Fagstoff

Individuelle faktorer som kontekst

Publisert: 20.07.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Oppvekst

I Norge er vi sosialisert inn i en individualistisk kultur – en kultur som setter individet og individets plikter og rettigheter i sentrum. De fleste vil forstå hva en individualistisk kultur er, etter at vi ovenfor har drøftet dens motsetning, den kollektivistiske kulturen.

Vi skal her ikke gi en utgreiing om individualistiske samfunn. I stedet skal vi ta for oss hvordan individet observerer og danner seg inntrykk - persepsjon, og hvordan mennesker har følelser og viser følelser - emosjon. Slike individuelle faktorer er viktige for hvilke forventninger vi har, og for hvilke tolkningsnøkler vi stiller med, når vi sender tegn og meldinger til hverandre og forsøker å tilskrive dem mening.

 

illustrasjon av hvordan persepsjonsprosessen foregårVår kulturelle bakgrunn og erfaringer farger det vi ser. 
grafitti av et barn med et forventningsfullt ansiktsuttrykkForventningsfullt ansikt 

Persepsjon - vi ser med vår erfaring

Persepsjon handler om hvordan vi oppfatter og fortolker de inntrykk vi får via våre fem sanser: syn, hørsel, lukt, smak og berøring. Vi mottar en ustanselig strøm av sanseinntrykk, men det er bare noen få av disse vi legger merke til.

Det betyr ikke at andre sanseinntrykk går tapt. De danner en vag bakgrunn med mer eller mindre klare detaljer. De er ofte til stede i underbevisstheten og kan få oppmerksomhet straks det skjer noe som gir ny informasjon. Når vi sitter og leser, er oppmerksomheten knyttet til lesningen; men hvis noen roper, skifter straks oppmerksomheten.

Både ytre og indre faktorer spiller inn. Ytre faktorer som intensitet, størrelse, kontrast og bevegelse har stor betydning for hva oppmerksomheten rettes mot. Dette gjelder særlig visuell persepsjon.

Men også indre faktorer er av betydning: motivasjon, forventning, verdier, vaner og holdninger. Dersom du trenger penger og du er i farten, er det bare én ting som kan fange din oppmerksomhet: skiltet med bokstavene MINIBANK.

Persepsjon er utvelgende, utfyllende og organiserende. Hvordan er vi i stand til å sortere ut visse begivenheter fremfor andre? De fleste forskere er enige om at denne kunnskapen er et resultat av læring i en kulturell kontekst. Gjennom en rekke enkelterfaringer helt fra vår første barndom læres vi opp til hva vi skal se etter og hva som er viktig.

De begreper og kategorier som vi bruker til å klassifisere og systematisere våre iakttakelser, har vi tilegnet oss ut fra det språk vi har lært, og som resultat av sosiale og kulturelle fellesskap som vi er blitt sosialisert inn i. Og som vi har sett, er slike kategorier ikke universelle, men kulturbestemte.

Dersom vi ser en husfasade, vet vi av erfaring at det er mer bak. Det er ikke bare en pappkulisse. Vi vet at vi kan gå rundt huset og inn i huset. Når vi åpner et rektangulært vindu, vil det gradvis forandre utseende fra rektangel til trapes inntil vi bare ser siden med hengslene. Likevel vet vi at vinduet hele tiden er rektangulært. Vi ser formen med vår erfaring.

Utvelgelsen av inntrykk og organiseringen av disse er ikke tilfeldig, men påvirkes av våre interesser og behov, følelser overfor og relasjoner til den andre, tidligere erfaringer og ikke minst forventninger.

Forsøk viser at vi har en tendens til å se det vi forventer eller ønsker å se. Har vi dårlig samvittighet, ser vi anklager i andres blikk. En kvinne som er gravid for første gang vil se gaten full av kvinner med store mager. Første dag du går tur med en hund, ser du mange andre som går tur med hund. Tidligere har du ikke lagt merke til dem.

Vi kunne kanskje tro at oppfatning av bilder foregår på den samme måten i alle kulturelle sammenhenger. Men slik er det ikke.

