Fagstoff

Art Nouveau

Publisert: 20.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Plakat "Morning Journal"Plakat "Morning Journal" 

Gjennom den industrielle revolusjon var det blitt mulig å masseprodusere det meste av det som tidligere bare hadde vært håndverksproduksjon. Engelskmannen William Morris hadde alt i 1870-årene tatt opp kampen for å gjenreise det gode håndverket. Bevegelsen fikk navnet arts and crafts, eller på norsk rett og slett kunsthåndverksbevegelsen.  Den framhevet det gode håndverkets verdi i kontrast til de masseproduserte varene som fantes på markedet. Målet var å inspirere folk flest til å utvikle en bedre smak.

Jugendstilen

William Morris designet og produserte både møbler, tekstiler og tapeter, og han insisterte på at design var en kunstart. Arbeidene hans ble forbilde for en helt ny stil, art nouveau, som på norsk betyr den nye kunsten. Stilen fikk navnet etter en forretning for dekorativ kunst i Paris. I Tyskland ble stilen kalt jugend, som rett og slett betyr ungdom. Her er det tidsskriftet Die Jugend, som ble utgitt i München, som la grunnlaget for navnet. I England kalles stilretningen Decorative Style.

Stilen er lett gjenkjennelig med sine lange, bløte linjer, som kan minne om tynne, bøyelige plantestengler. Formgiverne bak stilen var da også inspirert av naturen. De myke formene Bygårder i Jugendstil i Ålesund, Møre og Romsdal.Bygårder i Jugendstil i Ålesund, Møre og Romsdal. går igjen både i arkitektur og interiør. Et jugendhus har ingen rette kanter eller hjørner, verken utvendig eller innvendig. I Norge har vi i Ålesund et svært spesielt jugendmiljø. Årsaken er at store deler av sentrum i byen brant ned i 1904. Arkitektene som skulle forme bybildet etter brannen var inspirert av tidas moderne byggestil. Derfor har byen en unik plass i norsk arkitekturhistorie. I Oslo har vi et godt eksempel på arkitekturen i jugendstil med Historisk museum, som stod ferdig i 1902, tegnet av Henrik Bull. I Norge gikk jugendstilen gradvis over i dragestilen, som er omtalt i oppslaget om historismen.

Norsk art nouveau og dragestil

Avdelingsdirektør Widar Hallén viser oss en del av et spisestuemøblement i mørkbeiset furu og mahogni tegnet av Henrik Bull, utført av G.N. og A. Huseby & Co med utskjæringer av Lars Kinsarvik i Kristiania 1897. Den norske dragestilen er et selvstendig bidrag til den internasjonale art nouveau-stilen.

Norsk Art Nouveau

Arkitektur

Reiser du til Barcelona, vil du kunne oppleve en svært spesiell art nouveau-arkitektur skapt av Antoni Gaudi. I Spania kalles denne stilarten for øvrig Modernismo Catalan. Flere av Gaudis bygninger i Barcelona er oppført på UNESCOs verdensarvliste. Det mest spesielle byggverket er utvilsomt katedralen Sagrada Familia (Den hellige familie). Kirken ble påbegynt i 1882, men er fortsatt (2010) under arbeid. Den er planlagt fullført i 2025. Gaudis bygninger er preget av hans tanker om naturlige former. Felter med mosaikk utgjør ofte en integrert del av bygget. På takene er luftekanaler og skorsteiner gjerne kledd i plante- og blomsterliknende former. Søylene som bærer takene i Sagrada Familia er formet som stilker og strå.

Mer enn en stilretning

Mange vil hevde at Art nouveau representerte noe mer enn en stilretning. Det var en ny tenkemåte knyttet til hvordan varer kunne produseres i et moderne samfunn. Det var et Plakat i litografi laget av Henri de Toulouse-Lautrec. Hans plakater innleder en gullalder for plakatkunsten.Plakat i litografi laget av Henri de Toulouse-Lautrec. Hans plakater innleder en gullalder for plakatkunsten med sin karakteristiske forenklede og bølgende stil.forsøk på å definere på nytt hva kunst var. Ikke en gjenstand, uansett hvor ubetydelig og dagligdags den kunne føles, var for liten til å bli vurdert som et kunstverk. Kunstneren skulle arbeide med alt, fra å tegne hus til å forme nye møbler, og gjennom på denne måten å skape skjønnhet og harmoni, var kunstnernes oppgave å gi menneskene et bedre liv. Denne måten å se på kunsten på fikk sine utløpere i malekunsten, i glasshåndverket, i gullsmedhåndverket, innen metallarbeider, når det gjaldt utforming av tekstiler, og ikke minst innen grafisk design. Reklameplakater ble ønsket velkommen som aktuelle kunstuttrykk.

