Fagstoff

Kromosomer, DNA og gener

Publisert: 09.03.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Kromosom nummer 9.

Selv om alle cellene i kroppen vår har de samme genene, er bare en liten andel av genene aktive i hver celle. Funksjonen til cella styrer hvilke gener som skal være aktive.
De fleste organismer arver to utgaver av hvert gen: ett fra mor og ett fra far. Genene inneholder informasjon om hvordan organismen bygges, vedlikeholdes, ser ut og fungerer.

Fem modeller av forstørret kromosom. Illustrasjon. Kromatin. Kromosom som er forstørret i fem trinn, der trinn én er mest forstørret.  

 

Simulering. Lenke.Viten-objekt: DNA – arvematerialet.   

 

 

Pakking (kondensering) av DNA ved celledeling.

 

 

Nukleotid. Illustrasjon. Et nukleotid er en enhet i DNA som består av en fosfatgruppe, et sukkermolekyl kalt deoksyribose og en nitrogenbase (A, C, T eller G).  

 

DNA-struktur. Illustrasjon. DNA-struktur. Det er rekkefølgen og utvalget av nitrogenbasene som danner oppskriften i genet.   

 

Kromosom. Illustrasjon. Kromosom: 1 kromatid, 2 sentromer, 3 kort arm, 4 lang arm.  

 

Nitrogenbasene i DNA
A = adenin
T = tymin
C = cytosin
G = guanin

Gener blir slått av og på

Utsnitt av DNA. Illustrasjon. Gen: den grunnleggende enheten for arv. Gener varierer i størrelse fra 150 baser til over 1 million baser.  

Celler i spyttkjertlene har aktive gener for produksjon av enzymer til spyttet, men disse genene er ikke aktive i noen andre celler i kroppen. Muskelceller har blant annet bruk for å produsere fiberproteiner og har derfor helt andre gener som er aktive.
Alle gener som styrer fosterutviklingen, blir "slått av" etter hvert som deres stadium er passert. Når barnet er født, blir disse genene aldri aktive igjen. Gener som ikke skal være aktive, blir dekket av proteiner. Vi sier da at genene er "maskert" eller "slått av". Gener blir også slått av og på i samme celle etter hvilke proteiner det er behov for å produsere til enhver tid. For eksempel kan påvirkning fra hormoner slå av og på gener. Dette gjelder kortvarig regulering. Andre ganger slås gener av for alltid.

Oppbygginga til et kromosom. Illustrasjon.Kromosomene består av kromatin som er bygget opp av DNA, og proteinkuler som kalles histoner.   

Genene er koder

Genene ligger etter hverandre som koder i DNA. DNA-trådene er snurret rundt proteinkuler og danner kromosomene i cellekjernen. Det menneskelige arvematerialet (genomet) består av cirka 22 000 gener. Våre kroppsceller har to sett med gener som er fordelt på 46 kromosomer – 23 par kromosomer som parvis har gener for de samme egenskapene.
I perioden cella er i ferd med å dele seg, blir DNA-tråden pakket og snurret så tett at den danner kompakte kromosomer som er synlige i kraftige mikroskoper. Se video i høyre marg.

Nitrogenbaser

DNA-stige. Illustrasjon. DNA (utsnitt). En serie på tre baser (triplett) utgjør et kodon som er koden for en bestemt aminosyre. Nitrogenbasene er festet til sukkerfosfatstrengene. 

Selve DNA-molekylet ligner en taustige der "stigebeina" består av sukker og fosfat, mens "trinnene" i stigen består av organiske stoffer som kalles nitrogenbaser.
Til hvert sukkermolekyl er det bundet en nitrogenbase. I DNA finnes det fire ulike typer nitrogenbaser: adenin (A), tymin (T), guanin (G) og cytosin (C). Nitrogenbasene er bundet sammen to og to med hydrogenbindinger.(ekstern)
Det er bestemte baser som hører sammen. Adenin vil bare binde seg til tymin, og guanin vil alltid binde seg til cytosin.
Baseparene C-G og A-T vil dermed danne trinnene i stigen.

Rekkefølgen og utvalget av nitrogenbasene i et gen bestemmer hvilke aminosyrer som skal bygges inn i et protein.
Dette kodesystemet kalles ”den genetiske kode” og er likt for alle organismer på jorda.


Antall gener i et kromosom:
Hittil har en funnet 86 proteinkodende gener på Y-kromosomet, som er det minste, og 2968 gener på kromosom nummer 1, som er det største i menneskets genom.

Oppgaver

Aktuelt stoff

Generelt

Relatert innhold