Fagstoff

Politikk og demokrati – innledning

Publisert: 05.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut


Leverandør: Senter for nye medier, Høgskolen i Bergen


Har du tenkt over holdningene dine til politiske spørsmål som bompenger for å finansiere veier, private sykehjem eller oljeboring utenfor Lofoten? Kanskje er det helt andre politiske saker du er opptatt av, eller kanskje mener du at politikk er uinteressant, og at du ikke har mulighet til å påvirke saker uansett?

Mange ungdommer er med i politiske partier eller interesseorganisasjoner. Andre påvirker gjennom aksjoner på Facebook. Under Politikk og demokrati skal du får hjelp til å bli bevisst hvordan du kan delta i og påvirke det politiske systemet.

Politikk handler om hvordan samfunnet skal styres og utvikles, og om fordelingen av goder og byrder. Politikerne må prioritere mellom goder og byrder og avgjøre hvordan de skal fordeles og veies opp mot hverandre. Goder kan være utdanning, transport, helsetjenester og støtteordninger som barnetrygd og sykelønn. Byrder er blant annet skatter og avgifter. Prioriteringene gjør de på vegne av oss; de representerer velgernes mening.

De forskjellige politiske partiene har forskjellige holdninger til hva som skal prioriteres. Hvem som sitter i regjering, og hvor stor støtte det partiet eller de partiene har i Stortinget, påvirker hvordan prioriteringene blir. Det er de forskjellige holdningene som gjør at vi får diskusjoner for eksempel om det er skole eller eldreomsorg som skal få mest penger fra budsjettet dette året, om det er jernbanen eller veiene det skal satses på, hvem som skal få skattefordeler, eller hvor mye vi skal gi i støtte til fattige land.

Demokrati som styreform kalles også folkestyre. Vi sier gjerne at i Norge har vi et representativt demokrati. Det avholdes frie valg, og folket får muligheten til å stemme på hvem de ønsker at skal representere deres syn i regjering, på Stortinget og i fylkes- og kommunestyrer. Men hva er et demokrati? Hva er forutsetningene for et demokrati? Og hva kan true demokratiet?

Det er en sammenheng mellom styreform, rettsstat og menneskerettigheter. Men selv om demokrati blir ansett som et gode, blir ikke alle nødvendigvis behandlet og representert like godt med denne styreformen heller, for eksempel minoriteter og urfolk. En persons innflytelse og makt i politiske prosesser kan avhenge av både etnisitet og det vi kaller sosioøkonomiske forhold. Sosioøkonomiske forhold henger blant annet sammen med inntekt og utdanning. Vi skal forklare disse begrepene nærmere og se på hva som påvirker vår makt i systemet.

For mange økonomier, enten det er snakk om bedrifter, regioner eller stater, er økonomisk vekst et mål i seg selv. Privatpersoner ønsker også økonomisk vekst – gjerne for å få bedre levestandard. Men gir bedre og bedre levestandard også en stadig bedre livskvalitet? Og synes vi det er greit når økonomisk vekst går på bekostning av en bærekraftig utvikling, eller bør disse gå hånd i hånd? Det kan være vanskelig å se disse sammenhengene, men her skal vi hjelpe deg på vei til en forståelse.

Kompetansemål

Mål for opplæring er at eleven skal kunne:

  • utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad
  • gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet, mellom anna representasjon frå urfolk og minoritetar
  • diskutere korleis makt og innverknad kan variere på grunnlag av etnisitet og sosioøkonomiske forhold
  • diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar
  • gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet
  • analysere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg
  • gjere greie for sentrale kjenneteikn ved den økonomiske politikken i Noreg
  • diskutere hovudprinsippa for den norske velferdsstaten og dei utfordringane han står overfor
  • diskutere omgrepa økonomisk vekst, levestandard, livskvalitet og berekraftig utvikling og forholdet mellom dei