Fagstoff

På skogdypet

Publisert: 14.10.2009, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Lytt til teksten:

 

 

 

På skogbunnen

du har akkurat tvunget meg til å si kors på halsen
og vi holder hender for andre gang
skoa synker i en blanding av slaps og søle
noen roper til oss fra lysninga
men vi fortsetter innover
under et stadig tettere tak som dufter og kvitrer
og der hvor bakken går over til tørr skogbunn
tar vi skoa av og vrenger sokkene
du har søle i trynet, sier jeg
og stryker deg over panna med ei sølete hånd
du løper etter meg
når du tar meg igjen
sier jeg bare at jeg lider sårt av astma
du er ikke akkurat noen drømmeprins sier du
for du har både briller og astma og fregner
men du har jo også fregner sier jeg
og jeg har ikke astma likevel
så dytter jeg deg unna og løper videre
det stikker under føttene
jeg snubler i ei rot
og synker ned på skogbunnen
rasper kinnet mot barken
begynner å blø på tungespissen
du kaster deg ned ved siden av meg
og sier gjorde det vondt
jeg svarer ikke, vi holder hender for tredje gang
så hører jeg at ingen roper lenger
jeg ser på deg og tviler litt på om jeg synes du er pen
og jeg drar buksebeinet ditt opp over kneet
kiler deg over leggen med ei kongle
der hvor de lyse fregnene sitter
ei lysstripe faller nesten i håret ditt
men du bøyer deg unna, mot meg
men jeg lar meg ikke kysse
for jeg vil at du skal lengte litt til
man skal leite lenge før man finner
det som virkelig er verdt å leite lenge etter

 

Relatert innhold

Generelt