Oppgave: Felt

Fjellet

Publisert: 18.11.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Besseggen

Norge er et fjelland. Fjell og stein har vi mye av. Fra havkanten stiger Norge opp til nesten 2500 meter over havet. Etter hvert som vi beveger oss høyere, forandrer landskapet, floraen og faunaen seg. Det blir kaldere og mer værhardt. De store trærne som vokser så tett mange steder i lavlandet, blir erstattet av lavtvoksende arter når vi går til fjells, og etter hvert som vi kommer høyere, forsvinner også disse. Trær og busker erstattes av lavtvoksende gresstuer og lav, og høyest opp er det bare stein og snø tilbake.

Skal hilse fra fjellet


Skal hilse fra fjellet
jeg kommer med bud;
det lyste så herlig der inne.
På floene vogga myrduna brud,
mens vindene lekte så linne.

 

Det lét i kvar busk, det var slikt et kor,
og sang til mitt øre seg søkte.
Og rypa, min elskede, møtte mitt spor,
hvor sti langs med bekken seg krøkte.


Det glitret i stryket, det blinket i vak,
og gleden i brystet mitt bruste.
Over aurete botn storfisken rák,
mens fjellbrisen vasskorpa kruste.


Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg,
men nevera trivelig smilte.
Og under dens lauvheng med glede jeg såg,
at villrenen stille seg kvilte.


Skal hilse fra fjellet – det evige land,
hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn er blitt som en brann.
Kun der får jeg fred og blir rolig.

 

Jon Østeng Hov


Elevgruppe står på vei og ser på tregransa.Ved Knaben i Vest-Agder er tregrensa cirka 800 moh. Her er noen elever på ekskursjon og vi ser hvordan fjellbjørka forsvinner i bakgrunnen.
Opphavsmann: Alf Jacob Nilsen


Sjø, fjell og himmel.Ved Båtsfjord i Finnmark finnes det ikke trær i det hele tatt, her er tregrensa tilnærmet 0 moh.
Opphavsmann: Alf Jacob Nilsen


Enslig telt blant stein og snø.Mellomalpin fjellsone om lag 1250 moh. på Aurlandsfjellet i Sogn og Fjordane.
Opphavsmann: Alf Jacob Nilsen



Gråur.Høyalpin fjellsone ved cirka 1700 moh. i Jotunheimen nær Besseggen. Her er det ikke mye vegetasjon tilbake.
Opphavsmann: Alf Jacob Nilsen



Hvite blomster i karrige omgivelser.Issoleie (Ranunculus glacialis) er en av de plantene som vokser høyest oppe i Europa, og kan vokse helt opp til 4200 moh.
Opphavsmann: Alf Jacob Nilsen




Lavbevokst stein i ur.Lav vokser på steinene i den høyalpine fjellsonen i Jotunheimen. Den gule arten er kartlav. Rhizocarpon geographicum er ofte dominerende i store fjellområder siden annen vegetasjon ikke trives så høyt.
Opphavsmann: Alf Jacob Nilsen



Tre elever sitter på huk.Tre elever studerer livet i fjellet.
Opphavsmann: Alf Jacob Nilsen


Tregrensa

”Fjellet” definerer vi vanligvis som området over tregrensa. ”Tregrensa” er der trærne slutter å vokse fordi vekstforholdene er for dårlige, slik som for lav temperatur eller mangel på fuktighet. Hos oss varierer det mye hvor tregrensa går, og det er fjellbjørka (sammen med rogn, furu og gran) som klatrer høyest opp, og som danner vegetasjonsgrensa mot fjellet.

Trærne vokser høyere der det er massive fjell, slik som i Jotunheimen, mens tregrensa synker når vi nærmer oss havet. I Norge kan vi grovt sett regne tregrensa fra 0 til cirka 1200 moh. I deler av Finnmark vokser det nesten ikke trær i det hele tatt, og tregrensa er her tilnærmet 0 moh., mens den i Troms strekker seg opp til 100–200 moh. I det sentrale Sør-Norge (nærmere bestemt i Utladalen i Jotunheimen) kan fjellbjørka vokse så høyt som 1280 moh., men vanligvis stopper veksten i denne landsdelen ved 800–1000 moh. Ut mot kysten av Sør-Norge er tregrensa ofte bare 200–600 moh. Dette betyr at økosystemet ”fjellet” starter svært ulikt alt avhengig av hvor vi befinner oss i landet.

