennesker lovbrudd?

 

Forklaringsmodeller

Når årsakene til kriminalitet oppfattes som avgjørende for hvilke tiltak man skal iverksette for å forebygge kriminalitet, får det konsekvenser for hvordan man forklarer kriminalitet. Samfunnsforskere og politikere legger vekt på forskjellige forklaringer på kriminelle handlinger, avhengig av hvilket parti de representerer, og hvilken faglig innfallsvinkel de har. Sett ovenfra er det to grunnleggende forklaringsmodeller for kriminalitet: individuell forklaringsmodell og samfunnsmessig forklaringsmodell.

Håndjern. Foto.Hvorfor blir noen kriminelle? Det fokuseres på to forklaringsmodeller: Den individuelle og den samfunnsmessige.  

Den individuelle forklaringsmodellen:

  • Årsaken til kriminalitet er lovbryterens personlighetstrekk, personens dårlige moral og sinnelag.

Den samfunnsmessige forklaringsmodellen:

  • Årsaken til kriminalitet er sosiale og økonomiske ulikheter i samfunnet.

Samfunnsforskerne mener at årsaken til kriminalitet er en kombinasjon av de to modellene, mens de politiske partiene gjerne framhever den ene eller den andre. Ofte kan vi se at partier på venstresiden framhever samfunnsmessige forklaringer, mens de på høyresiden legger vekt på individuelle forklaringer.1

Straff

Straff i forskjellige former, som bøter og fengsel, er en av de viktigste og mest synlige måtene samfunnet forebygger kriminalitet på. Vi straffer for å hindre at den som blir straffet, gjentar lovbruddet. Hvor strenge straffene er, skal også forebygge at andre begår lovbrudd. Man håper de lar være fordi de blir redde for å bli straffet selv. Dette kaller vi henholdsvis individualpreventiv og allmennpreventiv virkning.

Å hindre tilbakefall til kriminalitet og hindre at folk havner i fengsel på nytt, er også en viktig del av forebyggingsarbeidet. Til tross for at samfunnet bruker straff for å hindre at folk gjør nye lovbrudd, vet vi at det er noen som til stadighet kommer tilbake i fengsel. Hvordan kan vi forebygge dette? Om dette er det mange ulike meninger. Et tema som ofte skaper debatt, er om straffene er for milde. Noen mener at straffene må bli strengere, mens andre mener vi må se på hva vi kan gjøre for dem som kommer ut av fengsel, for å forebygge en videre kriminell løpebane.

Narkotikapolitikken vil kunne spille inn her. Narkotikakriminalitet (som stort sett innebærer besittelse, salg og smugling) er en stor del av de anmeldte lovbruddene. De fleste anmeldte lovbrudd er riktig nok vinningskriminalitet og vold, men også de kan ofte knyttes til narkotikabruk og annen rus, uten at dette kommer direkte fram av statistikken. Hvis vi i tillegg ser på statistikken over innsatte i fengsler, viser den at flertallet av de innsatte er der på grunn av narkotikakriminalitet. Hjelp til behandling og avrusning, og å hindre at folk begynner med narkotika, kan derfor være viktig for kriminalitetsforebygging.

Vi vet også at det å ha arbeid kan hindre tilbakefall til kriminalitet. Ifølge en artikkel fra SSBs magasin Samfunnsspeilet havner innsatte som har jobb når de blir løslatt, sjeldnere bak murene igjen enn de uten jobb.2 Det er også færre som har jobb i utgangspunktet, som begår lovbrudd og blir fengslet.

I stortingsmelding om kriminalomsorg fra 2008, «Straff som virker», skriver regjeringen at samfunnet må gi støtte til dem som kommer ut av fengsel og gjør sitt beste for å komme tilbake til samfunnet. Dette gjelder tilbud som alle borgere har rett til: bolig, utdanning, arbeid og helsetjenester. Her kan vi lese at risikoen er størst når det tar tid før den løslatte får tilbud om rusbehandling eller om noen annen bolig enn hospits.3

Velferdspolitikk

Baserer vi oss på den samfunnsmessige forklaringsmodellen, blir det viktig å jobbe for å utjevne forskjellene i samfunnet. Da er det viktig å sørge for gode oppvekstvilkår for barn og unge og å følge dem i oppveksten, blant annet gjennom skolene, helsetjenesten, barne- og ungdomspsykiatrien, og eventuelt gjennom barnevern og politi. Å utjevne forskjellene i samfunnet favner store politiske områder og er et stort prosjekt også i et Norge hvor folk er forholdsvis likestilt.

Ved å se på hvem som sitter i fengsel og hvilken bakgrunn de har, kan vi også få vite noe mer om hvor innsatsen skal settes inn når det gjelder forebygging. Statistikk og forskning viser at det er svært mange av de innsatte i norske fengsler som har en vanskelig bakgrunn med blant annet foreldre som ruser seg, kontakt med barnevernet, arbeidsledighet og rusproblemer.4 Men dette er ikke noe som gjelder for absolutt alle. Forskning viser at det er to grupper som vokser: en gruppe som er enda sterkere belastet enn de «normalbelastede» som sitter i fengsel, og en liten gruppe med ressurssterke mennesker som sitter i fengsel fordi de har begått økonomisk kriminalitet eller organisert kriminalitet.5

Familiepolitikk, arbeids- og utdanningspolitikk og helse- og sosialpolitikk er blant områdene det settes inn ressurser på. I 2014 skrev Justis- og politidepartementet at et av de viktigste områdene regjeringen vil legge vekt på i justispolitikken, er forebygging og bekjemping av kriminalitet. «En aktiv og helhetlig velferdspolitikk er nødvendig for å forebygge og bekjempe kriminalitet.»6 Her nevnes blant annet fritids- og aktivitetstilbud for unge som sentralt i det forebyggende arbeidet.

KRÅD

I Norge har vi KRÅD – Det kriminalitetsforebyggende råd. KRÅD ble etablert i 1980 og er regjeringens spesialorgan for forebygging av kriminalitet. Rådet skal finne fram til kriminalitetsforebyggende tiltak og programmer som fungerer godt, og videreformidle de beste rådene til folk som sitter med myndighet til å kunne sette i gang slike tiltak. Rådet fokuserer særlig på barn og unge og skriver blant annet at det særlig ved gjentatt og alvorlig kriminalitet er nødvendig at man følger opp reaksjonene med nødvendige tiltak for å fjerne eller begrense de bakenforliggende årsakene. De viktigste instansene som jobber med reaksjoner overfor barn og unge som begår kriminalitet, er politiet, barnevernet, skolene og barne- og ungdomspsykiatrien. 7

Oppsummering

Å forebygge kriminalitet er ingen lett oppgave. Det er også mange forskjellige meninger om hva årsakene kan være, om det er individet selv eller samfunnet vi skal fokusere på, og hva som kan gjøres for å forebygge lovbrudd. Vi vet likevel noe på bakgrunn av statistikk og forskning. Vi vet blant annet at det er overvekt av dømte for narkotikakriminalitet i norske fengsler, og at mange har bakgrunn med vanskelige familieforhold, lav utdanning, arbeidsledighet og rus. Dette er i hvert fall noen punkter å fokusere på når man skal vurdere forebygging.

Relatert innhold