Fagstoff

Fakta om korn

Publisert: 14.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

  • Korn dyrkes over hele verden og er en viktig næringskilde.
  • Korn brukes både til mat og til dyrefôr.
  • I Norge dyrkes det mest hvete, bygg, havre og rug.

En dame, som er kledd i en kjole, går i en kornåker. Foto.  Kornartene tilhører gressfamilien. De blir dyrket på grunn av sine store næringsrike frø, som inneholder mye stivelse og en del proteiner. Kornartene er de viktigste vekstene i verden som benyttes både til mat og fôr.

Hender med korn. FotoDet finnes mange sorter matkorn innenfor de fire hovedartene (hvete, bygg, havre, rug) vi dyrker i Norge. Matkorn deles inn i ulike kvalitetsklasser. Hvetesortene deles for eksempel i fem klasser basert på proteinkvaliteten. 

Dyrking av korn i Norge

I Norge dyrker vi i hovedsak kornartene bygg, hvete, havre og rug.
De eldste funnene av hvete og bygg i Norge er 4000−4500 år gamle. Korndyrking ble vanlig her i landet i slutten av steinalderen.

I 2007 hadde Norge cirka 14 700 kornbønder. Hvert år dyrkes det 1,2–1,3 millioner tonn korn på et areal tilsvarende halvannen gang Vestfold fylke (vel 3,2 millioner dekar). Den største andelen av kornet benyttes til fôr.

I 2007 ble det produsert cirka 348 000 tonn matkorn, hvorav cirka 280 000 tonn ble benyttet til mat. De tre største kornfylkene i Norge er Akershus, Østfold og Hedmark. Samlet import av matkorn i 2007 var 97 107 tonn, og de viktigste importlandene er Kazakhstan, Tyskland og de baltiske landene. Det er i hovedsak ulike spesialsorter hvete (for eksempel durumhvete) og kvaliteter som ikke kan dyrkes i vårt klima, som importeres.

I hvilke fylker de ulike kornslagene produseres. Grafikk

Hveteaks på en åker. Foto.Hveteaks: Dette er det kornslaget vi bruker mest av. Hvetemel har unike bakeegenskaper. Det inneholder protein som kan danne gluten, og tåler stor innblanding av mel som ikke har bakeevne. 

Norskprodusert matkorn

Nye kornsorter og fruktbart samarbeid mellom bønder, industri og bakere har bidratt til at det brukes langt mer norsk korn i matmelet enn tidligere. De siste 30 årene har andelen norskprodusert matkorn anvendt i matmelet økt betydelig, fra 3,9 prosent i 1961 til 74,2 prosent i 2007.

Når det gjelder volum, er hvete desidert størst. Man forventer at andelen norskprodusert matkorn som inngår i matmelet også i framtiden vil ligge på mellom 60−75 prosent. Siden midten av 70-årene har vi så å si vært selvforsynte med bygg og havre.

Bakeevne

Bakeevne varierer med kornsortene og er knyttet til gluteninnholdet i proteinet. Glutenet gjør deigen seig og smidig og binder væske godt.

Kontrollen med korn

Kontrollen med matkorn er streng i Norge. Matkorn må tilfredsstille en rekke minimumskrav fastsatt av myndighetene og tilleggskrav fastsatt i avtaler mellom aktørene i verdikjeden korn – mel – bakervarer. Alt matkorn som leveres til kornmottak i Norge, gjennomgår en rekke visuelle undersøkelser og laboratorieundersøkelser. Det tas også systematiske stikkprøver i alle ledd i verdikjeden for å sikre at sluttproduktet har ønsket kvalitet.

Oppgaver

Generelt

Relatert innhold