Fagstoff

Kroppsstillinger – positurer

Publisert: 12.07.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Unge slapper av  

Positur er måten mennesker står på, måten å gå på, sitte, knele, ligge og lignende. Vi vil her også ta med kroppsbevegelse, for også måten kroppsstillinger endres på, for eksempel hvordan man reiser seg opp fra en stol, kommuniserer. Den kan for eksempel bety: «Nå passer det å avslutte samtalen.»

Kroppen er uhyre fleksibel, og vi bruker den både emblematisk, illustratorisk, regulatorisk, for å uttrykke våre følelser og som berørere, for å bruke de betegnelsene vi innførte ovenfor. Vi kan her bare ta med noen eksempler.

Eksempel
Fulanergjetere i Mali kan stå i timevis og vokte sine kveg. De har funnet en hvilestilling der de setter den ene fotsålen mot kneet til den andre foten, mens de lener seg til gjeterstaven.

Mange afrikanere reagerer på europeernes måte å gå på. Europeernes travelhet viser seg ved at mange går fort og målbevisst. I Afrika er en rolig fremadskridende bevegelse et tegn på verdighet og sinnsro. Mange steder bør en ikke gå forbi eldre personer uten å be om tillatelse først, eller med en håndbevegelse «be om vei». Hos oss uttrykker vi noe av det samme ved at det er regler for hvem vi lar passere gjennom en dør først.

karikatur av politiets måte å stå påPolitipositur 

Sittestillingen kan være et kulturbetinget kjønnsrollemønster. Åpen beinstilling hos kvinner er i mange kulturer utfordrende og kan oppfattes som en erotisk invitasjon. Det er mer vanlig at kvinner sitter med beina sammen – enten utstrakt, eller trukket opp til seg. Menn kan derimot ofte innta en mer åpen beinstilling.

Å sitte på huk er en naturlig hvilestilling, men enkelte steder ansett som uestetisk – muligens fordi det er stillingen for avføring og vannlating. Vi og amerikanerne kan gjerne slenge oss ned i en stol og legge beina i kors. Til dels kan vi også strekke beina ut på kontorpulten, selv om det ikke regnes for å være god skikk.

Eksempel
Å legge beina i kors eller på kontorpulten anses som meget vulgært i Thailand, Kina og Japan. Fotsålen skal ikke vises til samtalepartneren. Også araberne reagerer negativt på en slik kroppsstilling. Begge føttene skal helst hvile på bakken.

 

Betydningen av måten å sitte eller stå på varierer fra sted til sted. Noen steder skal man for eksempel sitte når autoritetspersonen taler for å vise respekt. Hos oss er det mest vanlig å reise seg for autoritetene. Afrikanske høvdinger sitter gjerne på en stol, mens undersåttene må vise en krypende holdning for å vise respekt.

Det finnes også rituelle positurer som praktiseres under utøvelsen av religion. For eksempel å knele foran et alter, eller å bøye seg og nikke med hodet under bønn som ortodokse jøder foran klagemuren. Ved bønn vil enkelte løfte armene og håndflatene opp, andre folder hendene, noen kaster seg mot bakken og berører den med pannen, som muslimer i bedestilling.

Prosesjoner og dans er også uttrykksmåter som er viktig å studere når vi snakker om positur, men vi skal ikke drøfte slike kroppsbevegelser her.

Militære kommandostillinger er ofte symmetriske (bortsett fra håndgester). Asymmetri er et generelt avslappingstegn. Sove- og hvilestillinger er vanligvis asymmetriske.