Oppgave: Felt

Fjærepytten

Publisert: 30.08.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Fjærepytt-5

Langs en eksponert fjære er værforholdene ofte tøffe med høye bølger som treffer land. Etter en periode med uvær samler sjøvann seg i små og store dammer langs fjæra. Disse kalles "fjærepytter". På bildet ser du en relativt stor fjærepytt, som ligger like ved åpent hav.

Til denne feltoppgaven trenger du

 

 

 

  • datalogger
  • datamaskin
  • elektroder for temperatur, oksygen, pH og saltholdighet
  • termometer
  • finmasket håv
  • plastbakker
  • målesylinder eller begerglass
  • pinsetter
  • felthåndbok over livet i fjæra
  • skriveunderlag
  • kamera


MikroskopbildeFlagellatene fra bildet til vekstre i større forstørrelse.
Opphavsmann: Alf Jacob Nilsen

 


En fjærepytt der nesten alt vannet har fordampet, saltet ligger tilbake på svabergetEn fjærepytt der nesten alt vannet har fordampet, saltet ligger tilbake på svaberget.
Opphavsmann: Alf Jacob Nilsen

 


En fjærepytt med mye livEn fjærepytt med masse liv.
Opphavsmann: Alf Jacob Nilsen

 


Et glimt ned i en fjærepytt som er overgrodd med grønnalgerEt glimt ned i en fjærepytt som er overgrodd med grønnalger
Opphavsmann: Alf Jacob Nilsen

 


Tre elever med hov på svaberget.Tre elever undersøker livet i en fjærepytt.
Opphavsmann: Alf Jacob Nilsen

Fjærepyttene fylles med vann fra bølgeslag ved uvær eller når det regner, og vannet kan ikke forsvinne fra pyttene unntatt ved å fordampe. Mange ganger myldrer fjærepytten av liv, andre ganger er livet sparsomt.

Svaberg med fordypning med vann.Fjærepytt med røde flagellater.
Opphavsmann: Alf Jacob Nilsen

 

Miljøforhold

Miljøforholdene i fjærepytten er helt annerledes enn i havet utenfor. Uten påfyll av nytt vann vil saltholdigheten øke når det ferske vannet fordamper. Ved regnvær vil saltvannet i fjærepyttene fortynnes, og saltinnholdet synker. Om sommeren varmes vannet i pytten opp og holder ofte en langt høyere temperatur enn havet. Vannbevegelsen i pytten er liten, og vannet er oftest nesten stillestående sammenlignet med havet utenfor.

I denne oppgaven skal du undersøke livet i en fjærepytt. Du skal også registrere hvordan miljøforholdene i pytten varierer over tid, noe som er en relativt omfattende oppgave.

En typisk fjærepytt overgrodd med grønnalgerTypisk fjærepytt overgrodd med grønnalger
Opphavsmann: Alf Jacob Nilsen

 

Datalogging av miljøforhold i en fjærepytt

Før du begynner på denne oppgaven, må du bestemme deg for over hvor lang tid du vil registrere miljøvariasjoner. Ett døgn er et godt utgangspunkt, men dette betyr at loggingen må settes i gang dagen før klassen skal på ekskursjon. Du kan også registrere variasjoner over noen timer.

Det er aktuelt å registrere variasjoner i temperatur, pH, oksygenmengde og saltholdighet – alt avhengig av hvilket dataloggingsutstyr skolen har. Det er viktig å teste utstyret på forhånd og gjøre seg kjent med dataloggerens innstillinger og bruk. Pass også på at elektrodene er riktig kalibrert.

Før du starter registreringen, lager du hypoteser om hvordan du tror variasjonene i de parametrene du tester, vil være i løpet av testperioden.

Når loggingen er ferdig, lastes dataene ned til en datamaskin og behandles videre derfra.

Til ekskursjonsrapporten

Fortell hvilke parametre du valgte å overvåke i fjærepytten, og begrunn hvorfor du valgte disse. Lag grafer med tilhørende verditabeller for dataene du har registrert. Studer variasjonene, og kommenter disse. Stemte hypotesene dine? Var variasjonene slik du forventet? Hva kan være årsaken til variasjonene? Presenter resultatene og vurderingene dine for klassen.

Beskrivelse av fjærepytten og undersøkelse av livet her

Start med å anslå hvor stor fjærepytten er, hvor mye vann den inneholder, og hvordan pytten ser ut.

Beskriv form, beliggenhet, og anslå eller mål hvor dyp pytten er. Kan du observere noe som kan indikere hvor lenge vannet har stått i pytten? Fyll en målesylinder eller et begerglass med vann, og beskriv hvordan det ser ut på farge, og hvordan det lukter. Beskriv hvilke alger og dyr du kan se med det blotte øye. Ta bilder. Mål eller beregn hvor langt fra og høyt over havet pytten ligger. Lag en skisse. Husk å notere alle observasjoner.

Fortsett med å bruke en finmasket håv og fang smådyr i pytten. Legg dyrene i en plastbakke med vann fra pytten. Registrer og noter hvor mange ulike dyr du fant, og prøv å bestemme noen (du vil sannsynligvis finne flest krepsdyr). Ta bilder.

Til ekskursjonsrapporten

  • Lag en skisse, og sett denne sammen med bilder som viser hvordan fjærepytten ser ut, og hvor den ligger i forhold til havet.
  • Si noe om hvor høye bølger det må være for at vannet i pytten skal fylles på eller skiftes ut. Hvor ofte tror du dette skjer? Vil pytten ofte tørke helt ut?
  • Renskriv observasjonene dine, og sett disse inn i rapporten.
  • Lag en liste over dyr og alger i fjærepytten.
  • Forsøk å sette opp et næringsnett for pytten – hvem spiser hvem i dette lille økosystemet?
  • Hvordan må organismene som lever her, være tilpasset for å overleve i de varierende miljøforholdene?
  • Sammenhold dine observasjoner med resultatene fra dataloggingen ovenfor.
Oppgaver

Fordypningsstoff for