Skriv ut Lytt til tekst
 
Oppgave

Oppgaver til analysekapitlet

Tone Elisabeth Grundvig, Marion Federl

Oppgave 1

Motiv, tema og budskap

  • Hva mener vi med begrepene motiv, tema og budskap?
  • Les fortellingen Slutten av Joakim Hunnes. Hva vil du si er motiv, tema og budskap i teksten?

Oppgave 2

Konflikt og handling

Les novellen "Knock-out" av Håkon Jarle Sveen.
  • Hvilke konflikter eller utfordringer er det hovedpersonen må forholde seg til?
  • Hva er hovedhandlingen i denne novellen, og hva er sidehandlingen (som vi bare får vite om i noen korte glimt)?
  • Hvorfor er sidehandlingen relevant for det som skjer i hovedhandlingen?

Oppgave 3

Komposisjon

Repetisjonsspørsmål

  • Hva menes med in medias res-åpning?
  • Hvordan starter en islendingesaga til vanlig?
  • Hva vil det si at handlingen er framstilt kronologisk?
  • Hva menes med retrospeksjon?
  • Hva er et frampek?

Oppgave 4

Komposisjon

Les novellen "Alle vi" av Marit Kaldhol (1993) og gjør greie for komposisjonen.

  • Hvordan åpner novellen?
  • Beskriv konfliktopptrappingen.
  • Hvor er vendepunktet i novellen?
  • Hva slags avtoning eller løsning har den?

Oppgave 5

Tid og fortellehastighet

Les fortellingen H2O av Thomas J.R. Marthinsen.

  • Forklar hva vi mener med fortellehastighet.
  • Hvordan er fortellehastigheten i denne teksten?
  • Hva slags virkning har den?

Oppgave 6

Forteller og synsvinkel

Repetisjonsspørsmål

  • Hva er forskjellen mellom forfatteren og fortelleren i en oppdiktet tekst?
  • Forklar hva vi mener med førstepersons- og tredjepersonsfortelling.
  • Hva vil det si at framstillingen er autoral?
  • Og hva ligger i begrepet personal framstilling?
  • Forklar begrepet synsvinkel.

Oppgave 7

Forteller og synsvinkel

Les tekstutdraget nedenfor og avgjør:

  • Er dette en førstepersons- eller en tredjepersonsfortelling?
  • Hvor ligger synsvinkelen?
  • Er fortelleren allvitende, "flue på veggen", eller gjemmer han seg bak personen som blir skildret?


Frank var ferdig med frokosten klokka halv seks. Han reiste seg fra kjøkkenbordet så stolen veltet. Lyden av stolen som falt, gav gjenklang i hele første etasje, men han trodde ikke kattene ville bli skremt. Han tenkte for seg selv at de nok var ute på jakt uansett, så det gjorde ikke noe at lyden var høy. Likevel så han seg bekymret rundt. Han gikk over til ett av de to lange kjøkkenskapene, bøyde seg sakte ned til nederste hylle der hvor kattematboksene sto. De fylte hele hylla, og han hadde enda flere. Nede i kjelleren hadde han trettito bokser til. Han håpet de ikke hadde gått ut på dato, for han ville ikke likt å måtte dra til butikken alt nå. Ifølge kalenderen som han hadde hengende ved siden av skapet, var det fortsatt kattemat igjen for to uker. Han krysset av hver dag. Nå satte han et rødt, skjevt kryss over dagens dato. Det var en tirsdag.

(Fra "Frank og kattene" av Thomas J.R. Marthinsen)

Oppgave 8

Forteller og synsvinkel

Les novelleutdraget nedenfor.

  • Er dette en førstepersons- eller en tredjepersonsfortelling?
  • Er framstillingen autoral eller personal?
  • Hvor ligger synsvinkelen?
  • Er synsvinkelen ubegrenset eller begrenset?
  • Skriv om avsnittet slik at synsvinkelen ligger hos den elleveårige jenta eller faren. Hvilken informasjon mister vi, hvilken informasjon får vi i stedet?

