Fagstoff

Oppgave: Skap i eget design

Publisert: 21.06.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

I mars 2010 besøkte vi igjen Skedsmo vgs. Denne gangen møtte vi elever fra design og håndverk på snekkerverkstedet, der faglærer Hans Eggen hadde gitt dem følgende oppgave:

Lag et skap etter eget design. Til hjelp for elevene stod det en arbeidsrekkefølge i sju punkter på tavla:

1. Ta ut materialer (18 millimeter furu limtreplate).

2. Grovkapp delene (bredden er ferdig).

3. Reinkapp en ende, justerkapp den andre enden. (Viktig: Emnet må ligge godt inntil vinkelanlegget på saga.)

4. "Legge sammen" delene. Merke med trekantmerke.

5. Merke for gradspor. Frese lameller.

6. Frese gradspor på sinkemaskin.

7. Frese gradtapp på sinkemaskin.

Vi fulgte Tonje Arnesen i arbeidet med materialuttaket. Først til justersaga, som brukes til kapping og kløyving. Deretter over til sinkemaskinen for å frese gradspor til hyllene i sideveggen. Til slutt freser hun gradtappene i den samme maskinen. Legg merke til hvor støtt Tonje står, på ei spesiell matte som skal hindre at hun sklir. Hun bruker også øreklokker for å verne hørselen mot støyen fra maskinen. Og så knytter hun opp håret for at det ikke skal komme borti maskinens roterende deler. Alt sammen viktige HMS-tiltak!

Tonje Arnesen,Carina Kleven og Victoria Nicoline Osvik fra Lillestrøm vgs
Opphavsmann: NRK

 

Tilbake i snekkerverkstedet monterer Tonje sammen hyllene til skapet sitt. Carina Kleven hvordan hun beiser sitt skap med vannbasert beis. Og Victoria Nicoline Osvik viser oss et skap som er sammenføyd med lamello-teknikk, eller "kjeks", som er det populære faguttrykket som brukes til daglig. Sentrumstapper og lamello er de mest brukte sammenføyningsteknikkene som brukes på moderne snekkerverksteder i dag. Det har med tida en bruker på å lage et møbel innenfor en fornuftig pris og kvalitetskravet som ligger i faget. Hun viser oss også et foret skrin som er laget med samme sammenføyningsteknikk.

Et skap og et skrin er altså de to oppgavene elevene ved design- og håndverk Vg1 får de ukene de jobber med trearbeid ved Skedsmo vgs. Vi har fått lov til å sitere fra dokumentasjonsmappa til Renate I. Iddmark, som viser hvordan hun har utført disse to oppgavene.

 

Arbeidsbeskrivelse skap

1. Skrive kapplister. Sette mål på enkeltdeler, bredde/lengde og dybde på skapdører, rygg og vegger.

2. Kløyve furuplater. Skjære ut materialene på langs med sirkelsaga.

3. Kappe furuplater.

4. Trekantmerke. Etter at jeg hadde skåret ut materialene mine, satte jeg dem som skulle være mot hverandre og tegnet med blyant på den sida som skulle være framsida.

5. Frese lamelloer. Jeg freste inn lamello-"hull" i toppen, på begge sider av delene og bunnen med lamello-maskinen for å lage spor for å få delene til å sitte best mulig sammen når jeg skulle lime dem sammen.

6. Pusse innsider. Jeg pusset først med 100-kornig sandpapir, og så med 150-kornig sandpapir for å få en glatt overflate. Hvis vi ikke pusser godt, er det fare for å få flis. Dette unngår en mest sannsynlig dersom en pusser godt nok.

7. Lime skrog med pvac-lim. Da endelig pussingen av delene var gjort, var det å sette selve skapet sammen. Det første jeg gjorde var å legge lamelloer ("kjeks"), som jeg hadde laget på lamello-maskinen, i hullene. Bare på de sidene som skulle mot hverandre, selvfølgelig! Deretter satte jeg delene sammen. Da jeg fant ut at det gikk, (som jeg selvfølgelig visste fra før av), tok jeg delene fra hverandre igjen og tok ut "kjeksene". Deretter puttet jeg litt pvac-lim (trelim) ned i alle hullene og puttet "kjeksene" tilbake igjen. Så ventet jeg i om lag en time på at limet skulle tørke helt.

