Politikk og demokrati – innledning

Har du tenkt over holdningene dine til politiske spørsmål som bompenger for å finansiere veier, private sykehjem eller oljeboring utenfor Lofoten? Kanskje er det helt andre politiske saker du er opptatt av, eller kanskje mener du at politikk er uinteressant, og at du ikke har mulighet til å påvirke saker uansett?

Mange ungdommer er med i politiske partier eller interesseorganisasjoner. Andre påvirker gjennom aksjoner på Facebook. Under Politikk og demokrati skal du får hjelp til å bli bevisst hvordan du kan delta i og påvirke det politiske systemet.

Politikk handler om hvordan samfunnet skal styres og utvikles, og om fordelingen av goder og byrder. Politikerne må prioritere mellom goder og byrder og avgjøre hvordan de skal fordeles og veies opp mot hverandre. Goder kan være utdanning, transport, helsetjenester og støtteordninger som barnetrygd og sykelønn. Byrder er blant annet skatter og avgifter. Prioriteringene gjør de på vegne av oss; de representerer velgernes mening.

De forskjellige politiske partiene har forskjellige holdninger til hva som skal prioriteres. Hvem som sitter i regjering, og hvor stor støtte det partiet eller de partiene har i Stortinget, påvirker hvordan prioriteringene blir. Det er de forskjellige holdningene som gjør at vi får diskusjoner for eksempel om det er skole eller eldreomsorg som skal få mest penger fra budsjettet dette året, om det er jernbanen eller veiene det skal satses på, hvem som skal få skattefordeler, eller hvor mye vi skal gi i støtte til fattige land.

Demokrati som styreform kalles også for folkestyre. Vi sier gjerne at i Norge har vi et representativt demokrati. Det avholdes frie valg og folket får muligheten til å stemme på hvem de ønsker skal representere deres syn i regjering, Storting, fylkes- og kommunestyrer. Men hva er et demokrati, hva er forutsetningene for demokrati, og hva kan true demokratiet? Det er en sammenheng mellom styreform, rettsstat og menneskerettigheter. Men selv om demokrati blir ansett som et gode, blir ikke alle nødvendigvis behandlet og representert like godt, som minoriteter og urfolk.

Kompetansemål

Mål for opplæring er at eleven skal kunne

• gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet
• diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar
• gjere greier for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg og drøfte fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar
• identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader
• gjere greie for sentrale kjenneteikn ved norsk økonomisk politikk
• forklare kva som ligg til grunn for velferdsstaten og vurdere utfordringar som velferdsstaten står overfor