Fagstoff

Tiltak mot klimaendringer

Publisert: 30.09.2010
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

I klimadebatten er det både viktig og nødvendig å konsentrere seg om globale forhold. Det vi vet med sikkerhet er at konsentrasjonen av en rekke klimagasser i atmosfæren økte gjennom hele forrige århundre.

Atmosfæren synes å ta opp mer og mer CO2 etter som tiden går. Selv om vi ikke øker utslippene av CO2, vil mengden av CO2 i atmosfæren øke i mer enn 30 år framover. Derfor er det mest sannsynlig at CO innholdet i atmosfæren vil øke betydelig, opp mot 600 ppm, i dette århundre.

Konsekvensene av økt drivhuseffekt er fortsatt usikre. For tiden finnes en lang rekke med mer eller mindre dystre spådommer og mer eller mindre kvalifiserte gjetninger.

Det mest logiske tiltaket vil være å redusere utslippene av drivhusgasser. (Selv om vi klarer å redusere utslippene, vet vi ikke helt sikkert hva effekten av dette vil bli.) Fordi utslippene griper inn i vårt daglige liv, er reduserte utslipp vanskelig å gjennomføre. Det kan bli smertelige prosesser. Å minke befolkningsveksten vil også være et effektivt tiltak, fordi det vil redusere energiforbruket. Det er nok langt mer sannsynlig at befolkningen fortsatt vil øke. Økt konsentrasjon, vil i hht. eksisterende modeller gi økt temperatur, men tidsskalene for klimaforandringer er heldigvis relativ lange. Økt drivhuseffekt vil skape betydelige problemer både hva gjelder bo (et høyere havnivå kan få dramatiske konsekvenser) og leveforhold, samt marginale forhold for matvareproduksjonen for kommende generasjoner.

Hovedkilden til de menneskeskapte CO2-utslippene er bruk av fossilt brensel. Det vil derfor være viktig å satse på energikilder som gir mindre utslipp, spesielt redusere bruken av kull.

I hht. Kyoto avtalen fra 1997 skal man redusere utslippene av CO2 og andre drivhusgasser med 5,2 % i forhold til 1990 nivået innen 2012. (Fram til år 2000 har Norge økt utslippene med ca. 7% i forhold til 1990 nivået.)

Vi må velge mellom reduksjon, stabilisering eller moderat vekst.

Er det mulig (kan vi sette i gang aktive inngrep) og ønskelig å redusere drivhuseffekten? En økning av drivhuseffekten vil gi bedre klima for enkelte regioner, men dårligere for andre. Det samme kan man si om en reduserer drivhuseffekten. Til tross for usikre klimaprognoser – det er fortsatt flere ukjente faktorer, er scenarioene så dramatiske at man snarest må starte/utvide mottiltakene. Mange slutter seg til føre-var-prinsippet, men det kan også føre til betydelige problemer. Det som er viktig er at innsatsen må være godt planlagt og mest mulig effektiv på global skala.

Hvilke virkemidler har samfunnet for å stoppe/redusere drivhuseffekten?  Noen tiltak vil være fornuftige og ønskelige ut fra andre hensyn enn bare klimaet. En mer fornuftig bruk av fossilt brensel og andre ikke-fornybare ressurser vil være ønskelig. Å helt stoppe bruken av KFK-gasser, vil redusere drivhuseffekten.

Fordi levetiden for metan i atmosfæren er relativ kort, bare noen få år, vil en reduksjon i utslippene fort få effekt. Metan er en mer effektiv drivhus gass enn CO2. En slik reduksjon vil heller ikke få så store konsekvenser for livet på jorda. Alle KFK-gassene er produsert av mennesker. Derfor bør det ikke koste for mye å erstatte de med andre ufarlige gasser.

Vi vet at alle planter tar opp CO2 ved fotosyntesen. Derfor er økte skogs- og landbruksarealer viktig. Havet spiller en viktig rolle i karbonets kretsløp. Ved gjødsling av havet vil mengden av plankton og alger øke og havet vil da kunne ta opp enda mer CO2.

Å stoppe hogging av urskogen i verden samt planting av ny skog vil redusere veksten av CO2 i atmosfæren. Skogplantningsprosjekter aksepteres som CO2 -reduserende tiltak.