Fagstoff

Det har vært store forandringer i klimaet

Publisert: 30.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Nøyaktige målinger av temperatur, nedbør, skydekke, etc. har vi bare for det siste 100 årene. Bare i de siste 60–70 årene har vi nøyaktige, koordinerte målinger som dekker hele jorda, og mye har skjedd i denne perioden.

Vi har ofte kalde eller milde vintrer, tørre eller fuktige somrer, osv. At to påfølgende vintrer ikke er like, tar vi som en naturlig ting. Det som vekker oppmerksomhet blant folk flest og i media, er ekstremsituasjoner som medfører materielle skader og tap av menneskeliv. De største ulykkene i vår tid skyldes gjerne ekstreme værforhold. Antall mennesker som ble drept i naturkatastrofer synes bare å øke. Det at folketallet øker, tilsier en slik utvikling.

Tretten av de fjorten varmeste årene som er registrert, finner vi etter 1980. Vi har opplevd dager med ekstremt sterk vind. Høst- og vinterstormene i Skandinavia er beskjedne sammenlignet med tropiske orkaner. Slike ekstreme stormer krever stadig flere ofre. Også omfanget av de materielle skadene øker. Temperaturen har steget mellom 0,3 og 0,6 °C i perioden 1860 til 1990. Temperaturutviklingen er ikke jevn. Vi har hatt både oppvarming og avkjøling. Men det er en trend i de globale registreringene. En temperturstigning på 0,5 °C er signifikant. Temperaturdataene er avledet fra et enormt stort nett av værstasjoner. I de siste 30 årene er temperaturen også kontinuerlig målt med satellitter. Ulempen er at dataserien fortsatt er meget korte.

Noen årsaker til temperaturvariasjonen ligger utenfor systemet atmosfære/hav. For eksempel kan vulkanutbrudd påvirke været globalt over kortere perioder. Naturfenomenet som kalles El-Niño er derimot en klimavariasjon der vekselvirkningen mellom hav og atmosfære er helt essensiell for at fenomenet skal oppstå. (El Niño, på spansk: guttebarnet)

 

Fordypning: Vulkanutbrudd


Enkelte vulkanutbrudd kan sende store mengder med gass og støv opp i atmosfæren, deriblant store mengder svoveldioksid, SO2. I nyere tid har vi hatt to kraftige vulkanutbrudd. Det var El Chichón i Mexico i 1982 og Mount Pinatubu på Filippinene i juni 1991. Støvet fra Mt. Pinatubo førte til en reduksjon i solstrålingen på omtrent 2 % i den nedre atmosfære. Den globale midlere temperatur falt med omtrent 0,25 °C de påfølgende to årene. Det er rimelig å anta at spesielle værfenomen i 1991 og 1992 kan settes i forbindelse med vulkanen. Disse utbruddene førte også til en fortynning av ozonlaget.

 

El Niño-situasjonEl Niño-situasjon

 

 

 

La Niña-situasjonLa Niña-situasjon


Fordypning: El Niño

 

I Stillehavet, nær kysten av Peru, kan en med noen års mellomrom observere store havområder med varmt vann. Temperaturen kan være opptil 7 °C høyere enn normalt. I 1998 var det en meget kraftig El Niño. Det varme vannet hindrer kaldt næringsrikt vann å stige opp til overflaten, og dermed blir fisken borte. Situasjonen med ekstra kaldt vann kalles La Niña (jentebarnet). Vanntemperaturen omkring ekvator kan altså være i to tilstander, – El Niño og La Niña. I slutten av 1960-årene fant den kjente norske meteorologen Jacob Bjerknes, som da var professor ved University of California, at det er en sammenheng mellom det varme havvannet i El Niño, variasjoner i lufttrykket og luftstrømmene. El Niño har derfor betydelig innvirkning på været globalt. Varigheten og styrken av El Niño varierer fra gang til gang.

 

Koplingene mellom havet og atmosfæren er meget sterke. De nyere klimamodellene omfatter de viktigste prosessene som kopler disse delsystemene. Dette vil ha stor betydning for jordbruk, fiske og annen aktivitet rundt om i verden. Selv om vi vet mye om tidsrelasjoner og prosessene, er vi ikke i stand til å forklare hvorfor en spesiell storm starter.

 

Svovel i atmosfæren omformes stort sett til SO2 eller H2SO4. Disse gassene har innvirkning på skydekket. H2SO4 bidrar til den sure nedbøren som har betydelige skadevirkninger. Det meste svovel kommer fra fossilt brensel og nedbryting av organisk materiale. Det kommer også mye svovel fra havet. Atmosfæren får stadig påfyll. Derfor vil luften inneholde store mengder svovelpartikler, spesielt i områder nær industristeder. Modeller viser at dette fører til en avkjøling.