Fagstoff

Romersk stilhistorie

Publisert: 20.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Aqua Claudia i RomaBuer og hvelv er hovedelementer i romersk arkitektur. Triumfbuer som ble reist til ære for en keiser etter et vellykket felttog er typisk romersk. 
I en periode på sju hundre år, fra 300 før vår tidsregning til år 400, vokste den relativt beskjedne byen Roma fra å kontrollere midt-Italia til å kontrollere det meste av landområdene rundt Middelhavet og helt opp til Skottland. Vi deler gjerne den romerske stilepoken inn i fem deler etter styringsformen: Den klassiske republikk fra 300 til 130 før vår tidsregning, Senrepublikken fra 130 til 31 før vår tidsregning, Keisertiden fra 31 før vår tidsregning til år 235, Soldatkeisernes tid fra 235 til 284 og endelig Dominatet (eller senantikken) fra 284 til 395.

 

Håndverk og kunst

I sin håndverks- og kunstproduksjon regnes romerne for å være sterkt preget av sine naboer i nord, etruskerne. Disse var igjen preget av den greske kulturen. Det mest særpregete som fortsatt lever er romersk ingeniørkunst i form av veianlegg og vannkanaler, akvedukter. Som eiker i et hjul brer seks militære hovedveier seg ut fra Roma: Appia, Latina, Salaria, Flaminia, Aurelia og Cassia. Det er også bevart en rekke monumentale byggverk fra denne perioden. Reiser dere til Roma, må dere i det minste få med dere Pantheon, ”et tempel for alle guder” bygget 27 år før vår tidsregning begynner, rekonstruert slik det nå står 200 år senere under keiser Hadrian. Kanskje må historien skrives om når det gjelder hvem som bygget Pantheon. Den norske historikeren Lise Hetland har levert en doktorgradsavhandling hvor det går fram at Pantheon må ha blitt fullført av hans forgjenger, keiser Trajan.

Ruiner i PompeiiRuinene av Fortuna Street i byen Pompeii.Likevel er det kanskje Pompeii, som ble ”hermetisert” etter vulkanen Vesuvs utbrudd 24. august 79, som kan gi oss den beste forståelsen av romersk dagligliv under keisertida. Overklassen, de økonomisk uavhengige aristokratiske jordeiere og velstående kjøpmenn, bodde i store atriumhus med grunnflate som varierte fra 500 til 2500 m2. Småborgere og håndverkere hadde tilsvarende hus med boligflate fra 100 til 250 m2. Den enkleste boligtypen var tabernaen eller bodegaen med bolig og arbeidsplass i ett. Ofte med et tilbygg eller en mellometasje, til sammen fra 16 til 50 m2. I Pompeii fantes det en innflytelsesrik klasse av frie håndverkere, småhandlere og arbeidere som var organisert på faglig grunnlag. Blomstringstida for disse kollegiene, som også omfattet ambisiøse etterkommere av frigitte slaver, later til å være annet og tredje århundre.

Romersk drakt

Romersk klesdraktEksempel på den romerske klesdrakten togaen som var drapert rundt kroppen.Romernes opprinnelige klesplagg var togaen, et åtte meter langt tøystykke som var ovalt tilskåret. Dette tøystykket ble drapert rundt kroppen på en kunstferdig måte. Togaen må ha gitt liten bevegelsesfrihet, og ble under keiserdømmet erstattet av ei halvsirkelformet kappe som ble heftet sammen på høyre skulder, pallium. Under kappa bar romerne den skjorteliknende tunikaen, som var laget av to stykker ufarget ull sydd sammen på sidene og skuldrene, med åpninger for armene øverst. På 200-tallet fikk tunikaen påsydd lange ermer. Mot slutten av keisertida tok romerne i bruk bukser, som soldatene da allerede hadde brukt lenge. Kvinnedrakten bestod av stolaen, som hadde omtrent samme form som tunikaen, men var lang. Over stolaen bar kvinnene en rektangulær kappe, palla.