Nilsen lå og vrinska i sagflisa. Ankelen sto i en stygg vinkel i forhold til resten av beinet og salen hadde sklidd, slik at du nå kunne sitte på sida av gampen. På vommen. Uten at det nødvendigvis hadde gitt så mye framdrift. Søstera mi sto og hylgrein. Helt hysterisk. Jeg hadde lyst til å klappe til 'a, men turte ikke, så jeg ble stående med henda i lomma på kamuflasjebuksa. Fattern sto med telefonen trøkt opptil øret og prøvde å overtale dyrlegen til å komme fort som faen. Denna hesten har det ikke godt, prøvde han seg. Denna hesten må avlives! Hadde jeg hatt patroner skulle jeg gjort det sjøl, fortsatte han, og glemte tydeligvis den 11-årige dattera si som sto ved sida av og bælja.

(Fra novellen "Nilsen" av Lasse Fosshaug)

Oppgave 9

Personskildring

Les utdraget fra novellen "Nilsen" i oppgave 8 en gang til.

  • Hva slags inntrykk får du av jeg-personen?
  • Finn eksempler i teksten som bekrefter dette inntrykket.
  • Er personskildringen direkte eller indirekte?

Oppgave 10

Personskildring

Les romanavsnittet nedenfor.

  • Er personskildringen direkte eller indirekte?
  • Gi noen eksempler.
  • Ligger det en vurdering av sypiken som person i skildringen, eller beskrives hun på en nøytral måte? Forklar.

Men sypiken var en blek, sykelig skapning med et par underlige store øyne, der alltid så ut som om de bad om forlatelse. Hun var smukk ennu; men alle fikk straks det inntrykk, at hun hadde vært meget smukkere; det var noe forkuet og falmet over henne; kinnene var litt innfalne, man kunne se at hun hadde mistet flere tenner.

Fra romanen Garman og Worse av Alexander Kielland

Oppgave 11

Miljøskildring

Skriv to ulike innledninger til en fortelling som begynner med en skildring av landskapet du kan se nedenfor. Velg blant disse alternativene:

  • en nøktern og rolig innledning
  • en innledning som skaper en trolsk, mystisk stemning
  • en innledning som passer til en dyster science-fiction-roman
  • en innledning som passer til en kjærlighetshistorie

bilde av en rullesteinsstrand i morgentåkeVann, steiner og horisont Torgeir Wittersø Skancke

Oppgave 12

Blandede drops

Lytt til teksten

Familien som spela vekk jola
Forfatter: Linda Eide

Lytt til teksten "Familien som spela vekk jola" av Linda Eide, og les om forfatter og tekst nedenfor.

  • Hva slags sjanger er dette, ifølge forfatteren?
  • Hvem er fortelleren?
  • Pek på humoristiske trekk ved tekst og framføring.
  • Også humoristiske fortellinger har gjerne et poeng. Hva vil du si er tema og budskap i teksten?
  • Og hva er motivet?
  • Har fortelleren en begrenset eller ubegrenset synsvinkel? Nevn eksempler fra teksten som underbygger svaret ditt.

Om forfatteren og teksten

Linda Eide er radiojournalist. Hun har jobbet i NRK Radio siden 1990, både i P1, P2 og P3. I 2006 fikk hun kulturdepartementets nynorskpris for journalister. Nå i 2009 er hun i programposten "Norgesglasset" på P1.

Linda Eide kaller selv teksten "Familien som spela vekk jola" for et moderne skillingsdikt. 1800-tallets skillingstrykk var enkle trykksaker som også de fattige hadde råd til. Diktene og visene som ble spredd på denne måten, handlet ofte om tragisk kjærlighet og død, men en del skillingsviser formidlet også nyheter, for eksempel om drap, skipsforlis og andre katastrofer.

skjul

 

Oppgave 13

Enkel, men mer omfattende novelleanalyse

Les novellen "Regi" av Odny Bjordal nedenfor og arbeid deretter med spørsmål til teksten. Lenke til spørsmålene finner du under overskriften "Oppgave" i høyrefeltet.

