Fagstoff

Gresk stilhistorie

Publisert: 20.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Bilde av AcropolisUtsikt over Acropolis i byen Athen. Et maleri av Thomas Horner.
Det er særlig to ting ettertida har arvet etter den greske stilhistorien; for det første de tre typer søyler som holdt taket på de store tempelbyggene oppe: doriske, joniske og korintiske; for det andre den antikke skulpturkunsten som viser menneskekroppen i naturtro og dynamisk utførelse. Kunsthistorikerne deler gjerne perioden i fire: Den geometriske perioden fra ca 1000 til 700 før vår tidsregning, den arkaiske perioden fra 700 til 480 før vår tidsregning, den klassiske perioden fra 480 til 323 før vår tidsregning og den hellenistiske fra 323 til 50 før vår tidsregning.

Keramikk-vasens utvikling

Gresk vase som er dekorert med greske krigere i siluett, og geometrisk mønster bord.Gresk vase som er dekorert med greske krigere i siluett, og geometrisk mønster bord.I den første tida synes de materielle ressursene å ha vært små. Vi har derfor først og fremst bevart keramikk, særlig vaser, laget av billig leire fra denne tida. Navnet på perioden kommer av at vasedekoren var dominert av geometriske motiver. Etter hvert framstilles også mennesker og dyr på vasene, gjerne malt i silhuett eller i en sterkt abstrahert form. Mot slutten av perioden blir det mindre geometriske motiver, og vi merker sterkere innflytelse fra øst.

Denne overgangsperioden fra geometrisk til arkaisk periode kalles derfor ofte den orientaliserende stil. Figurene på vasene er svarte på lys bunn, og har detaljer risset inn i overflaten. Den største vaseproduksjonen skjedde på Korinth, som eksporterte keramikk til hele den greske verden, som strakte seg over hele det nordøstlige Middelhavet. Håndverkere fra Egypt førte med seg nye byggemetoder. De bærende søylene av tre ble erstattet av stensøyler, ofte dekket av marmor.

Tempelenes utforming

På 600-tallet ble det gjort to store oppfinnelser som fikk betydning for templenes utforming: For det første ble takene tekket med vanntett takstein i brent leire, og man fikk gavler i bygningene, som førte til at man kunne redusere takhellingen og derved gjøre bygningene bredere. For det andre begynner grekerne etter egyptisk mønster å hugge ut statuer av stein, til dels i kolossalformat.

Doriske templer

Oseidons tempel i dorisk byggestil.Dorisk tempel, med doriske søyler som står uten basis på tempelsokkelen og en fortykkelse oppover søyleskaftet. De er preget av en konstruktiv strenghet uten figurer.  På 500-tallet får den doriske tempelarkitekturen en sterk posisjon. Stilen er preget av en konstruktiv strenghet uten figurer. Bare de nøytrale delene av bygningen, metopene og gavlene, er smykket med fargestrålende skulpturer. Den doriske søylen er kjennetegnet ved at den står uten basis på tempelsokkelen. Søyleskaftet har en fortykkelse oppover, og er forsynt med 16 eller 20 dekorative loddrette riller (kannelurer). Søylehalsen er markert med skarpe innsnitt og går med smale ringer over i kapitelet, som består av en konisk skive (ekinus), som bærer dekkplaten (abakus).

Joniske templer

Jonisk tempelDe Joniske søylene får sin spesielle karakter av de spiralformede sammenrullingene (volutter), som er lagt som en myk pute mellom søylenes øvre del og de firkantete dekkplatene.De joniske templene er kjennetegnet ved det overveldende antallet søyler som omgir selve tempelhuset. Heratempelet på Samos hadde for eksempel 123 større søyler og 10 mindre i den dype forhallen. De joniske søylene har en rund basis som er basert på sokkelen. Søyleskaftet er slankere enn det doriske, og er delt opp i 24 kannelurer med et mellomrom mellom hver som er en fjerdedel av bredden deres. Kapitelet får sin spesielle karakter av de spiralformede sammenrullingene (volutter), som er lagt som ei myk pute mellom søylenes øvre del og de firkantete dekkplatene.

Korintiske templer

De korintiske søylene er smykket med akantusblader, og dekkplaten er lik på alle sidene med hjørnene hvilende på små volutter.De korintiske søylene er smykket med akantusblader, og dekkplaten er lik på alle sidene med hjørnene hvilende på små volutter.Den korintiske søylen har samme grunnform som den joniske, men atskiller seg ved en rikere utsmykking. Basis er utformet som en firkantet plint som går over i søyleskaftet i noen ringer. Kapitelets kurvformete stamme er smykket med akantusblader, og dekkplaten er lik på alle sidene med hjørnene hvilende på små volutter. På enkelte bygg ble det brukt menneskeskikkelser som søyler; mannsskikkelser (atlanter) og kvinneskikkelser (karyatider). Vi kan ikke automatisk avlese bygningens alder av søyletypen. Det finnes eksempler på at flere søyletyper har vært benyttet på samme bygning.

Arkitektur da og nå 

Gresk interiør

Gresk interiørStoler hogd ut i stein, gir sitteplasser i Dionysus Theater.Den greske stilperioden har ikke etterlatt seg mange møbler, men på avbildninger på greske vaser kan vi se forseggjorte stoler, bord og senger. Greske snekkere benyttet seg av dreiearbeid, og var flinke til å lage innlegg av mønstre med andre tresorter og materialer samt treutskjæringer. De viktigste tresortene var oliventre, taks (et nåletre), ibenholt, cedertre og buksbom. Allerede 300 år før vår tidsregning ble benkene som ble benyttet som senger polstret. Stolbeina og stolryggene var vakkert svungne. Bordene var lave og lette, til å bære rundt, og beina var ofte formet som dyreføtter.

Tekstil produksjon

Produksjon av tekstiler fra ull til ferdige plagg var kvinnearbeid. Både fattige og rike kvinner måtte lære seg å spinne og veve. I ei kvinnegrav i Tyrkia datert til ca 2500 år før vår tidsregning er det blant de vakreste smykker funnet et spinnehjul laget av gull og sølv. Det andre nødvendige redskapet var en håndtein. Og det tredje en enkel vevstol. Både kvinner og menn bar ei lang trøye (tunika) og ei kappe (himation). Av tunikaer var det to typer: peplos, et stort rektangulært tøystykke, vanligvis lagd av ull, festet sammen ved skulderen, og chiton, som var laget av et mye lettere materiale, enten ullstoff eller lin. Kappa var enten drapert over den ene skulderen, eller over begge, som en stola. Både kvinner og menn gikk med sandaler, slippers, myke sko eller støvler på beina, selv om de hjemme gjerne gikk barbeint.

Håndverket var opprinnelig en oppgave som hørte til det enkelte hushold, men fra 700 til 400 før vår tidsregning skjedde det en overgang fra naturalhushold til bytteøkonomi. Arbeidet med metaller, lær, trearbeid og keramikk ble spesialisert, og gradvis overlatt til slaver. Praktisk håndverk ble sett ned på av de fleste frie grekere. Etter at Perikles døde i 429 før vår tidsregning, vokste det fram en ny klasse av eiere av store håndverksindustrier basert på slavearbeid.

Oversikt over gammel greske klesstilerUlike klesstiler fra gammel gresk tid.  

 
Relatert innhold

Kjernestoff

Generelt