Fagstoff

Solas magnetiske felt

Publisert: 11.08.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Det er viktig å kjenne solas magnetfelt fordi feltlinjene knytter forbindelsen mellom aktive, forstyrrede områder. Magnetfeltet på sola skyldes hovedsaklig elektriske strømmer mellom konveksjons- og strålingssonen og disse er fortsatt ikke godt kjent. Overlagret solas mer eller mindre permanente felt opptrer intense, magnetiske unipolare områder.

KoronahullEn skisse av magnetiske unipolare områder på sola.
Opphavsmann: Narom

 

 

 

 

 

Det midlere magnetfeltet for sola er ≥ 0,05 T. Feltet i solflekkgruppene kan bli opptil 0,5 T. Magnetfeltet på sola er mye sterkere enn jordas magnetfelt. Solas magnetfelt er mer irregulært og meget variabel.

For mer enn hundre år siden ble magnetfelt i solflekkene oppdaget ved studier av sollyset. Spektrallinjene fra atomer i et magnetfelt er splittet opp så lyset fra solflekker stråler på to forskjellige frekvenser. Dette kalles Zeeman-effekten etter Peter Zeeman som oppdaget denne effekten i 1896. Jo større splittingen er desto sterkere er magnetfeltet. Dette utnyttes til målinger av magnetfeltet på forskjellige himmellegemer. Solflekker og koronaens form viser magnetfeltstrukturen sees i figuren.

Lyset fra en solflekk gir informasjon om både magnetfeltet og polariteten, dvs. hvor nord- og sydpolen er. Takket være nye satellitter og romfarkoster, som f.eks. Ulysses, har vi de siste tiårene fått ny kunnskap om magnetfeltet. Jfr www om Ulysses: http://helio.estec.esa.nl/ulysses/

En annen link: Ulysses, satellitten som forsker på solas polområder: http://www.esa.int/export/esaSC/120395_index_0_m.html

Omkring år 2000 ble det publisert nye observasjoner som viste at når magnetfeltet på sola dannet en S-form, da er solaktiviteten maksimum. Både koronasløyfene og strukturen på solflekkgrupper kan illustrere slike intense magnetfelt på sola.