Fagstoff

Praktiske råd

Publisert: 21.07.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Yrkessituasjon kultur

«Når du kommer til et land, bør du spørre om skikkene,» sa den kinesiske vismannen Konfucius til sine disipler. Et godt norsk uttrykk er «å stikke fingeren i jorden der du kommer». Det gjelder både innenlands og utenlands, i møte med norske og utenlandske kulturer eller subkulturer, som for eksempel skolekamerater, arbeidskolleger, minoriteter, eldre.

Bli kjent med den andre og deg selv

Dersom vi planlegger å flytte til et annet land, til en ny by eller bygd, eller skifte skole, søke jobb eller forventer å møte en ny kulturell setting på en eller annen måte, er det flere ting vi kan gjøre for å forberede oss. En god måte å bygge opp en meningsfylt kommunikasjon på er å bli kjent med representanter for den andre gruppen. Det kan gjøres på flere måter.

Det beste ville være å flytte til og bo i den andre gruppen og leve mest sammen med de andre for kortere eller lengre tid. Slik kan en bli kjent med de nye menneskene og deres skikker og måter å leve på og gjøre ting på.

Fra "Migrapolis" (2001). Reporter Rajan Chelliah har tatt med Ellen Frei til Grønland for at hun skal få møte noen av dem hun har så mange fordommer mot. Her møter hun Sofia Ahmed. 

Selv om denne løsningen sikkert er den beste, er det ikke alltid mulig å gjennomføre den. Men man kan også forberede seg ved å søke opplysninger fra slike kilder som kan fortelle om de andre menneskenes levemåter:

  • Medier som bøker, film, fjernsyn og internett kan formidle mange opplysninger og innsikt i fremmede forhold, og andre tankemønstre og tradisjoner. For eksempel er lokal skjønnlitteratur (eventuelt i oversettelse) et utmerket hjelpemiddel for å lære om hvilke kulturstrømninger som gjør seg gjeldende i den andre gruppen. Vi må imidlertid være klar over at de som har laget boken, filmen eller hva det nå er, beskriver tingene slik de ser det eller vil at vi skal se det. Det kan derfor lønne seg å være kritisk slik at vi ikke automatisk overtar andres stereotypier og fordommer.
  • Andre mennesker som har vært i nærkontakt med det andre kulturelle miljøet, kan gi mange nyttige opplysninger. Men også her bør vi være kritiske og åpne for at våre informanter kan ha tatt feil, eller at de representerer en bestemt klasse eller gruppe som ikke er representativ for miljøet.
  • Enkelte organisasjoner eller bedrifter gir opplæring i form av kurs om interkulturell kommunikasjon for sine utsendinger og familiene deres. Det kan være mange tips og erfaringer å få med seg fra slike opplegg. Mer kulturspesifikke innføringer om land, folk og religion kan også være nyttig.

Spørsmål som vi bør forsøke å finne svar på, er slike som disse:

  • Hvordan ser menneskene på seg selv og sine omgivelser?
  • Hvordan lever de sitt liv?
  • Hvilke tradisjoner har de i familien og i gruppen?
  • Hvilke verbale og ikke-verbale koder bør vi kjenne?
  • Hvor åpne og direkte er menneskene i kommunikasjonen?
  • Hvordan ser de på fremmede?
  • Hvilke stereotypier har de om oss?
  • Hvor går toleransegrensene i de kulturelle strømningene som finnes?
  • Hva skjer hvis vi ikke følger reglene?

Det er et godt råd å søke hjelp hos kulturelle rådgivere - folk vi har tillit til, og som har tillit til oss, i den kulturelle konteksten vi kommer til. Dersom det personlige forholdet først er etablert, vil mange synes at det er en glede å hjelpe oss ut av en vanskelig situasjon.

Møtet med andre mennesker gjør også at vi blir mer kjent med oss selv. Vi utfordres og må stille spørsmål til oss selv og til ting vi har tatt som en selvfølge. Det kan være like viktig som å bli kjent med den andre at vi lærer oss selv å kjenne og vet hvem vi er og hva vi står for.

