Fagstoff

Nystev

Publisert: 18.12.2013 (08:31)

Kirsten Bråten Berg og Astri Rysstad har gitt ut en bok med norske stevKirsten Bråten Berg og Astri Rysstad har gitt ut ei bok med norske stev

Om nystev

Både nystev og gammelstev består av en strofe med fire linjer og enderim. I gammelstevet er det andre og fjerde linje som rimer, mens i nystevet rimer linjene parvis: Første og andre linje rimer, og tredje og fjerde linje rimer.

Vi finner også forskjeller når det gjelder stemning, ånd og tone. Gammelstevet er ofte episk, mens nystevet er mer lyrisk. Det er som regel noe allment og kjølig over gammelstevet. Nystevet derimot er ofte personlig farget og lar følelsene komme åpent til syne.

Nystevet nærmer seg den moderne kunstdiktninga. Vi vet ikke sikkert hvor gamle nysteva er, men vi finner ingen spor etter dem hvis vi går så langt tilbake som til middelalderen.

Selv i Setesdal, der stevdiktinga har holdt seg lenger enn noe annet sted, stopper spora en gang på 1700-tallet. Både i Telemark og Setesdal var det først på 1800-tallet at nystev fortrengte gammelstev.

Ordforklaringer

gjentur – jenter
dikkos – deres
sama – høve, passe
gama – moro, gamen
tikje – syns
alli – aldri
sutir – sorger
egjo – egen
sossi – slik
dauvlegt – øde
stilt – kjedelig
eisemo – aleine
sume – noen
d'er kje lagje til – det er ikke slik skjebnen vil det
Austad – sogn i Setesdal
Suleskar – enslig gård øverst i Siredal
kve' dei – synger dem

 


1.
Høyr de dette, de gjentur unge,
no lyt de kve'a med mål og tunge;
blomen bleiknar og dagen skrid
og ho renn så fort dikkos ungdoms-tid.

 

2.
Å spila spil'mann, lat fela låte,
lat kon få danse med' me er kåte;
å spila spil'mann, eg veit du kan,
lat den glade ungdomen sleppe fram.

3.
Jenta mi i eit lag kan sama,
og fysst ho kjem'e då blir det gama.
Eg tikje lagjet fær anna liv,
fysst ho så lettsleg på tilet sviv.

4.
Eg hev ein otte som alli tryt'e,
eg hev ein sut som mi bringe bryt'e;
eg hev ein tankje som tyngjer meg:
eg er så redd at eg misser deg.

5.
Eg fekk eit bod at han alli måtte,
men at eg hjarta hans evig åtte;
til evig tid sill' han elske meg,
om me så livet laut kver sin veg.

 

6.
Då me møttest me stod så lengje,
me tala alli, me berre tenkte.
Me tala alli eit einast' ord —
me var gråteferdige båe tvo.

7.
Sitt hjartesår tord' han alli le'e,
om annans sutir var uvandt kve'e;
for si egjo sut fann han alli ord,
men ho låg i bringa som klaka jord.

8.
Den lisle jenta frå Raulandsstrondi
d'er ho som vev'e dei vene bondi:
ho er så lettliva, glad og kåt,
hennar mål er venar hell felelåt.

9.
Sossi sei' ho den jenta greie:
no blirher dauvleg fysst du lyt reise;
men fysst eg eisemo ette sviv,
så er det godt eg kan stevi di'.

10.
Det var tvo jentur og dei ha' gama,
og allstøtt rødde dei om det sama,
og allstøtt rødde dei om ein gut,
det var ein spilemann, som het Knut.

11.
Sume seier eg inkje fær han,
og sume seier eg er kje verd han;
sume sei' d'er kje lagja til,
men sjov eg seier: eg inkje vil.

12.
Anne Drivsli, det djerve kvende,
ho gjeter geitar for Austad dringjir;
ho gjeter geitar så langt mot nord,
og der gjeng ho sullar så eisemo.

13.
Ånund Suleskar var ei kjempe,
og Sigrid Dysje så grei ei jente;
men ho svara nei til såhæv ein kar,
for der var for audskleg i Suleskar.

 

14.
Å mine visur dei er så mange
som heggjeblomane drys i fangje;
så hev dei vori i all si tid:
til meir dei kve' dei til fleir dei bli.

 

Relatert innhold

Generelt