Oppgave: Felt

Plankton

Publisert: 27.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Marint-plankton-8

Plankton er små organismer som lever i vann, og som driver med vannstrømmen. Det finnes dyreplankton og planteplankton, og alle disse planktonorganismene er viktig føde for andre organismer både i havet og i ferskvann. Planteplankton i havet er dessuten jordas viktigste produsenter av oksygen.

Til denne feltoppgaven trenger du:


 

  • planktonhåv
  • eventuelt båt
  • planktonsiler (silsett)
  • plastbakker/plastflasker
  • spruteflaske med vann
  • bestemmelseslitteratur eller bestemmelsesduk

 

Rødåte. Foto.Harpacticoid copepod. 

Copepoder er mikroskopiske krepsdyr som er blant de hyppigste zooplanktonorganismene hos oss. Her ser du et par der det største individet er cirka 1 mm langt.

 

Mikroskopbilete av plankton. Foto.Dinoflagellat (Ceratium sp.), cirka 0,1mm lang. 

 

 

Planteplankton. Foto.Alger i slekten Halosphaera hører til de største artene av planteplankton.  

Cellene på bildet er cirka 0,2 mm i diameter. Disse algene kan forekomme tidlig om våren og farge vannet langs strandkanten intenst grønt.

 

Larve av slangestjerne. Foto.Mange organismer har planktoniske larvestadier. Her ser vi en larve av slangestjerne som er omtrent 0,5 mm i tverrmål. 

 

 

Cladocera. Foto.Cladocera. 

Cladocerer er en gruppe krepsdyr som er vanlige i marine planktonprøver. Bildet viser en art i slekten Evadne som er cirka 0,7 mm lang.

 

 

Plankton i nærbilde. Foto.Dinoflaggellater.  

 

Her ser du resultatet av planktoninnsamlingen som er vist på bildene i hovedspalten. Bildet viser to slekter med planteplankton, nemlig dinoflagellatene Ceratium sp. (gul med tydelige "horn", ca. 0,1 mm tvers over) og Protoperidinium sp. (med røde flekker, ca. 0,05 mm i diameter). Bildet er tatt fra planktonprøven som vises på bildet nederst i hovedspalten.

Selv om de fleste planktonorganismer kan svømme eller bevege seg på annen måte, klarer de ikke å overvinne strømninger i vannet og driver derfor ukontrollert av sted med strømmen.

Planktonoppblomstring

Når lyset øker om våren, formerer planteplankton (fytoplankton) seg kraftig, og vannet kan bli misfarget. De mikroskopiske algene gir næring for dyreplankton (zooplankton) som normalt øker i antall noen uker etter at planteplanktonet har nådd sitt maksimum. Både plante- og dyreplankton er svært viktige næringsorganismer for larver av fisk og dyr, fiskeyngel og andre organismer i havet. Uten plankton hadde ikke næringsnettet i havet fungert. Planteplankton i havet er dessuten jordas viktigste produsenter av oksygen.

Vannprøve med mye plankton. Foto.En planktonprøve fra havet sett gjennom mikroskop. På bildet ser du mange små krepsdyr, larver av krepsdyr og encellede alger. 

Innsamling

I denne oppgaven skal du samle inn plankton. Hvor mye plankton som til en hver tid finnes langs kysten vår, avhenger blant annet av årstid og værforhold.

Planktonhåv. Foto.Planktonhåv. 

For å samle inn plankton bruker du en planktonhåv som taues etter en båt. Planktonhåven er laget av svært finmasket nett og har en sil montert foran en liten metallbeholder i den bakre enden. Størrelsen på hullene i silen bestemmer hvor store de minste planktoncellene som samles inn, blir.

Tauet som planktonhåven henger i, bør være minst 20 meter, gjerne enda lengre. Pass på at du fester tauet i båten eller har en dobbe i enden av tauet, slik at du ikke mister håven. Dersom dere ikke bruker båt, kan håven alternativt trekkes over en bukt eller fra en brygge inn mot land. Pass også på at håven taues langsomt og jevnt, helst i områder der vær og vind har presset plankton mot land, slik som inne i en bukt med svak pålandsvind.

Tau håven i 5–10 minutter før den hales opp. Når tauingen er unnagjort, vrenges håven, og silen tømmes (eventuelt skylles) ned i en plastbeholder eller plastbakke. Gjenta innsamlingen flere ganger dersom du ikke får mye plankton i første trekket.

Planktonhåv taues i overflaten. Foto.Planktonhåven taues etter en båt. 

Studer planktonprøvene med lupe. Det kan være lurt å sile prøven gjennom et silsett som sorterer cellene etter størrelsen. Deretter kan prøvene fikseres på sprit slik at de senere kan studeres i klasserommet.

Prøv å identifisere noen av planktonorganismene.

Planteplankton sett gjennom mikroskop. Foto.Fytoplankton (planteplankton). 

Til ekskursjonsrapporten:

Beskriv planktonhåven og metoden dere brukte for å samle inn plankton. Beskriv området dere samlet inn prøver fra, og få med vindretning, vindstyrke og vannfarge. Lag en liste over de planktongruppene dere klarte å identifisere. Kan dere finne ut noe om størrelsen på noen av planktonorganismene? Fortell om plankton som en del av havets næringsnett.

Digitale tips

  • Ta mikroskopbilder med mobiltelefonen! Ved å holde mobiltelefonen, eller et digitalkamera i passende avstand fra okularet på mikroskopet, kan du ta skarpe bilder.
  • For å fiksere avstanden kan du bruke en dorull eller lignende. Prøv deg fram for å finne den riktige avstanden.
  • Noen mobiltelefoner har usb-inngang, som gjør det mulig å vise mikroskopbildene direkte på pc eller kanon. Ta bilde av skjermen og lim inn i rapporten.

 

Planktonprøve. Foto.Når en planktonprøve blir konsentrert, kan den se slik ut. Akkurat denne prøven inneholder mest planteplankton sammensatt av dinoflagellater som er encellede alger. 
Oppgaver

Fordypningsstoff for