Fagstoff

Sammendrag – medisinsk bruk av bioteknologi

Publisert: 06.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Menneskets kromosomer. Foto.Menneskets kromosomer.  

 

 

å påvise sigdcellanemi ved hjelp av gentester.Lenke til simulering og oppgaver.Simulering og oppgaver: Å påvise sigdcelleanemi ved hjelp av gentester. 

 

 

reproduktiv og terapautisk kloning.Lenke til simulering og oppgaver.Simulering og oppgaver: Reproduktiv og terapeutisk kloning.  

 

 

store håp for genterapi.Lenke til simulering og oppgaver.Simulering og oppgaver: Store håp for genterapi.  

  • Bioteknologi omfatter tradisjonelt all bruk av levende organismer til å lage produkter som er nyttige og nødvendige for oss (ost, brød, vin).
  • Moderne bioteknologi omfatter også genteknologi som tar i bruk nyere teknikker slik at man kan isolere, studere og endre arvestoffet.
  • En gentest eller genetisk undersøkelse er en undersøkelse av DNAet til en person. Vi skiller mellom to typer:
    • DNA-typing: undersøkelser av DNA som skal identifisere personer eller slektskap mellom personer, først og fremst til bruk i rettsmedisinen.
    • DNA-diagnostikk: gentester som skal identifisere genutgaver som kan føre til sykdom.
    • Det er forbudt både å be om, motta, lagre eller bruke opplysninger om en annen person som er framkommet ved genetiske undersøkelser. Dette gjelder selvsagt også for forsikringsselskaper og arbeidsgivere.
  • Preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) er DNA-diagnostikk av befruktede egg som skal benyttes ved kunstig befruktning. Metoden gir mulighet til å velge egg med en spesifikk genetisk sammensetning og til å velge bort egg med bestemte genetiske sykdommer.
  • Stamceller har hovedansvaret for å produsere nye celler. Stamceller skiller seg fra andre celletyper ved at de ikke er spesialisert, og ved at de kan fornye seg selv. Det finnes flere typer stamceller.
    • En totipotent stamcelle kan gi opphav til et individ dersom den plasseres i en livmor.
    • Pluripotente stamceller har potensial til å utvikle seg til alle typer celler.
    • Multipotente stamceller gir opphav til celler med bestemte funksjoner. Det er slike multipotente stamceller vi har som voksne.
  • Kloning: Ved å sette kjernen fra en kroppscelle (hvor alle gener er aktiverte) inn i en eggcelle, kan man få dannet en blastocyst med genene fra individet som leverte kroppscellen.
    • Reproduktiv kloning: Blastocysten settes inn i en livmor for å lage "kopi" av et voksent dyr.
    • Terapeutisk kloning: Blastocysten brukes som kilde for stamceller til terapeutisk behandling (lage celler, vev og organer til medisinsk bruk).
  • Molekylær kloning: Gener blir kopiert ved hjelp av mikroorganismer.
    • Hensikten kan være å produsere gener til forskning eller proteiner til medisin.
  • Genterapi: Friske gener tilføres en pasient i håp om at de skal redusere sykdom. Gener kan tilføres kroppen direkte ved hjelp av virus, eller stamceller fra pasienten kan endres før de føres tilbake. Genterapi er teknisk vanskelig, gir risiko for farlige bivirkninger og er ennå på forskningsstadiet.