8. Pusse skrog utvendig. Da skapet hadde tørket, tok jeg og pusset det igjen, denne gang på utsiden. Først med 100-kornig, deretter med 150-kornig.

9. Rett front. For å rette fronten, slik at delene går kant-i-kant, tok jeg pussepapiret i hjørnene og pusset litt hardt for å få dem like.

10. Skjære ut dør og pusse begge sider. Jeg skar ut døra ved hjelp av sirkelsaga.

11. Brekk alle kanter. Jeg brakk løst ned alle kantene på skapet med sandpapir, 150-korning, for at skapet ikke skulle ha så vonde og skarpe kanter.

12. Kappe til rygg i 5 millimeter kryssfinér og pusse ryggens innside. Etter å ha funnet igjen målene som stod på kapplista, satte vi de riktige målene på sirkelsaga, fordi den hadde en sånn målesak. Så kappet vi til ryggplata.

13. Bore hull i rygg og montere. Jeg lagde hull i ryggen ved hjelp av søyleboremaskinen. Dette gjorde jeg for at det skulle bli enklere å sette på ryggen seinere.

14. Overflatebehandle. Jeg beiset skapet med "nr. 88 kirsebær" med svamp over det hele, også rygg og dører. Etter at dette hadde tørket, strøk jeg over med pensel silkematt trestjerners klarlakk. Dette måtte også tørke. Da lakken hadde tørket skikkelig, pusset jeg forsiktig med 320-kornet sandpapir for å få en glatt overflate. Til slutt lakket jeg en gang til.

15. Montere knott på dør. Først måtte jeg finne ut hva slags knotter jeg skulle bruke. Min første ide var å bruke to kvister som knotter, men så funket det ikke å bøye dem nok, og dermed måtte jeg lete etter en annen type knotter. Jeg endte opp med to ganske enkle knotter.

16. Montere hengsel. Først målte jeg opp hvor langt pianohengsel jeg trengte med tommestokk. Det gjorde jeg ved å måle på de to sidene hengslene skulle sitte. Deretter brukte jeg tang for å klippe av riktig lengde. Før jeg skrudde hengslene på, tok jeg en syl for å lage "hjelpehull", slik at jeg kunne være sikker på at hengslene ble skrudd fast på riktig sted. Deretter tok jeg en stjerneskrutrekker og festet hengslene.

17. Skru på opphengbeslag. For å skru på opphengbeslag fant jeg først ut hvor det var lurest å sette den, ca. 2 cm under hylla. Jeg fant så fram til skruer og drill for å skru den fast.

 

Arbeidsbeskrivelse skrin

1. Lime ramme (bruk jigg). Jeg startet med å ta bunn, topp og sidevegger som var ferdig skåret på forhånd, og limte dem sammen med pvac-lim (trelim). Jeg tok sideveggene først, og brukte en jigg for å få dem rette.

2. Pusse ramme rett. For å pusse ramma rett, brukte jeg sandpapir. Jeg festet to remser sandpapir ved siden av hverandre ut over bordet, for så å pusse.

3. Lime topp og bunn. Deretter limte jeg på bunn og topp med pvac-lim, så både bunnen og toppen stakk ut like mye på alle kanter.

4. Skjære av omkant. Da jeg hadde limt på bunn og topp, måtte jeg bruke justersag for å skjære vekk det som lå utenfor selve skrinet.

5. Pusse skrin på kantpusser. Da jeg skulle pusse sideveggene, gikk jeg bort til kantpussermaskinen. Da trengte jeg bare å pusse et minutt eller mindre på hver side før det ble en jevn og fin overflate.

6. Skjære ut finér. For å skjære ut finéren tegnet jeg opp og målte 1 cm mer enn selve skrinet på alle deler. Lokket: 260 millimeter langt og 190 millimeter bredt. Langside X 2: lengde 260 millimeter og høyde 90 millimeter. Kortside: lengde 190 millimeter og 80 millimeter høyde. Jeg brukte tapetkniv og en stållinjal for skjære finéren i riktig størrelse. Etter at jeg hadde limt på finéren, lå den utenfor skrinet, og dermed måtte jeg bruke tapetkniven helt inntil skrinet for å få det jevnt med selve skrinet.