Spørsmål til oss selv kan være slike som disse:

  • Hvilke stereotypier har jeg om de andre?
  • Hvilke stereotypier må jeg forandre?
  • Hvordan reagerer jeg i møte med fremmede og ukjente livsformer?
  • Har jeg fordommer? Kan jeg gjøre noe med dem?
  • Hvilke verdier vil jeg prioritere i mitt liv?
  • Hvor går grensen for det jeg vil akseptere hos meg selv, i mitt hus?
  • Er det noe jeg må jobbe med når det gjelder meg selv og mine holdninger?

Benytt samtaleteknikk

I en kommunikasjonssituasjon kan generelle regler for god samtaleteknikk være nyttig. Det finnes en rekke bøker og referanser på internett om samtaleteknikk som kan være til god hjelp selv om de ikke tar opp de kulturelle aspektene spesielt. Her er noen generelle råd:

1.    Vis respekt for samtalepartneren!

Respekt kan bety følgende:

  • Husk navnet! Uansett hvor uvant og merkelig det klinger i våre ører, er det hellig for ham eller henne.
  • Benytt tittel dersom dette er vanlig skikk.
  • Vær høflig i språkbruk og atferd overfor den andre. (Bruk også passende klesdrakt.)
  • Respekter religiøse helligdager og kulturelle skikker selv om de virker uforståelige og underlige for oss. Latterliggjøring er like ille som fordømmelse.
  • Vær ikke «ovenfra og ned». Unngå befalinger, trusler, moraliseringer og «forhør», dersom dette ikke er din oppgave.
  • Vis interesse!
  • Vis tillit!
2.    Gjør en innsats for å lære språket!

Språket er selve porten inn i en annen kultur. Så langt det er mulig bør vi forsøke å snakke det samme språket, både det verbale og det ikke-verbale. Dersom dette ikke er mulig, bør vi forsøke å tilpasse oss til den andre så godt vi kan. Tegnspråk kan være til god hjelp. Manglende ordforråd burde ikke stoppe en kommunikasjon. I stedet bruker vi ganske enkelt de ord, tegn og uttrykk som vi kan og forsøker å gjøre oss forstått.

3.     Gi tilbakemelding og fang opp motpartens tilbakemelding!

Tilbakemelding er det beste middel til å registrere om partene forstår hverandre. Dersom tilbakemeldingen viser misforståelser eller manglende forståelse, kan en prøve med nye formuleringer. Når du forstår at du ikke forstår, oppstår gylne øyeblikk som åpner for ny forståelse. Da kan du stille spørsmål. Tilbakemeldinger kan være både verbale og ikke-verbale. De kan være tydelige, slik som når en delegasjon marsjerer ut av en forsamling i protest, eller de kan være utydelige, slik som et lett drag over ansiktet, utålmodig tromming med fingrene o.1.

En måte å sikre seg mot misforståelser på er å få partneren til å gjenta eller forklare innholdet i det som er blitt sagt. Slik kan eventuelle feil rettes opp i tide. Gi anledning til spørsmål! Vi bør også selv formidle tilbakemelding både ikke-verbalt ved ansiktsuttrykk, små smil, nikk eller lignende, og verbalt ved motspørsmål eller med små utbrudd som: «Jaså!», «Sier du det!» og lignende.

Plutselige utfall og følelsesmessige reaksjoner kan blokkere videre kommunikasjon. Det er en god regel «å telle til ti», hvis du blir sint.

4.    Ta deg tid! Snakk langsomt! Uttal ordene tydelig! Bruk pauser!

De aller fleste som er usikre på et nytt språk, synes at den andre personen snakker for fort. Det kan være godt å ta tiden til hjelp. Tålmodighet og små pauser i en samtale kan være viktige for å gi anledning til tilbakemelding og spørsmål.

