Fagstoff

Solvinden – en kommunikasjonslinje mellom sola og jorda

Publisert: 11.08.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Siden 1962 er solvinden blitt kartlagt av mange romfartøyer. Det var den amerikanske forskeren Parker som i 1965 innførte betegnelsen solvinden for dette fullstendig ioniserte plasmaet fra sola. Hele vårt solsystem ligger innesluttet i denne ekspanderende gasskyen. Oppdagelsen av solvinden fikk svært stor betydning for forståelsen av vårt nære verdensrom.

SOHOSOHO.
Opphavsmann: NASA

 

 

 

 

 

 

 

 

SolvindRetningen til de interplanetare feltlinjene og solvinden i den indre del av solsystemet.
Opphavsmann: Narom

 

 

 

 

I desember 1995 ble ESA-satellitten SOHO, hvor også norske forskere har instrumenter ombord, skutt opp for å fortsette studiene av solvinden. SOHO er plassert i et av Lagrange-punktene, dvs. i et av de punktene mellom sola og jorda hvor det er gravitasjonslikevekt. SOHO ligger ca. 1,5 · 106 km fra jorda og ca. 148,5 · 106 km fra sola. Dette er en ypperlig plassering for studier av både solvinden og aktiviteter på sola.

MagnetosfæreSolvindens innvirkning på jordas magnetfelt. Vi ser at magnetfeltet ikke lenger er et dipolfelt, men at det er sammentrykket på dagsiden og strukket ut på nattsiden. NASA
Opphavsmann: Narom

Fordi sola roterer om sin akse vil det interplanetare magnetfeltet (IMF) ha en spiralstruktur som vist i figuren. Ved jordas bane danner feltlinjene en vinkel på ca. 45° med solvinden. I de områdene på sola hvor magnetfeltet er lukket, følger plasmaet feltlinjene. Noen feltlinjer blir dratt ut mer enn 400.000 km fra soloverflaten og har bare ett fotpunkt på sola. Det er i disse områdene vi finner kildene til solvinden.

Elektronene og ionene som beveger seg langs åpne magnetfeltlinjer går tapt.

Med oppdagelsen av korona-hull fant man en sammenhengen mellom solaktiviteten og forstyrrelser i jordas atmosfære. Magnetiske stormer på jorda er nært knyttet til variasjonene i IMF. Variasjoner i den øvre atmosfæren / ionosfæren med en periode på ca. 27 dager kunne forklares. Sola roterer nemlig rundt sin egen akse med denne perioden. Derfor vil samme område på sola peke mot jorda 27, 54, 81 dager osv. senere.

Solvinden blåser tilnærmet radialt fra sola, men pga. jordas banehastighet vil det se ut som om partiklene kommer inn øst for sola. Energi-overføringen fra solvinden til jordas nære verdensrom er avhengig av solvindhastigheten og IMF-komponentene av magnetfeltet.

Solvinden kommer fra områder som kalles koronahull. Det er områder hvor partikler med høy energi transporteres bort fra sola. Koronahullene er kildeområder for solvinden og nordlyspartiklene.