7. Lime på finér. Da jeg var kommet så langt at jeg skulle lime på finéren, tok jeg først spray-lim på de to lengste sidene (overfor hverandre). Da jeg hadde lagt finéren på, tok jeg en finérhammer over hver side for å glatte ut overflaten. Det samme gjorde jeg når jeg hadde limt finéren på de to korteste sidene pluss lokket.

8. Pusse og overflatebehandle. Jeg pusset lett med 100-kornig, 150-kornig og 320-kornig sandpapir. Jeg skulle egentlig legge intarsia oppå lokket, men jeg valgte å ikke gjøre det, siden jeg syntes det var fint sånn som det var. Hvis jeg fikser noe mer på det, risikerer jeg bare at det blir helt mislykka, tenkte jeg.

9. Dele skrin på bordfres. Da var det lokkets tur. Lokket skar vi ut ved hjelp av bordfres. Siden vi måtte ta hensyn til hengslet, ble det ca. 2 cm høyt. Aller først skar vi bare omrisset av der vi skulle skjære. Så skar vi gjennom det hele. Da vi hadde skåret alle sider utenom den siste, puttet vi i tynne lister som vi presset litt inn. Hadde vi ikke gjort det, kunne lokket ha falt ned, og blitt skåret feil. Så pusset jeg med 150-kornig sandpapir på kantene der jeg hadde skåret av lokket.

10. Stoff. Da jeg skulle feste stoffet, brukte jeg først papp som jeg hadde skåret ut til hver enkelt del pluss lokket. Aller først la jeg ned stoffet som jeg på forhånd hadde klippet til slik at det var ca. 1 cm større enn pappen. Deretter tok jeg tekstillim på kantene på hele pappen og festet stoffet til pappen ved å dra litt i stoffet slik at det skulle sitte stramt.

11. Lakkere - pusse - lakkere - pusse - lakkere. Da jeg skulle lakkere skrinet, spraylakkerte jeg. Jeg slo inn fire spiker i ei plate slik at skrinet kunne ligge oppå dem mens jeg lakkerte. Jeg gjorde det samme både med selve skrinet og lokket. Etter at jeg hadde lakkert en gang, måtte jeg til pers med lett, fin puss igjen med 320-kornig sandpapir. Jeg gjentok denne prosessen tre ganger, men uten å pusse etter å ha lakkert den tredje gangen.

12. Lime stoffet på skrinet. Da jeg skulle lime på stoffet til skrinet, tok jeg kontaktlim på baksiden av stoffet og på alle sideveggene og bunn og lokk i skrinet. Siden jeg brukte kontaktlim, ventet jeg til det var nesten helt tørt før jeg la det på.

13. Montere lås og hengsler. Da jeg skulle montere lås og hengsler, tok jeg tommestokken og merka opp der jeg ville ha det. Så holdt jeg lås og hengsler, en ting av gangen, på plass der de skulle være, og stakk en syl i hullet som er på låsen og hengslene, slik at det skulle bli enklere å få spikret spikrene inn på riktig plass.

 

Egenvurdering

Målet med denne perioden var å lage to ting: skap og skrin. Jeg har klart å lage ferdig begge tingene, selv om jeg var igjen og fiksa det aller siste en liten stund. Jeg har lært hvordan man lager skap og skrin. Dette syns jeg ikke var så fryktelig vanskelig, selv om jeg noen ganger stod der uten å vite hva jeg skulle gjøre. Jeg lærte også hva de forskjellige maskinene vi brukte het, og hvordan vi brukte dem. Jeg lærte også hvordan vi la finér utenpå. Nå kan jeg faktisk se blant annet både hvordan kommoden jeg har hjemme og andre ting i tre er laget. Det mest interessante for meg i denne perioden var likevel at jeg fikk jobbe veldig selvstendig uten at noen hang over meg, men likevel få hjelp når det trengtes. Og at vi fikk lov til å bruke maskinene når vi skulle skjære ut det vi skulle.

Takk til Renate for en grundig dokumentasjon!