Fagstoff

Kosmisk Stråling

Publisert: 11.08.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Stråling er transport av energi fra en strålingskilde. Kosmisk stråling er per definisjon meget energirike partikler.

 

Kosmisk strålingEn illustrasjon av hvordan man tenker seg det ser ut når kosmisk stråling treffer atmosfæren og lager partikkelskurer som av og til kan nå helt ned til bakken.
Opphavsmann: NASA

 


Energier over 1020 eV er påvist fra kilder utenfor jorda. Omkring 90 % av disse partiklene er protoner, mens ca. 9 % er alfapartikler, dvs. heliumkjerner, mens resten er tyngre ioner og elektroner. Den nedre energigrensen for kosmisk stråling er vanligvis satt til 108 eV. Den mest energirike kosmiske strålingen kommer fra universet, mens brorparten av partiklene i den nedre energiskalaen kommer fra sola. Fra verdensrommet kommer det en kontinuerlig strøm av partikler, men mengden av høyenergetisk kosmisk stråling er meget lav, dvs. materietetthet er bare ca. 10-16 partikler per m3.

Jordas magnetfelt har evnen til å sperre inn elektriske partikler fra verdensrommet slik at intense strålingsbelter, kalt Van Allen-beltene, oppstår.

Når den kosmiske strålingen kolliderer med jordas atmosfære, genereres en rekke nye partikler (for eksempel myoner, nøytroner, γ-stråling, osv), som kalles sekundær kosmisk stråling. Den kosmiske strålingen varierer mye med avstanden fra jorda, og den er mest intens i polområdene fordi den påvirkes av jordas magnetfelt.

Den kosmiske strålingen er mer intens enn den elektromagnetiske strålingen fra verdensrommet.

Relatert innhold

Fordypningsstoff for