Fagstoff

Fysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelse

Publisert: 08.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet for barn og unge bør i størst mulig grad foregå på områder som er tilgjengelige for alle, uavhengig av funksjonsnivå. Man bør også så langt som råd velge aktiviteter som alle kan delta på. Fysisk aktivitet er like viktig for mennesker med funksjonsnedsettelse som for andre.

Gutt med downs syndrom. Foto.Downs syndrom 

 

bildet viser en bevegelseshemmet og en barne og ungdomsarbeider i aktivitetFysisk aktivitet

 

 

Av og til kan det være klokt å snu problematikken på hodet. Ta utgangspunkt i de aktivitetene som den med funksjonsnedsettelse kan delta i, og spør deg selv: «Hva må til for at de andre elevene også kan delta i denne aktiviteten?»

Eksempel: Idar sitter i rullestol og er god i rullestoldans. Hva skal til for at hele klassen skal kunne lære seg rullestoldans? Kanskje er alt som skal til, at de får lånt noen rullestoler og får Idar til å forklare hvordan de skal gjøre det.

For mennesker med nedsatt funksjonsevne er gjerne treningsaspektet ved fysisk aktivitet svært viktig for å behandle funksjonsnedsettelsen eller kompensere for den. Samtidig handler det å være fysisk aktiv om verdier, livsstil og ønske om sosial tilhørighet. Dette gjelder for alle, men er enda viktigere for de gruppene i befolkningen som i større grad enn andre føler seg isolert.

 

Vi legger grunnlaget for et fysisk aktivt liv og god helse i barne- og ungdomsårene. Barn som har nedsatt fysisk eller mental funksjonsevne, er i risikosonen for å få en livslang passiv tilværelse. Derfor er det viktig med motorisk aktivitet fra tidlig alder for å sikre at barnet utvikler optimale fysiske ferdigheter. Barn med funksjonshemning kan trenge ekstra stimulering og tilrettelegging for å få utnyttet sine ressurser best mulig.

 

Kilde: Helsedirektoratet

Det er forsket lite på fysisk aktivitet hos mennesker med nedsatt funksjonsevne, men i levekårsundersøkelsene oppgir mennesker med funksjonsnedsettelse at de er i langt mindre aktivitet enn andre i samme aldersgruppe.

Som barne- og ungdomsarbeider møter du barn og unge med funksjonsnedsettelse på alle arenaer der barn og unge oppholder seg. Ofte har barne- og ungdomsarbeideren et eget ansvar eller et medansvar for mennesker med funksjonsnedsettelser. Mange barne- og ungdomsarbeidere jobber også i hjemmene til mennesker som har ekstra behov for hjelp.

Når du skal hjelpe barn og unge til fysisk aktivitet, er det viktig å se på hvilke muligheter barnet har, i stedet for å se på begrensningene. I det daglige bør du tilrettelegge for aktiviteter som alle kan delta i. Enkelte aktiviteter er likevel slik at ikke alle kan delta. Da er det viktig å se om barnet kan delta i deler av aktiviteten, eller om en gruppe barn kan gjøre en annen aktivitet.

 

Eksempel: les mer

Gunn er elleve år og sterkt synshemmet. Hun har vanligvis gym sammen med klassen, men da er barne- og ungdomsarbeideren Nora sammen med henne. Når klassen skal trene på ballspill, er det vanskelig for Gunn å delta. Skolen har sammen med Gunn bestemt at barne- og ungdomsarbeideren skal ta med seg Gunn og tre andre elever inn i en annen sal der de også har ballspill, men der alle spiller med bind for øynene. Her lærer de andre barna å bruke de andre sansene sine, og de får kanskje en større forståelse for Gunns hverdag.

skjul

Når du arbeider med barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter, er det viktig å gi rom for at alle skal få delta – enten i eksisterende grupper eller i egne grupper når det er naturlig.

Eksempel les mer

Aktivitet eller ikke?

Isak er 16 år og går første året i videregående skole. Han har celebral parese og trenger hjelp til en rekke praktiske gjøremål. Han sitter i rullestol og har liten kontroll over musklene sine. Nå skal klassen hans på klatretur i nærmiljøet. Ole Kristian er barne- og ungdomsarbeider og en av flere som hjelper Isak når han trenger det. Klatreturen er en utfordring for Isak og klassen. Under finner du to måter å møte denne utfordringen på.

 

Aktivitet

Ole Kristian kan sammen med Isak og læreren finne et område som er tilgjengelig med rullestol. De må deretter planlegge turen godt, slik at Isak kommer seg dit og kan ha det bra på turen. Når de kommer fram, kan Ole Kristian hjelpe Isak ut av stolen. Mens de andre klatrer i nærheten, kan Isak for eksempel bevege seg litt på en stor stein. Isak får på denne måten delta i fellesskapet. Han får brukt sansene sine og beveget seg. Kanskje kan han få på seg klatreselen og prøve å rappellere litt også. For Ole Kristian og læreren er det selvfølgelig at Isak skal være med på turen. Dette klarer de; det krever bare litt ekstra planlegging.

 

Ikke aktivitet

Ole Kristian og læreren kan bli enige om at det er best at Isak blir hjemme. De kan se en film mens klassen er på tur, for det er mye enklere for alle.

skjul

Det finnes få aktiviteter som mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke kan delta i, men de kan ofte ikke delta på samme måte. Deltakelse krever at

  • man kommuniserer med barnet eller ungdommen
  • man er kreativ
  • man planlegger godt
  • man samarbeider med barnet og eventuelt foreldrene
  • man ser mulighetene
  • miljøet er godt tilrettelagt for alle mennesker
  • barne- og ungdomsarbeideren har gode kunnskaper om fysisk aktivitet
  • man samarbeider med fysioterapeut, ergoterapeut eller andre faggrupper når det er nødvendig
  • man har kunnskaper om hvordan spesialutstyr brukes
  • man har godt humør og vilje til å tilrettelegge


Utfordringer til deg

Oppgaver

Praktisk stoff for