Fagstoff

Romansk stilhistorie

Publisert: 20.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Piazza and Basilica Santa CroceBasilica Santa Croce er den største Fransiskanerkirken i verden. Det er gravstedet til Michelangelo, Machiavelli, Galileo Galilei, Rossini, Ghiberti og mange andre berømte italienerne.  

Betegnelsen ”romansk” oppstod først på 1800-tallet, og ble brukt for å beskrive den førgotiske bygningskunsten på 1000- og 1100-tallet. De ustabile politiske og økonomiske forholdene i Vest-Europa førte til karrige kår for kunsten. Grunnlaget for rikdom i middelalderens føydalsystem var jord, og kirken ble en stor føydal jordeier.

 

Kunstens beskytter

Roma i Italia og Santiago de Compostela i Nord-Spania var de viktigste valfartsstedene for pilegrimer. Offer fra de troende ved helgenskrinene var en annen viktig inntektskilde for kirken. Helgenskrinene inneholdt hellige relikvier som mange mente hadde helbredende kraft, og det å ha dem stående på et trygt sted og samtidig tilgjengelig for pilegrimene, ga støtet til bygging av nye kirker eller ombygging av gamle. Kirken ble på den måten kunstens største beskytter, og de kirkelige byggverkene ble utsmykket med malerier og draperier og utstyrt med altere, kandelabre og kor-gitre av tre eller jern.

Seniorkurator Anne Kjelberg ønsker oss velkommen til en omvisning blant tekstilene i Kunstindustrimuseet i Oslo med å vise oss selve juvelen i samlingen, Baldisholteppet. Det er trolig et romansk veggteppe vevd i gobelinteknikk fra siste halvdel av 1100-tallet. Det ble funnet i 1879 ved riving av Baldishol kirke på Nes i Hedmark. Dette er et av de ytterst få bevarte tekstiler i Europa før 1200, og det eneste i Norden.

Baldisholteppet 

Romanske kirker

Det ble bygget to typer kirker: Basilikatypen med sideskip og tretak og martyriontypen, som hadde velvet tak og var mye mindre. Den første var blitt tatt i bruk av de første kristne i Roma, og holdt seg stort sett uforandret i det sentrale Italia opp til gotikkens tid. Martyrionkirken er ikke så lett gjenkjennelig som basilikatypen, men utbredelsen svarer til Romerrikets utbredelse på 400-tallet. Det ble gjerne brukt mindre steiner fra distriktet eller murstein, og ikke store, tilskårne steinblokker. Som følge av dette ble mureren nå mer steinhåndverker enn billedhugger.

Urnes stavkirkeUrnes stavkirkeI Norge har vi bevart en spesiell type romanske kirkebygg i tre: stavkirkene. Stavkirkene representerer den mest avanserte typen trekonstruksjoner som var utbredt i Nord-Europa i middelalderen. Av et antall på ca 1300 stavkirker finnes det et fåtall tilbake – i Norge 28. Den eldste og mest spesielle av dem er Urnes stavkirke. Den er bygd i Luster i Sogn i 1130-åra i ren romansk stil, med buer på søyler og bygningsdekor utviklet i Europa tidlig på 1100-tallet, tilpasset norske håndverkstradisjoner. I 1979 ble Urnes stavkirke satt på UNESCOs liste over verdensarvsteder. I Gamle Aker kirke i Oslo har vi også et eneste eksempel på en romansk steinkirke av basilikatypen. Den romanske stilarten kalles også rundbuestil.