Klikk her for å lese novellen

Regi

Nei, det var ikkje eg som gjorde det. Eg orkar ikkje slikt. Det byr meg i mot. Eg får meg ikkje til det rett og slett. Slik har det alltid vore. Det var ikkje eg som stussa halen på katten, reiv vengene av levande fluger eller spidda sniglar på spisse pinnar. Det var dei andre småungane. Men det var eg som tenkte det ut.

Bror min var lett å be. Han var to år dummare og modigare. Ikkje var han så god til å forklara seg heller - i alle fall ikkje når eg hadde forklart meg først. Han var ikkje så flink til å få orda til å henga i hop som eg var - alt då. Eg fortalde glatt ei løgn meir truverdig enn han fortalde sanninga. Og så blei han sint og fortvila og begynte å rota og gå i surr. Tosken. Medan eg stod like roleg og såg folk alvorleg rett inn i auga. Visste eg ville vinna.

Dei fleste vaksne gjekk fem på. Barnehagetantene, lærarane, far min. Men ikkje mor mi. Endå ho nok gjerne ville: tru meg – hjelpa meg – dekka meg. Det var som ho hadde skuldkjensle for den helvetes foten min – endå det var medfødd. Eg såg det i auga hennar, dette såre, hjelpelause som eg hata – og brukte.

Skulen var lett. Eg kunne setja av mykje tid til å finna på og organisera store ting medan eg tok på meg eit lyttande ansiktsuttrykk. Disiplar med svak nok ånd og villig nok kjøt til å utføra dei geniale planane mine fann eg alltid. Å få dei til å tru at dei hadde funne på det meste sjølve, var min minste kunst. Tommelen opp og eit aldri så lite nikk når dei såg i mi retning under eller etter ei skjennepreike, var nok til å overtyda dei om at dei var faen til tøffingar som stod for meir enn ein støyt.

Eg begynte ikkje å plaga jenter før i tretten-fjortenårsalderen. Det vil seia: Det var ikkje eg. Det var gjengen. Ikkje plaga me dei heller – for så vidt – til å begynna med. Og det er gale å seia "dei", for det var alltid berre ei om gongen. Dessutan hadde dei godt av det – dei ekle suggene.

Førebuingane likte eg godt. Det gjaldt å byggja opp stemninga – over tid: Gje små hint til ein som ikkje ville gje dei vidare, fyra opp under når eg høyrde dei att. Og så – planlegging og organisering, utveljing av aktørar. Bilda klare i hovudet. Ei dirrande spenning vatt på seg i magen min. Framføringa nærma seg.

Offeret var aldri tilfeldig valt. Heller ikkje når det gjaldt Angela. Ho var stor, feit og svært lite engleaktig - unnateke blikket som var blått og tåpeleg truskuldig – som på ei ku – ei engleku, ha-ha.

Angela gjekk i spesialklassen. Eg hadde komme til å streifa den nakne armen hennar ein dag eg passerte henne i korridoren – svært ufrivillig. Angela veiva alltid slik når ho gjekk, kursen var ikkje heilt stø. Huda hennar var fuktig, og etterpå meinte eg ho hadde vore sleip og slimete – som sniglehud. Eg kunne spydd.

Nei, det var ikkje eg. Morten var det. Ja. Leif og Arne heldt. Men det var Morten som "spidda", som pirka og rispa i det sleipe blautdyret. Som ho grylte, purka. Herlig.

Snart ville ho vera klar for neste scene. For truinga, skremminga, den verkeleg raffinerte torturen. Og då skulle hovudrolleinnehavaren gjera entré. Eg skalv og sveitta. For eit skodespel det skulle bli – i stemma hennar – i ansiktet – i auga.

Men så var det Morten, den dusten. Han som endå skuldar meg for tre stilar. Han sende heile forestillinga rett i dass. Slengde pinnen, skubba vekk dei to andre, gav Angela ein dytt så ho fór snublande og ulande ned stien. Snudde seg og såg meg trassig rett i auga.

Morten - bror min - som er to år dummare og modigare enn eg.

skjul

 

Anbefal
20