Fagstoff

Høykontekst og lavkontekst

Publisert: 20.07.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Jeg elsker deg

Konteksten spiller ikke den samme rollen i alle former for kommunikasjon. I interkulturelle kommunikasjonsstudier skiller man gjerne mellom høykontekst og lavkontekst-kommunikasjon.


Les mer

om Edward T. Hall og hans teorier

Hva er interkulturell og tverrkulturell kommunikasjon?

Interkulturell og tverrkulturell kommunikasjon

Om japanske te-seremonier

Japansk teseremoni

En av pionerene innenfor interkulturelle kommunikasjonsstudier, Edward T. Hall, skilte tidlig mellom disse formene for kommunikasjon (1976:165). Flere forfattere, som for eksempel Jandt (1), har trukket ideene hans enda lenger og innført begrepene høykontekst- og lavkontekstkultur som en dimensjon ved tverrkulturell kommunikasjon.

I en lavkontekstkultur har konteksten mindre betydning, fordi det meste av informasjonen finnes i den uttrykte koden, i det som blir sagt. I en høykontekstkultur er det motsatt, der er lite av informasjon i den uttrykte koden; det meste finnes i omgivelsene - konteksten. I en høykontekstkultur ligger meningen like mye i det som ikke er blitt sagt som i det som er blitt sagt.

Eksempel 1:

Dersom du møter en fremmed, må du uttrykke deg ganske tydelig og kanskje litt omstendelig for at han eller hun skal skjønne hva du snakker om. Det er en lavkontekst-kommunikasjon fordi dere ikke deler felles erfaringer. På den annen side: Dersom du kommuniserer med din bror eller søster, som du kjenner helt fra dere var små, trenger du ikke si stort, fordi dere bruker den samme erfaringen i kommunikasjonen - det blir en høykontekst-kommunikasjon. Det kan for eksempel være nok at du nevner et navn, så ler din søster. Informasjonen ligger i konteksten. Overfor en fremmed måtte du ty til en lengre forklaring for at hun eller han skal skjønne hvorfor dere ler.

Eksempel 2:
Det ikke-verbale språket kan også være forskjellig. Et kast med hodet til din søster kan bety: «Der går mor igjen». En fremmed vil ikke vite hva dette kastet med hodet skulle bety uten at du gir ham en lengre lavkontekst-forklaring.
Eksempel 3:
En japansk teseremoni er en høykontekst-kommunikasjon. Ingenting blir sagt; all mening ligger i konteksten, tehuset, blomsterarrangementet, klesdraktene, keramikk-mønsteret i koppene og kannene, kalligrafien - skjønnskriften som brukes i bildene, osv. Seremonien reflekterer gamle tradisjoner på en høykontekst-måte.

Japansk te-sermoni
Opphavsmann: NRK
  

I en lavkontekstkultur er et ja et ja og et nei et nei. I en høykontekstkultur er det ofte slik at et ja ikke nødvendigvis betyr ja fordi informasjonen ligger i konteksten, ikke i den uttrykte koden ja. Tilsvarede betyr ikke et nei nødvendigvis nei, for den som er vant med å lese konteksten, kan det godt hende at det betyr «nei, men…». I alle kulturer finnes det både høykontekst- og lavkontekst-meldinger, men sannsynligvis har Hall rett i at vektlegginga av kontekst varierer fra land til land og fra region til region. Hall setter selv opp en skala:

Halls skalaHøykontekst og lavkontekst
Det er all grunn til å være skeptisk til slike forenklinger av virkeligheten hvor land og regioner stilles opp på en skala fra en ytterlighet til en annen. De fører lett til såkalt steretypisering av store grupper/nasjoner. Det er også viktig å spørre hvem som setter opp skalaen. Kanskje oppfatningen av høy- og lavkontekst ville vært annerledes om japaneren skulle laget en skala?Sannsynligvis er virkeligheten mer komplisert, men en stereotypi er også en «første beste gjetning» om en gruppe mennesker, og slik sett kan plassering på en skala være et nyttig utgangspunkt når en skal sammenligne ulike grupper. Men som vi har sett, varierer også kommunikasjon innen gruppen etter tid, sted og - ja nettopp: kontekst.

Det kan være svært viktig å kjenne til konteksten når en skal kommunisere med mennesker med annen kulturbakgrunn. Her skal vi bare ta frem noen få eksempler. Både i Latin-Amerika og i arabisktalende land trenger deltakerne å vite mer om hverandre før de kan gjøre en handel. En araber handler helst bare med kjentfolk som han vet at han kan stole på.

En norsk forretningsmann som skal gjøre en handel med en araber gjør klokt i å ta seg tid til å etablere et vennskap dersom han skal selge noe. Det ligger mye sant i utsagnet: "I Vesten stoler man på kontrakten, i Østen på kontakten."

Både i Østen og i Midtøsten bør en selger ta seg tid til å sitte ned og drikke te/kaffe med eventuelle mulige handelspartnere. Mange nordmenn har ikke vært flinke til å gå de innledende rundene og snakke om løst og fast - såkalt small talk - før man kommer til den mer forretningsmessige saken. På den måten har de mistet mange kontrakter, og også gode kontakter. Uten de riktige innledningene og kjennskap til konteksten blir det ikke forretninger.

 

Eksempel 4:

Mange ganger kan det stå mye på spill, slik som da den historiske Oslo-avtalen ble undertegnet i Washington i 1993 mellom Yitzhak Rabin (Israel), Yasir Arafat (PLO). USAs daværende president, Bill Clinton, var med på undertegningen.

 Oslo-avtalen underskrives. Foto.Oslo-avtalen underskrives, Washington 1993 

Oppgaver

Oppgaver til høykontekst- og lavkontekstkommunikasjon  

Relatert innhold

Dekker delvis