Fagstoff

Pianostemming og pianoteknikk hos Rud vgs

Publisert: 30.08.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

I mars 2010 dro vi til Rud vgs i Bærum. Her, like utenfor Sandvika, ligger landets eneste linje for utdanning av pianostemmere. Vi møtte faglærer Tore Leinebø, som selv i sin tid fikk sin utdanning ved Rud vgs, og Øystein Røisi, som i dag går i sitt andre år på pianostemmer- og -teknikklinja som eneste elev.

Og her merker vi umiddelbart at vi er havnet midt i en stillingskrig mellom Akershus fylkeskommune og Kunnskapsdepartementet. Rud vgs har søkt om at pianostemmer- og pianoteknikk-linja skal få landslinjestatus. Dette betyr at Kunnskapsdepartementet tar en vesentlig større del av kostnadene til opplæringa. Akershus fylkeskommune sier den vil legge ned linja om den ikke blir landslinje. Departementet begrunner avslaget på søknaden med at de rett og slett ikke har penger til å etablere flere landslinjer.

Med det store antall pianoer i norske hjem, og ikke minst stadig flere konsertflygler i norske konserthus, er det åpenbart behov for denne utdanningen. Flere aktive musikere har tatt til orde for at utdanningstilbudet på Rud må reddes. Pianisten Tor Einar Bekken skriver i Dagbladet: "Det er i dag rundt sytti pianostemmere i Norge, de aller fleste lokalisert i større byer. I distriktene er det etter hvert skrikende mangel på kvalifiserte pianostemmere, noe som medfører at mange pianister driver provisorisk nødhjelpsstemming av instrumentene før konserter, eller har med digitalpianoer som ikke trenger stemming. Dette er en uholdbar og fornedrende situasjon for musikere som har brukt store deler av sitt liv til å lære seg å beherske et av vår kulturs viktigste musikkinstrumenter. Pianoet slik vi kjenner det i dag er over to hundre år gammelt, og har inspirert musikere fra Brahms til Keith Jarrett. Instrumentet inneholder flere tusen deler, noe som burde gjøre det innlysende at det trengs godt skolerte fagfolk til vedlikehold og reparasjon." Også Ketil Bjørnstad uttaler seg kritisk om departementets avslag: "Både internasjonalt og i Norge er pianobransjen i stor vekst, og pianostemmeren er et viktig mellomledd mellom fabrikk, forhandler og utøver. Hvis vi mister nyrekrutteringen til yrket, vil det merkes for hele fagmiljøet. Jeg frykter fremtiden hvis vedtaket blir stående," sier Bjørnstad til ABC Nyheter.

Men tilbake til Leinebø og Røisi. Når vi kommer på besøk, sitter de ved en modell som Øystein har laget og går gjennom funksjonen til de forskjellige delene. Som vi ser av figuren på bildet, "Snitt av pianomekanikk" består denne av hele 20 ulike deler: 1. Klaviaturbunn, 2. Styrestiftbjelke, 3. Midtbjelke, 4. Heltonetangent, 5. Tangentbelegg, 6. Klaviaturbakke, 7. Pilot, 8. Heveledd, 9. Spillerkapsel, 10 Heveleddkapsel, 11. Spiller, 12. Mekanikkbjelke, 13. Hammernett, 14. Hammer, 15. Demper, 16. Hammerfallslist, 17. Fanger, 18. Demperarm, 19. Kontrafanger og 20. Demperstopplist.

 

Lærer Tore Leinebø og elev Øistein Røisi viser fram en pianomodell
Opphavsmann: NRK

Vi fikk med oss ei "reguleringsliste for flygel" da vi gikk, bare for å understreke hvor grundig prosessen med å stemme et slikt instrument er:

1. Etterskru alle skruer i klaviaturramme, mekanikk, dempersystem og pedalsystem. Med kontroll av mekanikkbjelkenes pedalsystem. Sjekke om festeskruer er løse.

2. Juster spillere sideveis. En spiller er selve utløserhammeren i flygelmekanikken. Vi justerer ved å banke løst med hammer ovenifra.