Eksempel
En misjonær viste frem et bilde av den bortkomne sønnen som kom hjem til sin far. Bildet var laget av en europeisk kunstner. Faren løp mot sønnen med utstrakte armer. Da folk ble spurt hva de så, sa de at faren var sint. «Han vil slå sønnen!» Misjonæren skjønte at bildet var ubrukelig og fikk en afrikansk kunstner til å fremstille scenen. Han laget et bilde som viste sønnen på kne foran faren. Faren la kjærlig hånden på skulderen hans. Dette bildet oppfattet afrikanerne umiddelbart.

 

tegning som kan være to profiler som ser på hverandre eller en vase.Hva ser du? 

 

tegning av kvinne som speiler seg, kan også se ut som et kranium.Synsbedrag? 

Emosjon - følelsene kommuniserer

Smilet finner du i alle kulturer. Det er vanligvis et uttrykk for glede og lettelse. Alle mennesker har følelser - emosjoner, men de uttrykkes forskjellig, og uttrykkene kan ha ulik betydning etter hvordan personen er blitt sosialisert inn i en kulturell sammenheng. Heldigvis finnes det flere følelser, som på samme måte som smilet, uttrykkes på lignende måte i ulike kultursammenhenger. Kommunikasjonsforskeren Ekman rapporterer fra sine omfattende studier at de seks såkalte fundamentale følelsene - vrede, bedrøvelse, glede, frykt, overraskelse og avsky har noenlunde samme uttrykk i ulike deler av verden. Disse resultatene bygger på undersøkelser blant mange forskjellige etniske grupper både med og uten skriftspråk og også blant blinde og døve barn (Ekman & Rosenberg 20051).

Følelser kan også gis forskjellige uttrykk i forskjellige kulturer. Det er også store individuelle variasjoner innen kulturen. For den som kommer utenfra, er det ikke alltid lett å forstå hva som ligger i følelsesuttrykkene. Noen viser følelser åpent enten det er kjærlighet, glede, sorg eller sinne. Andre undertrykker følelsene - f.eks. for å beholde fasaden. Det fikk noen norske bistandsytere på Sri Lanka erfare:

Undertrykkelse av aggressivitet og andre sterke følelser var for oss like uforståelig til å begynne med som våre følelsesutbrudd var det for dem. Vi hadde vanskelig for å tolke singhalesere som alltid viste blide ansikter og smilte uansett om de var glade, lei seg, eller ble utskjelt. Litt etter hvert lærte vi oss å tolke, forstå og herme ... (2).

For en nordmann er det ikke unaturlig å bli sint og «tenne på alle pluggene,» som vi sier. En spontan utblåsning kan rense luften og legge grunnen for en sunn videreutvikling. I Sør Europa er dette kanskje enda mer alminnelig enn i Norge.

På Sri Lanka, i Japan og blant flere andre folk i Østen, legges det derimot vekt på at fasaden beholdes, særlig overfor overordnede. Der oppleves slike følelsesutbrudd som umodenhet, manglende selvkontroll og rett og slett inkompetanse.

Fulanerne i Vest-Afrika er kjent for å skjule og beherske sine følelser. En norsk kvinne som var jordmor på et sykehus i Kamerun, fortalte at det var vanskelig å vite hvor langt fødselen hos en fulanerkvinne var kommet, for hun forsøkte å ikke vise riene.

Andre jordmødre forteller at kvinner fra Tyrkia gjerne hyler og bærer seg. Det er forventet at de skal gi uttrykk for hva de føler i en slik situasjon. «Smerten oppfattes som noe positivt som forutsier hvordan fødselen skrider fram» (3).

Også de gjensidige følelsene kan være av betydning. Ofte er det slik at egne følelser projiseres (overføres) på andre. Hvis den ene part er mistenksom, opplever vedkommende gjerne at den andre er ute etter en. Hvis du selv ikke har baktanker, tror du oftest også godt om andre. Tidligere positive eller negative erfaringer vil spille en viktig rolle.

Nøkkelen til all kommunikasjon er tillit. Selv om det tar tid å opparbeide tillit, er det vel verdt anstrengelsene.

Relatert innhold

Dekker delvis