Romersk interiør

Også den romerske møbelproduksjonen var kraftig påvirket av etruskerne og grekerne. Dessverre er det stort sett bare bevart møbler i bronse, stein og marmor. Men de viser at romerne har variert og fortolket påvirkningene utenfra, både i form av dekoreringer og i en rendyrking av enklere stilformer. Sammenliknet med vår tid hadde romerne få møbler. De levde i relativt nakne, men praktfullt dekorerte rom, med et minimum av gjenstander. Utsøkte mosaikkverk, både i geometriske former og i mønster med mennesker, dyr, gudebilder og planter prydet vegger, gulv og hvelvinger. Takene ble utsmykket med ornamenter og figurer i gips. Et rikmannsdomus var likevel møblert med marmorbord, kunstferdige sofaer og divaner, puter dekorert med elfenben og gull, glinsende bronselampestativer og skamler og stoler av utsøkte tresorter. De praktfulle mosaikkgulvene kunne være dekket av et leopardskinn eller egyptiske tepper.  For de fattigste var boforholdene langt mer spartanske. De bodde flere på ett rom i 18 meter høye leiegårder med seks eller flere etasjer.

Hårmote og sminke

Romersk statueEksempel på mennene sin hårstil.Når det gjelder hårmoter, varierte disse også i den romerske stilperioden. I de eldste tider hadde mennene langt hår og fullskjegg. Senere kom glattbarberte fjes og kort hårklipp på moten. I det første århundre ble skjegg igjen populært, men i mer velpleide former. Mennene bar ikke andre smykker enn en ring, og skikken var at ingen skulle bære mer enn én ring av gangen. Barna fikk når de ble født en medaljong som ble kalt bulla. Guttene bar disse helt til de ble opptatt som voksne borgere i 16 – 17-års-alderen. Jentene bar sin medaljong helt til de giftet seg.

Når det gjelder kvinnene, delte disse i de eldste tider helt enkelt håret på midten og samlet det i en knute på toppen av hodet. Da kvinnene fikk større rettigheter i det andre århundret, begynte de gradvis å stelle håret mer. Mange farget det, og favorittfargen var gullrødt. Noen kvinner benyttet seg også av løshår for få sitt eget hår til å virke lengre eller tykkere. Hårstilen kunne variere. Noen satte håret kunstferdig opp med hårnåler dekorert med steiner, mens andre lot det henge fritt med dekorative krøller. Til å bearbeide håret ble det som oftest brukt en kam av tre. Men de kunne også være laget av bronse, elfenben, skjell eller dyrehorn. Kvinnene brukte også makeup når de viste seg offentlig. Huden skulle være så hvit som mulig, og for å få det til, benyttet kvinnene kremer laget av kritt og bly. For å framheve den hvite huden i ansiktet, brukte de også eyeliner for å gjøre øyebrynene mørkere. Kinn og lepper ble farget røde av et jernstoff som ble kalt oker.  Kvinnene bar mange typer smykker: halskjeder, nåler, øreringer, armbånd og vennskapsringer. Perler var svært populært. Og kvinnene kunne også bære smykker i håret.

Maleri: Ready for the Dance av Augustus Jules BouvierRomerske damer, med fint oppsett hår og med klesdrakten "stolaen".

Arkitektur og utsmykking

Romerne brukte ornamental utsmykking i større grad enn grekerne. Akantusbladet var det mest brukte motivet, og ofte i svært yppige utgaver. Blomsterranker med eføy, eikeløv og liknende ble hengt opp på bygningene som utsmykking. Den hellenistiske arkitekturens innvirkning på den romerske er synlig i mange detaljer, som for eksempel bruken av søyleganger. Det romerske rundtemplet hadde trolig også greske forbilder. Fra omkring år 200 ble det romerske riket styrt av et aristokrati med forbløffende ensartet kultur, smak og språk. Et ytre bevis for dette kan vi fortsatt observere i form av de romerske byene i Vest-Europa og Nord-Afrika med sine parallelle og kryssende gater, badeanstalter (termer), teatre, amfiteatrer og kappkjøringsbaner (cirkus).

ColosseumColosseum i Roma er et av de mest kjente og imponerende byggverkene i hele verden.  

 
Relatert innhold