Fagstoff

Krav til faktaargumentasjon

Publisert: 13.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

PLakat mot å bruke hunder som forsøksdyr. Foto. Er det mer akseptabelt å bruke mus i dyreforsøk enn for eksempel hunder? Hvorfor (ikke)?  

Laboratorium for stamcelleforskning. Foto. Stamcelleforskning kan bidra til færre og mindre smertefulle dyreforsøk. Men fordi cellene hentes fra blant annet foster og befruktete egg, er forskninga problematisk for mange. Et alternativ til dette er ompro-grammering av for eksempel hudceller, men på dette området gjenstår det ennå mye forskning. 

Hva er et godt argument?

Litt flåsete kunne vi sagt at et godt argument er et argument som virker. Men fullt så enkelt er det ikke. Argumenta skal ikke bare gjøre inntrykk, de skal også tåle å bli veid og gransket. Vi bør derfor spørre oss:

  • Er argumenta holdbare?
  • Er argumenta relevante?
  • Hvor sterke er argumenta i forhold til mulige motargument?
  • Er alle viktige sider ved saken belyst?

1. Et godt argument er holdbart

Med holdbarhet mener vi at en påstand er sann, eller at den virker sannsynlig og rimelig. I vår eksempeltekst "Forby dyreforsøk!"  kommer forfatteren med en rekke påstander, for eksempel:

  • Det fins ingen kontroll med dyreforsøk.
  • Det fins ingen lov som verner forsøksdyra mot misbruk.

De fleste leserne har neppe tilstrekkelige kunnskaper til å vurdere om disse påstandene er sanne. De kan velge å stole på forfatteren, men strengt tatt bør de undersøke om de faktisk stemmer, uansett om de deler forfatterens syn eller ikke.

2. Et godt argument er relevant

Vi må også kontrollere at forfatteren holder seg til saka. Alle argument og premisser må være relevante, det vil si at de må ha betydning for spørsmålet man tar opp:

  • Er det relevant for saken at dyr utsettes for smerte, og at de blir drept?
  • Er det relevant at de fleste dyreforsøk gjelder kosmetikk, reingjøringsmidler og liknende?
  • Hvorfor er det i så fall relevant?

Det er ikke forfatteren aleine som bestemmer om et argument er relevant. Han må også overbevise leseren om at argumentet har betydning for saken.

3. Et godt argument er sterkt

Vi må også vurdere om argumenta til forfatteren er sterke nok overfor mulige motargument. En person som forsvarer dyretesting, kan for eksempel anføre et motargument som dette:

  • Bioteknologiforskninga gjør stadig framskritt. Forskerne kan nå teste nye legemidler på stamceller i laboratoriet og fjerne de som har alvorlige bivirkninger allerede før de prøves ut på dyr og mennesker. Slik minskes risikoen for skader og lidelser hos forsøksdyra (og hos mennesker som prøver ut medisinene).

Et slikt faktaargument kan for eksempel svekke påstanden "Millioner på millioner av dyr blir [...] utsatt for de mest pinefulle forsøk".

Helheten

Argumentasjonen i en tekst kan være utfyllende eller begrenset, balansert eller ensidig. I et debattinnlegg for eksempel skal forfatteren innta et klart standpunkt og fatte seg i korthet, og derfor må han konsentrere seg om noen få, sterke argument som støtter opp om dette standpunktet.

Også debattartikkelen argumenterer for et bestemt syn, men her er det rom for flere argument og større utdyping. I drøftingsoppgaver i skolen er kravet at vi skal presentere relevante argument både for og imot en sak, veie og vurdere dem og så komme fram til en konklusjon. Som vi ser, er det avhengig av sjangeren hvor balansert og omfattende argumentasjon vi krever av forfatteren.

Oppgaver