3. Juster spillere mot hammerrull. Baksiden av spiller skal gå parallelt med hammerrullen.

4. Juster repetisjonsarmens høyde over spillertoppen. Spillertoppen skal være 0,2 millimeter under repetisjonsarmen.

5. Innpass klaviaturramme.

6. Fell klaviatur og bytt foringer dersom det er nødvendig. Dette gjøres dersom foringene er slitte, eller om det er for trangt.

7. Spas tangenter. Sjekk at det er jevne mellomrom mellom tangentene.

8. Prøveinnstill hammeravstand, avnikk, utløsning, tangentenes høyde og dybde, avspark, halvgang, fanging og ettertrykk. C og C# - hammeravstand skal være 45 - 47 millimeter. Avnikk betyr at hammeren skal falle 1 - 2 millimeter fra strengen når man trykker løst på tangenten. Halvgang betyr at demper skal løfte seg når hammeren har gått halve avstanden.

9. Gradlegg tangentene. Til dette bruker vi små vekter.

10. Juster hammergangen (skjeving) og kontroller aksestifter. Vi justerer hammerkapsel enten ved å legge på papir eller brenne hammerstilkene om de er forvridde.
11. Rett (brenn) hammerstilkene.

12. Rett hammere mot kor. Reguler ytterst i hver ende av hvert parti.

13. Rett inn heveledd. De tre berøringsleddene er heveleddsunderdel, utløserknott og hammerrulle. Vi kan justere med papir under heveleddskapsel.

14. Juster hammeravstanden (høyden) og hammerfallslisten. Hammeravstanden justeres ved å skru på piloten. Når dette gjøres, skal hammerstilk ikke hvile.

15. Juster avnikk. Sjekk utløserknotten først. Deretter at avnikk ikke er for høy.

16. Juster utløsning. (Avnikk.)

17. Juster spilledybde. Reguler først de hvite tangentene, deretter kjenn individuelt på de svarte, som skal ligge en 50-ørings høyde over de hvite. De skal kjennes likt.

18. Juster ettertrykk og etterjuster avnikk.

19. Rett inn fangere. Vi foretar spasing, det vil si sjekker at fangere ligger parallelt og rett i forhold til hammerhode.

20. Juster fanging. Det er viktig at alle fanger likt. Når den fanger, skal hammeren være 15 - 16 - 17 millimeter fra strengen. (Dette avhenger litt av hvor hardt man slår på tangentene.)

21. Tilpass og monter klaviaturtopplist. Klaviaturtopplist skal være et par millimeter over klaviaturet.

22. Juster repetisjonsfjærer (avspark). Hammeren skal sprette tilbake saktere og saktere nedover i bassen.

23. Monter demperopplist. Demperen skal stoppe etter 2 millimeter.

24. Monter dempere og juster demperløft. Alle dempere skal løfte likt; ikke for tidlig, ikke skjevt.

25. Juster dempertopplist.

26. Juster halvgang.

27. Juster venstre pedalfunksjon.

28. Juster sostenutofunksjon. Sostenuto betyr tilbakeholdt, og de fleste klaverinstrumenter har en pedal for dette.

29. Juster spillevekt. Det legges 50 gram på tangenten, som skal gå sakte ned.

30. Sluttkontroll.

 

bilde av de forskjellige delene i et flygelSnittbilde flygelmekanikk
Opphavsmann: NRK

Som du skjønner, bruker pianostemmere en lang rekke uttrykk i sitt arbeid som vi andre ikke kjenner betydningen av. Dette førte til at en kreativ elev på pianostemmer og -teknikklinja i 2002 laget en "Pianostemmernes interne sommer-x-ord". Vi har fått lov til å bringe kryssordet ut til et større publikum her. Vi kan vel hjelpe dere så mye i gang at vi forteller at tre av de sentrale pianodelene det spørres etter er "KLAVIATURBELEGG", "MEKANIKKSTØTTEBOLT" og "KASJMIRFILTFORINGER"!

You are missing some Flash content that should appear here! Perhaps your browser cannot display it, or maybe it did not initialise correctly. Download player
Pianostemmernes kryssord, utformet av en tidligere elev ved Rud vgs
Opphavsmann: Amendor AS
Relatert innhold