Fagstoff

Oppsummering: Internasjonale forhold

Publisert: 11.08.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Fredsbevarende styrker i Darfur

Her får du en oppsummering av hva du bør ha lært etter å ha jobba med temaet Internasjonale forhold.

Norge og verden

Norge blir ofte kalt «annerledeslandet», blant annet fordi vi ikke er medlemmer av EU, og fordi vår økonomi ikke ble så berørt av finanskrisa i 2008 som økonomien til andre vestlige land. Vi er likevel ikke et land som er isolert fra resten av verden. Europa, USA, Afrika og ikke minst Asia er kontinenter som har stor påvirkning på Norge; politisk, økonomisk og kulturelt. Men selv om Norge er et lite land, er vi med og påvirker de politiske, økonomiske, sosiale og ideologiske forholdene på disse kontinentene også.

Makt

Makt i internasjonal sammenheng handler om hvilke muligheter man har til å få igjennom sine ønsker og behov. Politisk makt kan være at EU, FN eller andre internasjonale organisasjoner foreslår lover eller målsettinger som medlemslandene er forplikta til å følge. Norge er for eksempel medlem av NATO, som er en forsvarspolitisk allianse. Når FN ber NATO bidra med fredsbevarende styrker i Afghanistan, har Norge et visst ansvar for å bidra med militært personell, selv om dette kan føre til at norske soldater dør i en krig som kan virke fjern fra hverdagen vår.

Økonomi er en ressurs som gir makt. Store økonomier som USA og EU har makt nettopp fordi de er store. Når USA får økonomiske problemer, får dette ringvirkninger for alle land USA handler med. Derfor er for eksempel amerikansk økonomisk politikk relevant for andre land enn USA. Dersom vi er uenig i hvordan et land styres politisk, kan vi sammen med andre land utøve makt blant annet gjennom handelsboikott. Det vil si at vi ikke kjøper produkter fra dette landet, eller selger varer til det.

Terrorisme er en form for maktutøvelse der målet er å sette en sak i fokus gjennom vold som er rettet mot forsvarsløse mål. Ofte rammer slik vold også sivile. I de seinere åra har terrorisme nesten vært synonymt med ekstreme islamistiske organisasjoner som Al Qaida, men hvert år skjer det en rekke terrorhandlinger som er politisk motivert, og som er utført av andre grupper enn Al Qaida.

Globalisering

Selv om vi har eksempler på land i verden i dag som forsøker å isolere seg fra resten av verden, er dette så å si umulig. Norge kan ikke velge å ikke la seg berøre av finanskrisa eller terrorfrykt. Vi lever i samkvem med andre land på godt og vondt, og dette kalles globalisering. Selv om land har handla med hverandre i uminnelige tider, er globalisering et relativt nytt fenomen. Globalisering handler om flyt av varer, penger, informasjon, kommunikasjon, teknologi, mennesker, ideer og kulturuttrykk på tvers av landegrensene, og i et omfang som var umulig før de teknologiske nyvinningene som har kommet de siste 50 åra. De fremste teknologiske nyvinningene gir mulighet for Internett og enklere og billigere reiser.

Internasjonalt samarbeid

FN er den største internasjonale aktøren i fredsarbeid i verden. De arbeider for fred ved hjelp av mange forskjellige organer, blant annet fredsbevarende styrker og observasjonsstyrker. I tillegg arbeider FN for menneskerettighetene, noe som i seg selv kan sees på som et stort arbeid for fred. Mange mener at den fremste årsaken til krig og konflikt er økonomiske og sosiale forskjeller mellom ulike grupper i et samfunn, eller mellom nasjoner. FN hadde gjennom FNs tusenårsmål en målsetting om å halvere andelen fattige mennesker innen 2015. Dette målet er nådd. I 1990 levde 1,9 milliarder mennesker i absolutt fattigdom, en andel på 47 % av verdens befolkning. I 2015 er det 836 millioner som lever i ekstrem fattigdom, en andel på 14 % av verdens befolkning. Antall personer som lever i ekstrem fattigdom er altså sunket med mer enn halvparten. En av de viktigste årsakene til denne store forbedringen er at utviklingsland som Kina og India har hatt enorm framgang.1 

Dette arbeidet er et godt eksempel på et internasjonalt mål som alle medlemslandene i FN ser fordelene av. Men samtidig er arbeidet for å nå et slikt mål veldig vanskelig. For hvorfor er noen land fattige, mens andre er rike, og hvorfor blir avstanden mellom de fattige og de rike bare større? Det er uenighet om hva som kan gjøres for å forhindre at avstanden mellom fattige og rike blir større, og for å redusere fattigdom. Sletting av gjeld til ikke-industrialiserte land og mer handel med disse landene blir sett på som en god start, samtidig som at dette ikke alltid er like enkelt å gjennomføre.

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling handler om hvordan man kan skaffe livsgrunnlag til mennesker som lever på jorda i dag, uten å ødelegge livsgrunnlaget til framtidige generasjoner. Det vil si at man bør utvinne ressurser som er fornybare framfor ikke-fornybare, og at man må unngå varige ødeleggelser av for eksempel miljøet. Det er ingen hemmelighet at den industrialiserte verden har større utslipp per innbygger enn den ikke-industrialiserte verden. Mange u-land finner det urettferdig at de må ta konsekvensene av de vestlige landenes forbruk og rikdom. Spesielt overgangsland som Kina og Brasil ønsker at de industrialiserte landene skal dekke utgifter de har i forbindelse med å legge om produksjon og industri til å bli så bærekraftig og miljøvennlig som mulig.