Fagstoff

Håndbevegelser – gester

Publisert: 12.07.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Kong Harald gjør honnør

«Dersom du binder armene på en italiener, får han ikke sagt et ord!», heter det. Italienere og andre folk rundt Middelhavet er kjent for sin bruk av armbevegelser mens de snakker. Fakter og gester understreker det som skal sies. Vi skandinaver bruker også hendene, men er kjent for å være mer tilbakeholdende med å bruke dette kroppsspråket.

Håndbevegelser er et studium for seg (Axtell 19951). Her kan vi bare ta med noen eksempler. Tenk over hvordan vi uttrykker følgende utsagn med hendene: «Kom nærmere», «Få den der tingen vekk!», «Du er helt sprø!», «Nå gir jeg opp!».

Slike håndbevegelser er ofte kulturavhengige og mennesker i andre kulturer kan bruke andre gester for å uttrykke tilsvarende budskap. Å peke på nesen i Japan betyr «Det er meg». Hos oss peker vi på brystet. På enkelte restauranter i Afrika og Østen bør man være forsiktig med å vinke med fingeren eller knipse etter servitøren. Det oppleves som fornærmende.

Eksempel
Når vi skal vinke på noen, bruker vi fingeren eller hånden med håndflaten opp. Hos mange andre folkeslag i Afrika og Asia anses denne måten å være meget upassende og fornærmende. Slik gjør man bare overfor dyr, for eksempel en hund. Å vinke på den måten kan oppfattes som «du er en hund», og hunden er ofte ansett som et urent dyr.

Den riktige måten å vinke «kom hit» på er å vinke med håndflaten ned. Hos oss kan denne gesten oppfattes som «Farvel!» eller «Ha det!».

karikatur av fransk vennelighet. Fransk hilsemåte 

Dersom vi vinker med håndflaten ned, f.eks. for å si «Ha det!», kan vi i Sør-Amerika oppleve at den personen vi vinker til, kommer nærmere. I dette området – og flere andre steder i Asia og Afrika – betyr denne gesten «Kom hit!». Hos oss vinker vi med fingeren mot oss, noe som anses meget upassende og fornærmende hos mange andre folkeslag. I land som Jugoslavia og Malaysia brukes denne bevegelsen bare overfor dyr. I slike land kan den norske «kom hit»-gesten oppfattes som «Du er en hund!».

Eksempel
Mange gester er fornærmende. Mest kjent er «å vise finger’n», dvs. vise langfingeren rett opp. En forstørret versjon av langfingerrykket er «underarmsrykket». Den høyre armen bøyes i albuen, og så slås den venstre hånden ned i armkroken samtidig som den knyttede hånden rykkes oppover. Begge gestene er klare sexsymboler og er svært utbredt.

Andre fornærmende gester er «å peke nese» eller å sette tomlene inn mot tinningene med de andre fingrene spredt ut. Sannsynligvis etterligner man «dumme dyr» med disse gestene. En misjonær i Kamerun skulle velsigne menigheten og holdt hendene opp foran menigheten. Dessverre sprikte han med fingrene, og gesten ble oppfattet som en forbannelse!

Håndbevegelser kan klassifiseres etter de tegnklassene som vi introduserte tidligere i dette kapitlet. Noen illustratorer (eller emblemer) har forskjellig betydning i forskjellige kulturelle omgivelser.

Eksempel
Pekefinger mot tommelfinger betyr hos oss noe slik som perfekt!, helmaks!. I USA er dette et tegn for OK, i Frankrike null (verdiløst), i Japan betyr det penger, blant arabere brukes tegnet sammen med det «å vise tenner» som et uttrykk for sterkt fiendskap, mens latinamerikanerne oppfatter det som et fornærmende seksuelt symbol.

Eksempel
Hos oss betyr pekefinger mot tinningen i en skrubevegelse noe slikt som «Helt sprø!». I USA er en slik gest illustratorisk for pistolen og betyr emblematisk «Pass deg!».

Mange følelsessymptomer er også selvberørere, som f.eks. å vri hendene (å være i et vanskelig dilemma), tvinne tommeltotter (nervøs), skjule et gjesp (søvnig), håndgrep om haken (tankefull) eller klø seg i hodet (usikker).

Disse gestene kan imidlertid utføres i enerom uten at en blir beskyldt for å «prate med seg selv». De har altså en svak kommunikativ funksjon. Men en skal ikke være for trygg: I Japan er gesten «å klø seg i hodet» uttrykk for sinne. Andre mener det kan bety lus!

Norsk uhøflighet i karakaturNorsk hilsen 

Noen gester forutsetter en mottaker, selv om de også uttrykker avsenders holdning og sinnsstemning: en finger over leppene (hysj, ikke si noe), hånden bak øret (snakk høyere), håndflaten over munnen (forsnakkelse), vaggende pekefinger (advarsel), slå i bordet (besluttsomhet), slå noen på skulderen (vennskap).

Slike gester blir oftest oppfattet på tvers av kulturelle skillelinjer, sannsynligvis fordi de representerer bilder av alminnelige handlinger. Men en kan aldri være sikker på konnotasjonene.

Relatert innhold

Generelt