Fagstoff

Oppsummering: Arbeidsliv og næringsliv

Publisert: 05.07.2010, Oppdatert: 21.08.2015
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Kontorlandskap

Her finner du en oppsummering av hva du bør ha lært gjennom arbeidet med dette temaet.

Rettigheter i arbeidslivet

I gjennomsnitt er nordmenn 35 år i lønna arbeid. Vi arbeider fordi vi må forsørge oss selv, men også fordi vi har lyst. Vi betaler skatt av inntekten fra arbeidet vårt, og det gir oss følelse av økonomisk deltagelse. I tillegg har arbeid en egenverdi ved at arbeidstakeren utvikler seg, får ny kompetanse og kunnskap.

Det er viktig å kjenne til sine rettigheter som arbeidstaker, også når du som ung har deltids- eller sommerjobb. Alle arbeidstakere er beskytta av arbeidsmiljøloven, der det blant annet er bestemt hvor lenge og hvor ofte du kan jobbe, hvor lange pauser du har krav på, og at du har rett på lønn under opplæring.

Næringer

I Norge har primærnæringene som jordbruk, skogbruk og fiske lange tradisjoner. Det er mange som arbeider innen disse yrkene i dag, men vi ser også at flere og flere arbeider med å foredle produktene som primærnæringene leverer. Dette kalles sekundærnæringer. Den næringen som har økt mest de siste årene, er tertiærnæringene, eller servicenæringene. Det er flere som arbeider i butikk, bank, frisør, skole, sykehus og aldershjem enn noen gang. Dette er næringer som ikke produserer et fysisk produkt, men arbeidstakerne selger tjenestene og kompetansen sin til andre.

Levestandard og livskvalitet

En grunn til at etterspørselen etter tertiærnæringene har økt, er høyere levestandard. Nordmenn forventer at skolen skal være bra, at man skal bli tatt godt hånd om dersom man blir syk, og at man får reise på ferie minst en gang i året. Årsakene til at levestandarden har økt, er mange, men en viktig faktor er at økonomien til Norge og nordmenn er god, og at vi derfor kan bruke penger på ting vi som samfunn mener er bra, og vi som enkeltpersoner mener er bra for oss. Men selv om levestandarden har økt, vil det ikke automatisk si at livskvaliteten har økt tilsvarende. En indikator på god livskvalitet kan være tilgang til nettopp skole- og helsetjenester, og mulighet for et visst forbruk, men det er ikke slik at lykken kommer med mer penger.

Inntekter og oljefond

Vi produserer få varer for salg i Norge, og dette fører til mindre eksport til andre land. Vi tjener mye penger på eksport av olje, men fordi oljen er en ikke-fornybar ressurs og derfor vil ta slutt en gang, sparer Norge deler av oljeinntektene til framtidige generasjoner i oljefondet.
Arbeidsledighet kan oppstå dersom tilgangen på arbeid er mindre enn antall arbeidssøkere. Denne typen arbeidsledighet kaller vi strukturarbeidsledighet. Arbeidsledighet får store konsekvenser for den enkelte på grunn av mindre inntekt og en følelse av at det ikke er behov for vedkommende. Men høg arbeidsledighet fører også til mindre inntekter til staten, høgere utgifter og en rekke sosiale problemer.

Fagorganisering

Arbeidsmiljøloven sikrer visse rettigheter til arbeidstakere, men det kan oppstå uenighet om lønn, ansettelse og arbeidstid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Derfor er det mange arbeidstakere som organiserer seg i fagorganisasjoner. En fagorganisasjon er en sammenslutning av arbeidstakere som har samme slags arbeid eller utdanning. Fagorganisasjonene er igjen del av paraplyorganisasjoner eller hovedorganisasjoner, og det er disse som forhandler om lønn med arbeidsgiverne.
Vi har sentrale lønnsoppgjør hvert år, der partene først forhandler seg imellom om lønn, fordeling av lønn og andre arbeidsforhold. Dersom forhandlingene ikke fører fram, får de hjelp av riksmeklingsmannen. Dersom de ikke blir enige, blir det konflikt mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne, og det blir streik.

Næringsutvikling og bedriftsetablering

I Norge arbeider mange i offentlig sektor. Disse produserer tjenester til alle i samfunnet, men skaper ikke noe inntekt til staten. For at staten skal få inntekt, trenger vi bedrifter som selger varer og tjenester. Disse kan eksportere varer i tillegg til å selge i Norge, og de betaler inn skatt til staten. Men det er ikke bare å sette i gang å lage en bedrift. Først må man ha en forretningsidé, så kan man etter hvert lage en forretningsplan som inneholder konkrete planer om produkt, kostnader, økonomi og markedsføring. Ofte må man låne penger i banken for å gjennomføre prosjektet sitt, og da er det viktig å ha kunnskap om det å lage et budsjett. Et bedriftsbudsjett går over et kalenderår og er delt i to. Resultatbudsjettet viser løpende utgifter og inntekter, mens balansebudsjettet er en oversikt over eiendeler, gjeld og egenkapital.