Fagstoff

Internasjonale forhold – innledning

Publisert: 05.10.2010, Oppdatert: 03.11.2015
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut


Leverandør: Senter for nye medier, Høgskolen i Bergen
 

Makt, konflikter, globalisering, fattigdom og EU - alt dette og mer til hører under temaet Internasjonale forhold. Det er altså et stort tema du skal i kast med nå.

Makt og globalisering

Makt er det første området, og også det som er grunnleggende for å forstå de andre områdene som hører under temaet. Hva er egentlig makt? Og hvem har makt? Vi sier gjerne at makt er evnen til å nå de målene en setter seg – makt er å påvirke andre stater til å få gjennomslag for sin egen stats interesser. I internasjonal sammenheng er det vanlig å skille mellom tre typer makt: militær makt, økonomisk makt og ideologisk makt.

Makt og globalisering er to områder som henger sammen. Globalisering er en prosess som bringer verden tettere sammen. Det vil si at det er et sett av flere prosesser som handler om både økonomi, politikk og kultur. De fleste av oss, enten vi bor i Norge, USA, Indonesia eller Nigeria, er merket av globalisering på en eller annen måte. Har du tenkt over hvordan du merker globaliseringen? Kanskje er det så enkelt som at klærne du bruker, er laget i Kina, at du bestiller DVD-er fra USA, at du spiser mat som wraps eller nudler? Kanskje deltar du også i spill på Internett mot deltakere fra forskjellige land?

Vi skal se på hva som kjennetegner globalisering, men også hvilke utfordringer vi møter i globaliseringsprosessen. For eksempel mener noen at globaliseringen er med på å redusere antall fattige i verden, mens andre mener at det gjør at forskjellen mellom fattige og rike blir større. Vi skal også se nærmere på hva som gjør at noen land er rike, og noen fattige. Når du er ferdig med dette temaet, skal du kunne drøfte tiltak for å redusere fattigdommen i verden.

Konflikt og samarbeid

Rundt om i verden pågår det flere kriger og konflikter. Vi skal se på noen konflikter og på forslag til hvordan man kan løse konflikter på kort og lang sikt. Terrorisme har ofte også sitt utspring i konflikter. Vi stiller spørsmål om hva som kjennetegner internasjonal terrorisme, og vi vil at du skal kunne reflektere over de forskjellige årsakene til terrorisme. Et annet tema som vil bli tatt opp i sammenheng med konflikter, er menneskerettighetene og brudd på disse.

For å løse konflikter må det ofte internasjonalt samarbeid til. Vi skal se på internasjonale aktører generelt og FN spesielt og diskutere hva disse kan gjøre når konflikter oppstår.

En annen viktig aktør når det gjelder internasjonalt samarbeid, er EU. Norge står utenfor EU, men samarbeider mye med medlemslandene, blant annet gjennom EØS-avtalen og andre avtaler direkte med hvert enkelt land. I arbeidet med dette hovedområdet skal du lære mer om EUs mål og styringsorganer, og vi skal diskutere Norges forhold til EU.

Kompetansemål

Her er kompetansemålene for Internasjonale forhold. Bruk dem gjerne som en påminnelse om hva du skal ha lært deg når du er ferdig med å arbeide med temaet.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

  • definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet
  • definere omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering
  • gjere greie for EUs mål og styringsorgan og diskutere Noregs forhold til EU
  • finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere
  • gjere greie for ulike forklaringar på kvifor det finst fattige og rike land, og diskutere tiltak for å redusere fattigdommen i verda
  • diskutere kjenneteikn på og årsaker til terrorisme