Fagstoff

Andre ikke-verbale signaler

Publisert: 12.07.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Masaikvinner

Vi har sett på hva ikke-verbal kommunikasjon innebærer. Her skal vi kort ta for oss andre signaler vi sender ut, slik som utseende, klesdrakt, berøring, lukt, smak, bruk av farger og gaveoverrekkelser.

På hvilken måte illustrerer disse bildene fagteksten? Hvordan henger det som illustreres sammen med kultur?

 

MaoriMaori

 

EmoEmo

 

BurkaBurka

 

NerdNerd?

 

indiansk mann og kvinne.foto.Indianere i Brasil

 

Bunadskledd vertskapBunad

 

HenderHolde hender

 

parfymeParfyme

 

Jente smaker på noe som er bittert. Foto.Smak

 

FargerFarger

 

JulegaverJulegaver

 

 

 

Utseende

Eksempel
En norsk kvinne som hadde jobbet som misjonær i Kamerun, kom tilbake på besøk etter å ha vært i Norge i flere år. Det var hyggelig å treffe gamle venner, men hun ble litt sjokkert da de sa: «Så gammel du er blitt, så fet du er blitt, og så blek du er blitt!»

Alle karakteristikkene som vennene i Kamerun kom med, var ment som komplimenter. Å være gammel er tegn på visdom og ære. Å være tykk og fet er tegn på velstand. Å være blek er tegn på skjønnhet. Det er vanlig at kvinner i Afrika og i Østen forsøker å skjerme seg for solen, for eksempel med en parasoll, for å bevare huden så lys som mulig. Å være blek er altså et tegn på skjønnhet.

Meningene som tilskrives frisyre, skjegg, bruk av kosmetikk og smykker er mange, og svært ofte kulturavhengig. Hva som er akseptabelt og ønskelig, kan være gjenstand for diskusjon mellom generasjonene. Slik oppstår det også endringer. Fjernsynsmediet og reklamen har også stor påvirkningskraft når det gjelder normer for utseende og klesdrakt.

Klesdrakt

Det er vanlig å kle seg etter situasjon og omgivelser. Kjeledressen passer ikke i kirken eller i operaen. Turister som skal besøke templer og hellige steder, må ofte tildekke hodet og armer og ta av seg skoene.

Forretningsfolk og offentlig ansatte i utlandet er ofte meget bevisste på hvordan de kler seg. I forretningslivet foretrekkes ofte et formelt og konservativt antrekk. I Norge varierer kravet til antrekk sterkt etter hvilken bransje du jobber i. Enkelte utenlandske selskaper holder på en formell kleskode, databransjen er mer uformell, og universitetsfolk og lærere er ofte svært uformelle.

I forretningslivet i Japan og flere andre land i Østen er det viktig å være korrekt antrukket. I Norge er det ikke uvanlig å kle seg opp når vi skal i selskap. I USA er det motsatt – der er det vanlig å kaste jakken og komme i dongeri og T-skjorte, såkalt casual wear når en er invitert til selskap om kvelden.

Bruken av religiøse hodeplagg offentlig og på jobb har vært et diskusjonstema i senere tid. I Norge er det mange muslimske jenter som kler seg med hijab – et sjal som dekker håret og nakken. I Israel bruker mennene kippa på hodet; det er en liten kalott som brukes under bønnen. Sikhene i India bruker turban som dekker hele håret.

Hva som er tekkelig og anstendig, kan det være delte meninger om. I Saudi-Arabia, og i mange andre muslimske land, skal kvinnen være nesten helt tildekket når hun viser seg offentlig. På øya Yap i Mikronesia brukte kvinnene bastskjørt som nådde til anklene mens de var bare oventil. I yapeisk oppfatning var bare ankler et tegn på uanstendighet, mens udekkede bryster ikke var det (Nida 1982).

I Thailand bør kvinnen gå i kjole med ermer, bukser er vanligvis upassende. I Kina, derimot, er bukser et alminnelig kvinneplagg og har vært det i generasjoner. I Norge var det vanlig at kvinnene brukte skjørt og kjoler som dagligantrekk til langt ut i 60- og 70-årene. I dag er det nesten sjelden å se det uten ved spesielle anledninger.

Berøring

Berøring er et sterkt kommunikativt tegn. Men hva slags berøring som er akseptabelt kan variere etter tid, sted, situasjon, kjønn, kulturell tradisjon eller innbyrdes relasjoner. Vi har også sett hvordan berøring kan tolkes forskjellig i kontaktkulturer og ikke-kontaktkulturer. Ulik forståelse av berøring kan være et interessant tverrkulturelt studium.

Lukt

At lukt kan kommunisere, er også velkjent. Parfymer brukes bevisst de fleste steder. Men det finnes også lukt som kommuniserer uten at avsenderen vet om det. Det hevdes at kinesere og japanere synes at europeere og amerikanere har dårlig kroppslukt på grunn av deres store konsum av melk og kjøttprodukter.

Smak

I likhet med lukt kan også smak vekke minner som ofte er kulturelt betinget. Med flere innvandrerrestauranter har Norge blitt beriket med mange flere muligheter for ulike smaksopplevelser de senere år.

Bruk av farger

Mens rødt hos oss står for kjærlighet, er det hos andre et uttrykk for sinne. Flere steder i Afrika bør en unngå å skrive med rødt blekk.

I vår del av verden er antrekket i begravelser mørk dress. Svart er sørgefargen. Hos kineserne er det den hvite fargen som kommuniserer sorg og død. Enkelte blomster kan brukes i brylluper, mens andre brukes ved dødsfall. En fremmed kan få helt gale assosiasjoner når han eller hun opplever farger og blomster gjennom sine egne kulturelle briller.

Gaveoverrekkelser

Å gi gaver er en ikke-verbal kommunikasjonsform som har stor utbredelse. Vi vet av egen erfaring hvordan vi tilpasser gaven til den som skal få den. Og hvordan mottak av gaver kan utløse gjengave som igjen skal stå i forhold til det som er mottatt.

I mange kulturer kan dette være et følsomt spill. Det kan være viktig å forhøre seg hos noen som kjenner de kulturelle kodene, for å hindre at man går i baret. En bør f.eks. ikke gi en tollekniv til japanere. Mens en nordmann kanskje vil oppfatte en fin kniv som et symbol på godt håndverk og som et nyttig redskap når han er på tur, vil en japaner kanskje oppleve den som en drapstrussel.

Enkelte amerikanere synes det er litt sjenerende å få blomster fra nordmenn som kommer på besøk. Blomster formidler for dem noe romantisk. En mer passende gave ville være et gjestehåndkle, en vinflaske eller en gjenstand som er typisk for det landet gjesten kommer fra.

Vin er ikke alltid vellykket i USA heller. I  utdraget When Rich Came For Sunday Dinner  fra Amy Tans roman Lykke og glede (The Joy Luck Club) inviterer hovedpersonen som er en annengenerasjons amerikaner med kinesiske foreldre, sin amerikanske kjæreste hjem på middag for første gang. Han tar med seg en flaske vin som gave, og foreldrene får et svært ufordelaktig inntrykk av frieren til datteren.

Oppgaver

Ta utgangspunkt i eksemplene på ikke-verbale signaler og lag rollespill der misforståelser rundt dette fører til kommunikasjonssvikt.

Flere oppgaver finner du her Oppgave til "Andre ikke-verbale signaler"




Oppgaver