5.     Vær oppmerksom på forskjellig bruk av ja og nei!

Vi har tidligere vært inne på at mange (særlig mennesker fra Øst-Asia) helst svarer «ja» uansett hva en spør om. Tankegangen bak er at de vil være høflige og tekkes spørreren. Meningen kan også være at de bekrefter at de har forstått spørsmålet, noe i likhet med «Jeg hører hva du sier», uten at de har tatt stilling til innholdet i spørsmålet. Begrunnelsen for et «Ja» kan også være å unngå at den andre «taper ansikt». Svareren vil gjerne vise at han eller hun er velvillig, og viser respekt. Også «nei» kan brukes på en annen måte enn vi er vant til hos oss, som vi har sett.

6.     Unngå spørsmål som kan besvares med et enkelt ja eller nei!

Spørsmål som «Har du forstått?» kan lett gi villedende svar. Som regel besvares det med et «ja,» selv om innholdet i det som skal formidles, ikke er forstått. Da er det bedre å stille direkte spørsmål og få opplysningene på annen måte. Kontrollspørsmål vil vise om innholdet i det som er sagt, er forstått. Det kan være bra om den andre gjentar det som er ment med andre ord.

På mandarinkinesisk har de verken ja eller nei. Når kineserne skal snakke engelsk, brukes derfor ofte yes og no helt vilkårlig. På sitt eget språk stiller de spørsmålet slik: «Du liker kaker, stemmer, stemmer ikke?» Svar: «Stemmer».

Når enkelte svarer «Ja» på et nektende utsagn, betyr det ofte at vedkommende bekrefter det negative innholdet i setningen. Oppfordringen «Ikke gå ut i gaten!» besvart med «Ja!» betyr hos mange folk «Nei, jeg skal ikke gå ut i gaten». Når sykepleieren spør en vietnameser: «Har du ikke tatt tablettene?» og vietnameseren svarer «Ja», betyr det at hun ikke har tatt tablettene.

7.    Bruk spørreord!

Spørsmål som kan besvares med et enkelt ja eller nei - såkalte ja/nei-spørsmål, kan ofte gi oss villedende svar. Da er det bedre å bruke spørrepronomen som for eksempel hva, hvem, hvorfor, når, og hvilken. Slike spørsmål må besvares med hele setninger. På spørsmålet «Hvilke tiltak mener du vi må sette i verk?» må svareren komme med forklarende setninger. Det er ikke nok å svare «Ja» eller «Nei».

Nå bør vi være oppmerksomme på at bruken av spørsmål varierer i forskjellige miljøer. Direkte spørsmål kan oppleves støtende innen en rekke asiatiske grupper. Derfor gir de ofte heller ikke direkte svar på slike spørsmål. Ofte må partene ha kjent hverandre og ha opparbeidet et tillitsforhold før direkte spørsmål blir besvart.

8.    Forsøk å få tak i hva den andre parten mener!

Still gjerne spørsmål dersom du tror at du kan ha misforstått. Gjenta gjerne innholdet i det du tror den andre har sagt. Si det på en annen måte slik at han eller hun forstår at du har forstått hva han mener. Et slikt utsagn kalles gjerne en parafrase. Du kan for eksempel si «Mener du at ...», «Var det dette du tenkte på?», «Eller er det slik at ...?» Men her gjelder det også å unngå ja/nei-fellene. En annen mulighet er å gjenspeile følelsene til den andre. Et eksempel: «Jeg forstår at du er ergerlig for denne måten å behandle saken på.» Du kan også foreta en oppsummering og sette frem foreløpige konklusjoner. Kryssjekking er også nyttig. Finn ut på andre måter om budskapet er oppfattet.

9.    Bruk myntenhet og måleenheter som brukes i vedkommende land!

I USA brukes fahrenheit grader, fot og tommer i dagligtale selv om centigrader og metersystemet er innført for vitenskapelig bruk. Tallordene kan også forvirre. En milliard (9 nuller) kalles en billion i USA. (En billion i Europa skrives med 12 nuller.)