Ulike soner

Fjell med noe vegetasjonsdekke.Lavalpin fjellsone ved Knaben i Vest-Agder. Lyng, torvmyr, små fjellvann og mange flyttblokker dominerer terrenget.
Opphavsmann: Alf Jacob Nilsen
Der skogen slutter, begynner fjellet. Like over tregrensa starter den lavalpine sonen. Her er plantelivet variert, vi kan finne enkelte spredte trær, mens dominerende plantearter er krekling, røsslyng, blåbær, grepplyng, tyttebær og ulike viere. Vi finner vanligvis mange små og store torvmyrer, tjern og fjellvann i denne sonen. Sonene strekker seg til der sammenhengende blåbærvegetasjon og vierkratt tar slutt. I Sør-Norge vil det si opp til cirka 1400 moh. og i Nord-Norge opp til cirka 900 moh.
Over den lavalpine sonen begynner den mellomalpine sonen. Her finner vi sammenhengende vegetasjon i form av gress og mose, men myrene, blåbærlyngen og vierkrattet forsvinner. I Sør-Norge går den mellomalpine sonen opp til cirka 1700 moh.

Høyere opp er den høyalpine sonen. Her slutter den sammenhengende vegetasjonen, og plantene finnes bare enkeltvis. I denne sonen er det mye stein og bart fjell som er overvokst av lav, snøen ligger lenge, og landskapet ser grått ut.

Det høyeste fjellet

Snødekt fjelltopp.Norges høyeste fjell Galdhøpiggen rager 2469 moh.
Opphavsmann: Marcin Szala
Det høyeste fjellet på norsk territorium er Jøkulkyrkja på Dronning Mauds land i Antarktis med sine 3148 moh. Den velkjente Galdhøpiggen er med sine 2469 moh. Norges høyeste fjell og også det høyeste fjellet i Skandinavia og i hele Nord-Europa. Det ligger i Jotunheimen (Lom kommune, Oppland fylke) og er en del av Jotunheimplatået som utgjør et fjellplatå i omtrent 2000 meters høyde, og som, i likhet med de fleste andre fjell i Sør-Norge, er en del av den kaledonske fjellkjede.

Stolen sett ovenfra.Preikestolen i Lysefjorden i Rogaland rager cirka 630 moh. og er et svært populært utfartspunkt. I 2009 besøkte mer enn 130 000 mennesker fjellet.
Opphavsmann: Alf Jacob Nilsen
I den kaledonske fjellkjede finner vi også den spektakulære Besseggen som er en smal fjellrygg mellom det store fjellvannet Gjende og det mindre Bessvatn. En fottur hit om sommeren avslører hvor populær den norske fjellheimen er å vandre i. Lenger sør i landet vårt, i Ryfylke i Rogaland, finner vi de stupbratte klippene Kjærag og Preikestolen  som faller henholdsvis 1000 og 640 meter loddrett ned i Lysefjorden.

Ekskursjon til fjellet

Galdhøpiggen, Besseggen, Kjærag og Preikestolen er bare noen få eksempler på hva Norges fjellheim kan tilby. Man kan bruke et helt liv på å utforske fjellene våre, og vi er heldige som bor i et land med et slik flott og variert fjellandskap. Dette gir oss enestående muligheter for naturopplevelser, men også et stort ansvar for å forvalte den unike naturen på en fornuftig måte slik at fjellheimen med alle dens beboere og alt dens liv bevares.

Selv om fjellet mange ganger kan virke ugjestmildt og ubeboelig, er det langt fra livløst. Her er det tvert om mye liv! Men for å klare seg må organismene være tilpasset de utfordrende miljøforholdene fjellet byr på. Det er lange, kalde og snørike vintre, korte somre og nesten alltid værhardt og vindfullt. Det er også viktig at du som besøker fjellet, er godt utrustet. Varme og vindtette klær, ull innerst mot kroppen, lue, gode sko, sekk med mat, drikke og ekstra klær er påkrevet.

Når du drar på ekskursjon i fjellet, vil du få muligheten til å studere livet her og ikke minst hvordan planter og dyr er tilpasset miljøforholdene til fjells. Du vil snart oppdage at livet i fjellet er svært forskjellig fra livet i lavlandet eller langs kysten, og kanskje vil du se hvor sårbart livet i fjellet er for menneskelige inngrep? På de følgende sidene presenterer vi forslag til ekskursjonsoppgaver som vi mener er velegnede for å studere livet i fjellet og fjellets økologi.

Relatert innhold

Generelt