Fagstoff

Det elektromagnetiske spekteret

Publisert: 10.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Stjernetåken NGC 2440

De fleste objekter i kosmos sender ikke bare ut synlig lys, men også elektromagnetisk stråling med mange ulike bølgelengder. Astronomer er derfor interesserte i hele det elektromagnetiske spektrumet.

Oversikt over bølgelengder som absorberes og ikke.Absorpsjon av stråling i jordatmosfæren. 

 

 

Teleskop som er bygd ned i bakken.Verdens største radioteleskop, ved Arecibo i Puerto Rico, 305 m i diameter. 

 

 

Mange teleskop stilt inn mot samme mål.Very Large Array radioteleskop i Socorro, New Mexico, USA. Teleskopet består av 27 koplede antenner. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Også andre objekter som er vanskelige å oppdage med synlig lys, sender ut radiostråling, for eksempel rester etter supernovaer og pulsarer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kart over stråling.Kortbølget kosmisk bakgrunnsstråling. 

 

 

Grønnskimrende stjernegruppe i røde omgivelser.Serpens Sør, en relativt tett gruppe av femti unge stjerner. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mange soler plassert bak hverandre.Solens røntgenstråling i perioden 1991 til 1195, registrert av Yohkohsatelitten. 

 

 

 

Fargede prikker på et kart over verdensommet.Gammaglimt observert av BATSE-instrumentet. Himmelkartet viser at man har sett gammaglimt fra alle kanter. 

Stråling absorberes

Mye av strålingen absorberes i atmosfæren, og i de siste 20 årene har det derfor blitt skutt opp mange satellitter som kan måle stråling med ulike bølgelengder utenfor atmosfæren. De mest kjente av disse er Hubble-teleskopet, Chandra-observatoriet, Spitzer Space Telescope og SOHO.

Radiobølger

Radiobølger fra verdensrommet registreres med store skålformede antenner på bakken. Noen ganger setter man også opp mange ved siden av hverandre og sammenligner målingene. Dessuten kan man også samkjøre målinger fra ulike observasjonssteder over hele verden.

Radiobølger trenger lettere gjennom støv- og gasskyer enn synlig lys, og kan gi mye informasjon om objekter bak og inni slike skyer. Signaler fra slike skyer der stjerner dannes, gir informasjon om hvilke typer molekyler som finnes inne i skyen.

I 1974 ble det oppdaget at det befinner seg en veldig sterk kilde til radiostråling i den store skyen i midten av vår egen galakse, Melkeveien.

Det har siden blitt vist at hele galaksen dreier rundt denne kilden, og man regner med at strålingen stammer fra materie som faller inn mot et sort hull som befinner seg der. Mange andre galakser har lignende radiokilder i midten.

Stort sett en lysende flekk.Optisk bilde av galaksen M87, tatt av Hubbleteleskopet. 

 

To bilder som viser flere detaljer fra M87.Galaksen M87 sett med radioteleskop.

 

 

Mikrobølgestråling

Hele universet er fylt av mikrobølgestråling med en bølgelengde på 1,9 mm. Denne strålingen er en rest etter hendelser i universets tidligste historie, og studier av denne kosmiske bakgrunnsstrålingen blir brukt til å skille mellom ulike modeller for akkurat hva som skjedde like etter Big Bang.

Infrarød stråling

Infrarød stråling, varmestråling, absorberes blant annet av vanndamp i atmosfæren. De fleste teleskoper på jordoverflaten som skal se infrarød stråling, er derfor plassert på toppen av høye fjell hvor det generelt er tørt.

Alle objekter i verdensrommet som sender ut synlig lys, sender også ut infrarød stråling, og observasjoner av det infrarøde lyset gir dermed viktig tilleggsinformasjon om mange ulike objekter. I tillegg er slike målinger spesielt velegnet til å analysere kjemiske forbindelser, slik at vi kan få kunnskap om den kjemiske sammensetningen til objekter i verdensrommet. Spitzer-teleskopet som ble sendt opp i bane rundt jorda i 2003, har klart å avbilde noe som antakelig er den yngste stjernen vi noen gang har observert.

Synlig lys

Synlig lys er og har lenge vært hovedkilden til informasjon om verdensrommet. Atmosfæren vår er spesielt gjennomtrengelig for akkurat disse bølgelengdene, så jordbaserte teleskoper fungerer godt. Likevel gir atmosfæren forstyrrelser, og NASA har derfor sendt opp Hubble-teleskopet som går i bane 559 km over jordoverflaten. Dette har gitt oss mange spektakulære bilder av objekter i verdensrommet.

Ultrafiolett stråling

Ultrafiolett stråling blir tatt opp av atmosfæren, så alle observasjoner av stråling med disse bølgelengdene må foretas i verdensrommet eller veldig høyt opp i atmosfæren. Det er hovedsakelig bare veldig varme objekter som sender ut ultrafiolett stråling. Av stjerner er det bare veldig tunge, unge stjerner og stjerner på slutten av livssyklusen som oppnår slike temperaturer. Studier av ultrafiolett stråling er derfor velegnet til å øke forståelsen av hvordan stjerner dannes og hva som skjer like før de dør.

Røntgenstråling

Alle observasjoner av røntgen- og gammastråling foregår fra verdensrommet eller fra ballonger høyt oppe i atmosfæren. Vår egen sol sender ut røntgenstråling fra solatmosfæren, koronaen. Denne strålingen varierer i takt med solflekksyklusen. Solstormer, som kan gi kraftige effekter på elektronikk her på jorda, er også koblet til denne syklusen. Studier av solas røntgenstråling bidrar til å forstå og gir mulighet for å kunne forutsi slike hendelser.

Noen av de kraftigste kildene til røntgenstråling er dobbeltstjernesystemer der den ene stjernen er en tung hvit dverg, en nøytronstjerne eller et sort hull. Dessuten ser det ut til at rommet mellom galaksene i en galaksehop er fylt med en veldig fortynnet gass som er så varm at den sender ut røntgenstråling.

Gammastråling

De fleste observasjonene av gammastråling fra universet er kortlivede, såkalte gammaglimt. De varer bare fra noen få millisekunder til noen få tusen sekunder. De har veldig høy energi – et typisk slikt glimt frigjør mer energi enn sola gjør i løpet av hele sin levetid – og kommer antakelig fra supernovaeksplosjoner veldig langt borte.

Relatert innhold