Fagstoff

Demokrati, rettsstat og menneskerettigheter

Publisert: 08.06.2010, Oppdatert: 09.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

jente på skole i Irak. Foto.  

Menneskerettserklæringen har en vel 200 år lang historie. Rettsstaten kan vi spore tilbake til Romerriket, mens demokrati som styreform har sitt utgangspunkt i antikkens Hellas. Likevel er dette begreper som er knyttet nært sammen i et moderne samfunn.

Verken menneskerettigheter eller demokrati er en selvfølge, men både FN og EU understreker hvor viktig det er å se menneskerettighetene som noe universelt, og som sentrale elementer i demokratisering og utvikling. I stabile demokratier har man et rettssystem som fungerer til befolkningens beste, og innbyggerne er selv med på å påvirke styret av landet gjennom bruk av stemmeretten.

Norge er en rettsstat hvor staten blir styrt etter lover og regler. I en rettsstat kan ingen dømmes uten at dommen er forankret i gjeldende lov. Det grunnleggende prinsippet i rettsstaten er likhet for loven. Rettssystemet skal behandle alle likt.

Emnet skal både se på utfordringer for demokratiet og sammenhengen mellom styreform, rettsstat og menneskerettigheter.