Fagstoff

Eksempler på pneumatiske kretser

Publisert: 05.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Pneumatikkskjema, eksempel 1

I denne noden skal vi vise noen eksempler på hvordan man kan styre en sylinder. Det er kun brukt én sylinder i hvert eksempel.

Eksempel 1:
Pneumatikkskjema, eksempel 1Pneumatikkskjema, eksempel 1
Opphavsmann: Industriskolen


Eksempel 2:
Enkeltvirkende sylinder med manuell startbryter og arbeidsventilEnkeltvirkende sylinder med manuell startbryter og arbeidsventil
Opphavsmann: Industriskolen


Eksempel 3:
Styring av enkeltvirkende sylinder med automatisk returEksempel 3Styring av enkeltvirkende sylinder med automatisk retur
Opphavsmann: Industriskolen


Eksempel 4:
Dobbeltvirkende sylinder med manuell styringDobbeltvirkende sylinder med manuell styring Eksempel 4
Opphavsmann: Industriskolen


Eksempel 5:
Dobbeltvirkende sylinder med manuell styring og arbeidsventilEksempel 5Dobbeltvirkende sylinder med manuell styring og arbeidsventil
Opphavsmann: Industriskolen


Eksempel 6:
Dobbeltvirkende sylinder med automatisk returDobbeltvirkende sylinder med automatisk retur Eksempel 6
Opphavsmann: Industriskolen


Eksempel 7:
Dobbeltvirkende sylinder med automatisk forløp og Eksempel 7Dobbeltvirkende sylinder med automatisk forløp og "og" funksjon
Opphavsmann: Industriskolen



Eksempler på benevning PneumatikkEksempler på benevning Pneumatikk
Opphavsmann: Industriskolen

Sekvenser med enkeltvirkende sylinder


Eksempel 1: enkeltvirkende sylinder med manuell startbryter
I dette eksemplet benytter vi oss av en manuell startbryter for å starte plussbevegelsen til en enkeltvirkende sylinder.

Vi bruker en unistabil 3/2 retningsventil som er normalt stengt. Vi oppnår da at sylinderen står i minusstilling helt til vi aktiverer startbryteren. Når vi slipper startbryteren, returnerer sylinderen til minusstilling uavhengig av hvor langt ut den har gått.

Vi har også satt inn en justerbar strupeventil for å regulere hastigheten. Ulempen med en strupeventil av dette slaget er at en også struper returluften slik at minusbevegelsen også blir strupt. Det ønsker en ikke alltid.

Eksempel 2: enkeltvirkende sylinder med manuell startbryter
og arbeidsventil

Her har vi byttet ut strupeventilen med en strupe-tilbakeslagsventil. Med dette oppnår vi at returluften blir "by-passed", slik at det kun er plussbevegelsen som hastighetsreguleres. Legg også merke til at vi struper lufta på vei inn i sylinderen!

I tillegg har vi bygget ut systemet med en pneumatisk styrt 3/2 unistabil retningsventil som arbeidsventil. Vi bruker da signalet fra startbryteren som et styresignal til å sjalte over arbeidsventilen med. Vi kaller startbryteren for en styreventil.

Eksempel 3: enkeltvirkende sylinder med automatisk retur
I dette eksemplet har vi brukt en 3/2 bistabil retningsventil som arbeidsventil.
Den får styresignal fra startbryteren og signalgiver S2. S2 er plassert slik at den blir aktivert når sylinderen er helt ute i plusstilling.

Legg merke til at S2 i virkeligheten er plassert ved sylinderen, mens den i skjemaet er tegnet inn på linje med startbryteren. Dette er for å forenkle skjemategningen.
S2 er en 3/2 unistabil retningsventil akkurat som startbryteren, men med rulleknapp som aktiveres av stempelstangen istedenfor trykknapp.

Sekvenser med dobbeltvirkende sylinder


Eksempel 4: dobbeltvirkende sylinder med manuell styring
I dette eksemplet styres en dobbeltvirkende sylinder i pluss- og minusretning ved hjelp av manuelt opererte unistabile 3/2 retningsventiler.

I denne sekvensen er hastigheten i plussretning regulerbar ved at det er satt inn en strupe-tilbakeslagsventil. Legg merke til at vi struper returluften på en dobbeltvirkende sylinder, i motsetning til på enkeltvirkende sylindere der vi struper tilførselsluften.

Eksempel 5: dobbeltvirkende sylinder med manuell styring og arbeidsventil
Med denne styringen oppnår vi det samme som i forrige eksempel, men her benytter vi en arbeidsventil som mater sylinderen med luft istedenfor at styreventilene gir luft til pluss- og minusbevegelsene. Dette fører til at vi kan benytte mindre ventiler til styresignalene enn arbeidsventilen ettersom det er sylinderen som er hovedforbruker av luft.

Legg også merke til at vi har strupt både pluss- og minusbevegelsen, og at vi struper returluften, ikke tilførselsluften. Denne sylinderen har altså regulerbar hastighet i både pluss- og minusretning.

Eksempel 6: dobbeltvirkende sylinder med automatisk retur
Denne sekvensen fungerer som i eksempel 5, med det unntak at den automatisk returnerer til minus når den er i plusstilling. Signalgiveren S2 aktiveres når sylinderen når plusstilling, og gir signal til retningsventilen om at sylinderen skal gå i minus.

Eksempel 7: dobbeltvirkende sylinder med automatisk
forløp og «og»-funksjon

Denne sekvensen er en videreutvikling av eksempel 6. Vi aktiverer startbryteren som er en bistabil 3/2 retningsventil. Denne er seriekoblet med signalgiveren S1. Dette gir oss en "og"-funksjon.

For at sylinderen skal gå i pluss, må S1 være aktivert, og vi må manuelt aktivere startbryteren. Sylinderen vil da fortsette i sekvensen + og - helt til startbryteren blir deaktivert.

Notasjon
I eksemplene ovenfor er det benyttet en notasjon som kan trenge en kort forklaring.
Komponentene er betegnet med en bokstav og et tall, som sier noe om komponenten og hvor den står. Nedenfor finner du et eksempel som har med noen flere komponenter fra kompressor til styreventil.
Arbeidselementene, i vårt tilfelle sylindrene, er betegnet som A. 1A1 betyr: arbeidselementgruppe nummer 1, aktuator nummer 1.
Arbeidsventiler blir betegnet som V.
Styreventiler blir betegnet som S.
Luftberedningskomponentene, altså filter og trykkregulator, har fått betegnelsen Z. Legg merke til at det er satt en 0 foran. Det indikerer at de ikke tilhører en arbeidselementgruppe, men at de forsyner hele anlegget. Kompressoren er betegnet med en P. Legg merke til at dette heller ikke tilhører en bestemt arbeidselementgruppe, men har en 0 foran.

Relatert innhold

Generelt