Observasjon og tiltak for god søvn
Som helsefagarbeider observerer du om brukeren er opplagt på dagtid. På institusjon har du også mulighet til å observere brukerens søvn og ulike faktorer som har betydning for hvordan brukeren sover om natten.
Du må reagere på symptomer som kan ha sammenheng med dårlig søvn, og innlede samtale med brukeren omkring dette temaet. Brukeren vet ofte selv hva som må til for at han skal kunne sove godt. I tillegg vil det være din oppgave å informere, gi konkrete forslag og legge til rette for god søvn. Langvarige og alvorlige søvnproblemer må tas opp med lege.
Insomni
Ved insomni har brukeren problemer med å sovne på kvelden eller har problemer med å sovne igjen etter nattlige oppvåkninger.
De vanligste årsakene til insomni er sykdom og psykososiale vansker. Stress og personlige problemer er svært vanlige årsaker til insomni. Ved sykdom kan kroppslige ubehag som smerter og kvalme gi søvnproblemer. Angst og bekymring i forbindelse med egen sykdom, søvnproblematikk og helsetilstand generelt kan også gi søvnløse netter.
Det å bli innlagt på sykehus eller institusjon kan i seg selv medføre søvnproblemer. Det kan være vanskelig å sove på et nytt sted i fremmed seng og med ukjente lyder. Særlig det å skulle dele rom med andre kan medføre problemer. Støy og uro fra medpasienter, kiming fra ringesnorer og nattlig tilsyn fra pleiere er forstyrrende. Endring av kveldsrutiner, annen temperatur og belysning i rommet hemmer også innsovningen.
Insomni kan også skyldes dårlig søvnhygiene. Søvnhygiene handler om søvnfremmende tiltak som den enkelte gjør selv. Liten aktivitet med for mye søvn og hvile på dagtid hemmer nattesøvnen. Det samme gjør dårlig kosthold og inntak av kaffe, te og cola før leggetid.
Hypersomni
Hypersomni innebærer behov for å sove mere enn vanlig over tid. Hypersomni kan være et symptom på sykdom eller skyldes for eksempel bivirkning av medisiner.
Snorking og søvnapné kan føre til hypersomni. Snorking skyldes trange forhold i de øvre luftveiene. Søvnen forstyrres av at brukeren gjentatte ganger i løpet av natten våkner av snorkingen.
Søvnapné er en tilstand som gir pustestans en eller flere ganger i løpet av natten. Søvnapné kan oppstå sammen med eller uten snorking. Årsakene er mange, men overvekt er den største faktoren som gir økt risiko før søvnapné. Søvnen forstyrres av at brukeren våkner med kvelningsfornemmelser, mareritt og svettetokter.
Døgnrytmeforstyrrelser
Ved døgnrytmeforstyrrelser er det et misforhold mellom kroppens døgnrytme og samfunnets forventninger om når man skal være våken, og når man skal sove.
Spesielt ungdom kan ha forsinket søvnfasesyndrom, med innsovningsvansker og store problemer med å stå opp på morgenen.
En del eldre mennesker har for tidlig søvnfasesyndrom, med økt tretthet om ettermiddagen og oppvåkning i 4–5-tiden om morgenen.
Døgnrytmeforstyrrelser kan også oppstå som følge av skiftarbeid og reise over tidssoner.
Konsekvenser av for lite søvn
Kortvarige søvnproblemer er vanligvis ikke farlig, men svært langvarige søvnproblemer kan ramme hele livssituasjonen og gi store konsekvenser for både fysisk og psykisk helse.
Søvnproblemer fører til tretthet, hodepine, nedsatt konsentrasjon, nedsatt yteevne og humørsvingninger. Immunforsvaret svekkes, og over lengre tid kan søvnproblemer i tillegg gi generell mistrivsel, depresjon, utmattelse og synsforstyrrelser. Det er i tillegg økt risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer, diabetes og overvekt.
Medikamentell behandling av søvnvansker
Noen brukere kan i perioder ha behov for å sovne.
Slike medikamenter er effektive ved kortvarige søvnproblemer, men skal ikke brukes over lengre tid. Virkningen av slike medikamenter avtar gradvis, og de har flere bivirkninger. Blant annet er det lett å bli avhengig av sovemedikamenter.
Ved langtidsbruk vil det normale søvnmønsteret forstyrres og søvnkvaliteten bli dårligere. Brukeren vil plages av trøtthet og konsentrasjonsvansker på dagtid.