Gullsmedhåndverk

Gull, dekorert med edelstener. Tysk håndverk fra det 12. århundre.Gull, dekorert med edelstener. Tysk håndverk fra det 12. århundre.Også det romanske gullsmedhåndverket var først knyttet til kirkens behov. Men det skjedde en gradvis overføring av kunnskaper til verdslige gullsmeder. I 1180 etablerte gullsmedene i London et laug, og det er grunn til å notere at juveleren og gullsmeden her var samme person. Bruken av smykker må ha økt mot slutten av den romanske stilperioden. Fortsatt var gull det mest prestisjefylte materialet. Men korsfarerne brakte med seg mye nytt materiale til smykker fra Konstantinopel. Og edelsteiner ble ikke utelukkende brukt på grunn av sin skjønnhet. Ulike edelsteiner kunne også beskytte den som bar dem mot forskjellige sykdommer og andre skader. Pyntegjenstandene kunne også ha en praktisk nytte, som belter, brosjer og signetringer.

Romanske møbler

Møblene som ble laget i den romanske perioden var også i hovedsak for geistligheten og aristokratiet. De fattige klarte seg med ei svært enkelt sammenspikret seng eller bare et leie av halm på gulvet, ei kiste til å lagre sine eiendeler i og en planke holdt oppe av tre støttebein som kunne brukes som spisebord. Det var helst tømmermannen som lagde bord og benker. De få stolene som fantes i privat eie var bygd opp av dreide stolper eller stokker. De hadde altså dreiebenker på denne tida. Kirkemøblene, derimot, var svært forseggjort og dekorert med utskjæringer eller malerier etter mønster av romerske møbler. Buer og kurver var den dominerende design. I utskjæringene ble det anvendt enkle dyre- og plantefigurer. Stolryggene kunne ofte avspeile kirkefasaden med sine to tårn. Men menigheten hadde ikke noe å sitte på – de stod under de lange gudstjenestene.

Alteret i Urnes stavkirke i SognAlteret i Urnes stavkirke i Sogn
Den romanske stilperioden faller i tid sammen med vikingtida, og de viktigste møblene vi kjenner fra Norden, er stoler og kister av tre. I Oseberg- og Gokstad-skipene fantes både stoler, senger og koster. Kistene ser forbausende moderne ut med bolter og hengelås. En vanlig stol hadde tre bein og et ”D”-formet sete. Det mest vanlige synes å være at to av beina var plassert i hvert sitt hjørne i forkant, og det tredje midt på kurven i bakkant.

Tekstilproduksjon i Norge

I Norge var ull og vadmel de mest vanlige tekstilene for å lage klær. Importerte stoffer fra utlandet var bare for de rike. Mennene hadde vanligvis en kort kjortel og langbrok når de arbeidet. Dersom de brukte en lang kjortel, hadde de lange strømper under, gjerne sammen med ei kort underbukse. Folk flest brukte ullvotter og ei hette som gikk ned over skuldrene. Mektige menn bar i tillegg ei farget kappe og hansker. Også kvinnene hadde ei kort underbukse, og til denne strømper. Utenpå brukte kvinnene en kjortel. Dersom den var rett i snittet, brukte man belte. Ytterst bar kvinnene ei kappe. På hodet kunne kvinnene ha et skaut eller hodelin.

Mudéjar-stilen

En helt spesiell stilart som vi kaller Mudéjar-stilen oppstod i Spania på 1100-tallet, i et miljø hvor kristne, jøder og muslimer levde side om side i de kristne kongerikene i Spania. Mudéjar er betegnelsen på de muslimene som valgte å bli igjen på den iberiske halvøya etter den kristne gjenerobringen. Ordet er en spansk forvanskning av det arabiske ordet mudajjan, som betyr de som underkaster seg. Stilen er en nytolkning av tidligere europeiske stilarter gjennom muslimsk innflytelse. Siden islam forbyr avbildning av levende vesener, er islamsk kunst preget av geometriske former. Et spesielt fint eksempel på mudéjar er Casa de Pilates fra tidlig 1500-tall i Sevilla.

Begravelse prosesjon av kong Edward the Confessor i London 6. januar 1066.Begravelse prosesjon av kong Edward the Confessor i London 6. januar 1066. 

 

 

Relatert innhold