Fagstoff

Oversikt over norske kartserier

Publisert: 08.08.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Allerede i oldtiden var det viktig å kunne tegne kart og måle terrenget for å beskrive landets topografi, fastsette grenseforhold eller reise større byggverk. Det eldste kjente kart er funnet i Irak og er fra ca. 3800 år f.Kr. Navigasjonskart ble utviklet som følge av de store oppdagelsesreisene på 1500-tallet.

AmtskartAmtskartene var de første viktige kartene i Norge. Produksjonen startet i 1826 og var i salg helt frem til 1917. Serien ble produsert i målestokk 1:200 000.
Opphavsmann: Statens kartverk
Topografisk kart for GPSDen nåværende landsdekkende kartserien Norge 1 : 50 000 kom på slutten av 1950-tallet og ble fullført i løpet av ca. 30 år.
Opphavsmann: Statens kartverk
Løsmassekart for AndøyaLøsmassekart for Andøya.
Opphavsmann: NGU, Norges geologiske undersøkelse

Systematiske målearbeider for å lage landsomfattende kartverk i Norge kom seint i gang. Det finnes svært få kart fra tiden før Norges Militære Oppmaaling ble opprettet i 1773. De første kartene ble laget for militær anvendelse. Senere ble de sivile formålene dominerende, og Norges Militære Oppmaaling ble omdøpt til Norges Geografiske Oppmåling. I 1986 ble navnet Statens kartverk.

De fleste nasjoner har i dag sørget for landsdekkende kartverk i flere målestokker. Dette er gjort mulig gjennom en teknologisk utvikling som særlig skjøt fart i siste halvdel av det 20. århundre.

De vanligste målestokkene for offentlige kartserier i Norge er
– 1:1 000, tekniske kart
– 1:5 000, økonomiske kartverk
– 1:50 000, topografiske kart
– 1:250 000, topografiske kart

Økonomiske kartverk gir detaljer som for eksempel eiendomsgrenser, bygninger, kraftledninger og vekstforhold. Denne kartserien er viktig når nye veier og byggefelt skal planlegges. Kartserien Norge 1:50 000 egner seg i forbindelse med kommunalt planarbeid da serien beskriver bl.a. samferdsel, bebyggelse, vannsystem/myr og høydekurver. I tillegg produseres det en rekke temakart (spesialkart). Disse er ofte bygd på basiskartene, supplert med temainformasjon. Temakart er kart som fremhever ett eller noen få emner. Eksempler på temakart kan være sysselsetting i ulike næringer, valgresultater, værkart, veiadressekart eller beskrivelse av vegetasjon, bergarter, løsmasser eller dreneringsfelt. Andre detaljrike temakart er orienteringskart, turkart og veikart.

Geografisk informasjon, enten i form av trykte kart eller tegnet i datasystemer, er i dag viktige informasjonssystemer for planleggere, forvaltere, politikere og folk flest. Det er derfor behov for fagfolk til å drive med kartlegging, landmåling og registrering av naturressurser. Oljevirksomheten har også ført til økt etterspørsel av fagfolk innen kart og oppmåling.

Arbeidsplasser innen kart og oppmåling (geodatafag) finnes spredt over hele landet innenfor stat, fylke, kommune og i private firmaer. Innen landmåling består arbeidsoppgavene i å måle inn punkter i marken for overføring til kart ved hjelp av ulike instrumenter fra målebånd til avanserte elektroniske apparater. Landmåleren har viktige oppgaver ved bygging av broer og tunneler og ved måling av tomter og veier. I dag brukes satellittposisjonering (GPS) stadig mer innen landmåling. Satellittsignaler brukes til å beregne nøyaktige posisjoner. Kartkonstruksjon er et annet arbeidsområde i faget.

I dag lages de fleste kartene på grunnlag av flybilder. Overlappende bildepar i et såkalt stereoinstrument gir et tredimensjonalt bilde av terrenget der høydeforskjeller og bygninger kommer klart fram. Metoden kalles fotogrammetri. Nesten all kartkonstruksjon utføres digitalt, dvs. at kartet blir til data i en datamaskin i stedet for streker på et papir. Datainnsamling som skjer ved landmåling og fotogrammetri, må bearbeides for å gjøre kartet lettlest og tiltalende. Disse arbeidsoppgavene utføres av GIS-operatøren, kartografen og karttegneren. GIS-operatøren betjener et databasert informasjonssystem og redigerer og strukturerer data som skal inn i systemet.

Relatert innhold

Generelt