I tråd med tidens tanker ble flere billedkunstnere opptatt av plakatens potensielle formidlingskraft når det gjaldt å nå ut til mange mennesker. Samtidig ønsket de å arbeide mer tverrfaglig med sin kunst. Den mest kjente plakatkunstneren fra denne perioden heter Henri de Toulouse-Lautrec. Hans plakater innleder en gullalder for plakatkunsten med sin karakteristiske forenklede og bølgende stil. Plakatkunsten var også inspirert av japanske fargetrykk, der bruken av konturer og fravær av skyggelegging inspirerte den europeiske stilen til å utforme et nytt uttrykk. Også i Norge har vi fra 1900 og framover bevart reklameplakater for bøker, tidsskrifter, aviser, vaskemidler, tobakk, øl og andre drikker. I tillegg finnes det mange utstillingsplakater fra denne perioden.

Interiør i jugendstil

Tapet designet av William Morris i 1876.Tapet designet av William Morris i 1876.Tapeter var et viktig uttrykksmiddel for jugendstilens ornamentikk. Man ønsket å skape et nytt og mer naturlig uttrykk enn de mer heldekkende og fortettede mønstrene som til da hadde vært vanlige. Begrepet tapet var opprinnelig en fellesbetegnelse på forskjellige innredningstekstiler brukt som veggbekledning. Først et godt stykke inn på 1800-tallet ble det alminnelig å oppfatte tapet bare som betegnelse på veggbekledning av papir. Tapeter med ulike former for blomsterornamentikk i art nouveau-stil ble høyeste mote på slutten av 1800-tallet. William Morris’ kompliserte blomstertapeter med duse farger var til stor inspirasjon, og er siden blitt klassikere.

Art nouveau-stilen slo sent igjennom i den norske gullsmedkunsten. Det er først etter 1900 at den griper særlig om seg i Norge. Det skyldes nok først og fremst at dragestilen fram mot unionsoppløsningen i 1905 var så populær, og derfor inntok en dominerende plass i gullsmedkunsten. ”Libelleskålen”, tegnet av Gustav Gaudernack og utført hos David-Andersen i 1909, regnes som hovedverket innen norsk emaljekunst. Men Torolf Prytz i juvelerfirmaet J. Tostrup var blitt premiert ved verdensutstillingen i Paris 1900 for en gruppe vaser og ei lampe i vindusemalje i art nouveau. Og da Arthur David-Andersen i 1901 avla svenneprøve, bestod denne av ei sølvkanne i art nouveau-stil.

Symboler

Mot slutten av jugendtida snakker man om en mer dekorativ symbolisme hvor et dypere tankeinnhold tones ned til et mer estetisk uttrykk. Men fortsatt kan vi studere viktige symboler i ornamentikken. Påfuglens fjær ble sett på som et symbol på forfengelighet. Særlig prydfjærens øye, med sin sluttede ovale form, var et populært ornament. Svanen representerer renhet, det feminine og harmoni. Sommerfuglen symboliserer skjønnhet. Valmuen symboliserer tung og drømmende mystikk. Treet symboliserer menneskets forhold til naturen, og er også et fruktbarhetssymbol. Kvinnen symboliserer noe frigjort, mystisk og vakkert. Sensuelle kvinnefigurer og svungne blomsterlinjer er karakteristisk for den internasjonale art nouveau-stilen. Vannet symboliserer kontinuitet og det uendelige.

Møbelproduksjon

Møblene blir nå lettere, med utskjæringer i blomster- og plantemotiver, og konstrueres slik at alle delene i møblene skal være et ledd i en sammenhengende linje. Det betydde at bein, armlener, sarg osv. ikke lenger var definert hver for seg. De norske jugendmøblene ble enten fabrikkprodusert eller laget hos en av de mange håndverksbedriftene rundt om i landet. Arkitekt Henrik Bull designet flere møbler i den nye stilen, blant annet til Historisk museum, og var særlig inspirert av franske og engelske forbilder.

Stol i jugendstil, designet av Henry van de Velde.Stol i jugendstil, designet av Henry van de Velde.

Klær og mote

Klesmoten for kvinner ble revolusjonert under art nouveau med nye og sterke farger og ledigere snitt. Frankrike var det ledende moteskapende landet, med Paris som motens hovedstad. Men ikke alle var like begeistret for de skiftende motene fra Paris. Jugendkunstnerne var opptatt av at kvinneklærne burde være mer i tråd med tidens nye stilretning, og at de burde ha tidløse kvaliteter som gjorde det unødvendig å bytte dem ut med nye klær hver sesong. Idealet i perioden var den modne kvinne med fyldige bryster, runde hofter og rund bak. Kvinnen skulle være svai i ryggen, smal rundt livet og flat over magen. For å få dette til, brukte de et snørekorsett som ble kalt vepsetalje. Noen gikk så langt at de opererte bort de nederste ribbeina for å bli smal nok om livet.

Relatert innhold