10.    Unngå sjargong og slanguttrykk! Unngå språklige og kulturelle særuttrykk

Disse uttrykkene kan være vanskelige for en utlending: «Det skulle bare mangle!», «Ikke så verst!», «Jeg føler meg litt deppa!», «Litt av ei snelle!», «Gå på tå hev», «Små gryter har også ører» (betydning: «Ungene kan høre hva vi snakker om»). Bare tenk på hvordan du vil oversette slike uttrykk til engelsk, så skjønner du at det kan bli vanskelig.

11. Vurder situasjonen før du bruker humor!

Spøk og vitser kan lett misforstås på et annet språk. Når slike historier er morsomme, er det ofte fordi de har overraskende poenger som ikke svarer til forhåndsforventningene. Men forhåndsforventninger er nøye forbundet med kulturelle tradisjoner. Derfor har mange opplevd at en god historie som slår an i eget miljø, ikke blir oppfattet i en annen kulturell sammenheng. Humor er kanskje noe av det som er vanskeligst å oversette til et annet språk.

Men humor kan også være en brobygger når vi finner de rette poengene som blir forstått. En spøk og en god latter i rette øyeblikk kan fremme god interkulturell kommunikasjon. Et smil som uttrykk for vennlighet er universelt! Latter er fellesmenneskelig. Men som vi har pekt på, kan det også ligge andre meninger under smil og latter, meninger som vi er vant til å uttrykke på andre måter.

12.    Vær oppmerksom på språklig interferens!

Når uttrykksmåter som er vanlige på et språk, overføres ubevisst til kommunikasjonsspråket kalles språklig interferens.

En nordmann ble tilbudt en kopp kaffe av en engelsktalende kollega. På spørsmålet: Would you like coffee? svarte han Yes, thanks!. Utsagnet var en direkte oversettelse av norsk uttrykksmåte. På engelsk burde han ha sagt Yes, please!. På flere språk er det for øvrig slik at «takk» kan bety enten «ja, takk» eller «nei, takk».

13.    Vær oppmerksom på valg av samtaleemne!

Det kan være viktig å unngå tabutemaer og velge samtaleemne som interesserer partneren. Gå ikke over grensene for de sosiale sfærene. Det er ikke bare Østens folk som kan «tape ansikt!».

Dersom det er vanskelig å komme i gang med en samtale, kan det være et godt råd å forsøke å finne ut hva den andre interesserer seg for og få vedkommende til å snakke om det. Vi mennesker liker ofte å snakke om oss selv og vårt eget. Det kan i hvert fall sette kommunikasjonen i gang. Ofte kan det også være lærerikt og nyttig.

Et felles kontaktpunkt - felles kjente, felles steder eller felles opplevelse - kan være et godt utgangspunkt for en samtale med ukjente.

 

Vær deg selv! Vær ekte!

I all vår tale om å forstå den andre og gå inn i den andres situasjon, må vi ikke miste vår egen identitet. En del europeere har forsøkt å ta etter og leve som afrikanere og asiater når de lever i deres land. Ofte blir slike forsøk på «å spille innfødt» gjennomskuet og oppfattet som latterlige. Men situasjonen kan variere fra land til land, og fra gruppe til gruppe, og en form for kompromiss må vi oftest finne frem til, for omplantet i en ny situasjon kan vi heller ikke leve slik som vi gjorde hjemme i vårt eget miljø.

I de aller fleste miljøer setter folk pris på at man er den man er. En nordmann blir aldri japaner eller nigerianer. Det beste råd som kan gis, er at du er ærlig og ekte. Husk at «du kan ikke ikke-kommunisere!» (1). Hva du enn gjør eller ikke gjør, så forteller dine ord, og handlinger og din klesdrakt noe om deg. Vi blir alle «lest» av våre omgivelser, både i arbeid og fritid. Matforbruk, alkoholvaner, omgang med det annet kjønn, respekt eller manglende respekt for andre, - alt forteller noe om oss. Våre handlinger sier mer enn ord om hvem vi er og hva vi står for.

Relatert innhold

Dekker delvis